Nettverdenen -

[Hoppetaujenta]

Denne nettverdenen er et slitsomt sted. Det er mange forum/steder og det blir mye å oppdatere seg på hele tiden. Mange mennesker som profilene skal undersøkes på...et evig jag etter nye mennesker, eller nyheter, eller hva det nå er man søker.

Har man venner så har man kontakt med dem uansett, men hva er poenget med å legge til komplett fremmede som "venner" ? Må man bevise at man er i vinden og er umåtelig populær ? Er det redselen for å muligens kunne gå glipp av noe ? Er det trangen til å flørte som er så sterk ? Eller er det noe annet ?

Etterhvert så blir alt dette negativt, syns jeg.

Man har en kunstig måte å titte inn i fremmede menneskers liv på, som man aldri hadde hatt uten alle profilene. Og folk legger villig ut om seg og sitt. Så mange nære og ganske intime opplysninger på nett, så hvem som helst kan se... Har man en så stor trang til å bli sett/se på andre mennesker mens man selv er usynlig ? Er vi egentlig en kjempegjeng med kikkere ? Tenker man på hva man gjør, eller blir det hele veldig ufarlig siden man sitter trygt i sin stue, bak sin maskin ? Hadde man gjort alt dette, ansikt til ansikt med fremmede på gata ? Jeg tror ikke det. Normale grenser flyttes fort.

Det virker tomt på meg, å måtte sjekke "nettet" hver morgen, som det første man gjør når man står opp. MÅ se om det har skjedd noe nytt siden i natt (og det ble sent i natt også, ja...) Man MÅ innom alle sine "venner" og se hvem DE er venner med igjen, pløye seg igjennom nye profiler/folks personlige bilder/finne ut hvor de har skrevet i løpet av natta/evt. hvem de har lagt til som nye venner osv... Det er ren overvåkning i mine øyne. Og jeg liker det ikke.

Nå forventer jeg en liten storm som syns det er SÅ fint med sånne steder (og det kan det helt sikkert være) og at jeg er ei surmaga høne. Det er ikke det jeg vil til livs: Jeg snakker om den andre måten å bruke nettet på. Den som blir negativ og som ikke gir god kvalitet til menneskers liv.

For eksempel: to mennesker har funnet hverandre på nett, fryd og gammen, men den ene fortsetter sine tilvendte surfevandringer og flørtende "på kanten" sjekke-tone med dem som var der fra før av. (av det motsatte, single kjønn) Dette blir det ikke god stemning av i heimen... Jeg kjenner en nær nabo (gift og har unge), som gjør akkurat dette. Han fortsetter "den fortrolige praten" på msn, som før, med damer som ikke er hans kone...og hun er sint og sjalu. Dette er da ikke sånn det skal være.

(Msn og web-cam-fristelsene kan fort bli guffent for en eller annen involvert part)

Nettet er massivt...og det er kommet for å bli. Jeg ønsker debatt rundt bruken og en holdningsendring hos dem som trenger det mest. Godtar vi hva som helst, fordi "alle" gjør det, og man ikke vil virke snerpete og sær ? Ikke jeg. Ordet er fritt.

Endret 8. mai 2007 av Margareth

[Gjest Jytte]

Det er mye interessant i det du skriver. Jeg tror det er en trang til å vise seg fram, få en oppmerksomhet rundt egen person som man ikke får til daglig. Mulig jeg tar feil - for det er bare antagelser.

Tenker også på de som skriver personlige blogger som publiseres for alle interesserte ..

-Hvorfor gjør man det?

-Hvorfor lar man fremmede få fullt innsyn i eget liv?

-Hva er interessant med å få all mulig informasjon om andre mennesker som man egentlig ikke kjenner i det hele tatt?

[Badlands]

Og eg for min del skjønner ikkje det med at alt absolutt skal vere så privat. Det er jo ikkje noko problem å finne ut ting om folk uansett, eg pratar med nye folk på byen kvar gong eg går ut, og vi fortel kvarandre om kva vi driv på med, alle naboane mine veit kven eg er, og navnet mitt står på ringeklokka på huset der eg bur, telefonnummeret mitt er i telefonkatalogen.

Driver ikkje med noko som eg må halde skjult for nokon.

Men eg skjøner det med ulempen som kan vere med å møte folk på nettet - og innleie eit forhald. Det er som å møte ein fyr på stampuben hans, og så når ein har blitt saman, så byrjar man å klage på at fyren heng for mykje på puben

Endret 8. mai 2007 av Badlands

[Gjest Luci]

Denne nettverdenen er et slitsomt sted. Det er mange forum/steder og det blir mye å oppdatere seg på hele tiden. Mange mennesker som profilene skal undersøkes på...et evig jag etter nye mennesker, eller nyheter, eller hva det nå er man søker.

Har man venner så har man kontakt med dem uansett, men hva er poenget med å legge til komplett fremmede som "venner" ? Må man bevise at man er i vinden og er umåtelig populær ? Er det redselen for å muligens kunne gå glipp av noe ? Er det trangen til å flørte som er så sterk ? Eller er det noe annet ?

Etterhvert så blir alt dette negativt, syns jeg.

Man har en kunstig måte å titte inn i fremmede menneskers liv på, som man aldri hadde hatt uten alle profilene. Og folk legger villig ut om seg og sitt. Så mange nære og ganske intime opplysninger på nett, så hvem som helst kan se... Har man en så stor trang til å bli sett/se på andre mennesker mens man selv er usynlig ? Er vi egentlig en kjempegjeng med kikkere ? Tenker man på hva man gjør, eller blir det hele veldig ufarlig siden man sitter trygt i sin stue, bak sin maskin ? Hadde man gjort alt dette, ansikt til ansikt med fremmede på gata ? Jeg tror ikke det. Normale grenser flyttes fort.

Det virker tomt på meg, å måtte sjekke "nettet" hver morgen, som det første man gjør når man står opp. MÅ se om det har skjedd noe nytt siden i natt (og det ble sent i natt også, ja...) Man MÅ innom alle sine "venner" og se hvem DE er venner med igjen, pløye seg igjennom nye profiler/folks personlige bilder/finne ut hvor de har skrevet i løpet av natta/evt. hvem de har lagt til som nye venner osv... Det er ren overvåkning i mine øyne. Og jeg liker det ikke.

Nå forventer jeg en liten storm som syns det er SÅ fint med sånne steder (og det kan det helt sikkert være) og at jeg er ei surmaga høne. Det er ikke det jeg vil til livs: Jeg snakker om den andre måten å bruke nettet på. Den som blir negativ og som ikke gir god kvalitet til menneskers liv.

For eksempel: to mennesker har funnet hverandre på nett, fryd og gammen, men den ene fortsetter sine tilvendte surfevandringer og flørtende "på kanten" sjekke-tone med dem som var der fra før av. (av det motsatte, single kjønn) Dette blir det ikke god stemning av i heimen... Jeg kjenner en nær nabo (gift og har unge), som gjør akkurat dette. Han fortsetter "den fortrolige praten" på msn, som før, med damer som ikke er hans kone...og hun er sint og sjalu. Dette er da ikke sånn det skal være.

(Msn og web-cam-fristelsene kan fort bli guffent for en eller annen involvert part)

Nettet er massivt...og det er kommet for å bli. Jeg ønsker debatt rundt bruken og en holdningsendring hos dem som trenger det mest. Godtar vi hva som helst, fordi "alle" gjør det, og man ikke vil virke snerpete og sær ? Ikke jeg. Ordet er fritt.

←

Helt enig med deg. Veldig bra innlegg!

Det er mye interessant i det du skriver. Jeg tror det er en trang til å vise seg fram, få en oppmerksomhet rundt egen person som man ikke får til daglig. Mulig jeg tar feil - for det er bare antagelser.

Tenker også på de som skriver personlige blogger som publiseres for alle interesserte ..

-Hvorfor gjør man det?

-Hvorfor lar man fremmede få fullt innsyn i eget liv?

-Hva er interessant med å få all mulig informasjon om andre mennesker som man egentlig ikke kjenner i det hele tatt?

←

Jeg har ingen slik trang, og kan ikke svare på hvorfor folk utleverer seg i stor stil. For meg er det det motsatte som frister med nettet. Man kan være anonym! Jeg har stort behov for det, men så er privatliv veldig viktig for meg og da.

Enig med deg i at det virker som folk har behov for å bli sett og få oppmerksomhet i større skala enn det som er mulig i en "ekte" omgangskrets. Endelig får nordmenn utløp for sin ekshibisjhonistiske side som har vert undertrykt av janteloven så lenge..?

Edit: leif..

Endret 8. mai 2007 av Luci

[Gjest Jytte]

Og eg for min del skjønner ikkje det med at alt absolutt skal vere så privat. Det er jo ikkje noko problem å finne ut ting om folk uansett, eg pratar med nye folk på byen kvar gong eg går ut, og vi fortel kvarandre om kva vi driv på med, alle naboane mine veit kven eg er, og navnet mitt står på ringeklokka på huset der eg bur, telefonnummeret mitt er i telefonkatalogen.

Driver ikkje med noko som eg må halde skjult for nokon.

Men eg skjøner det med ulempen som kan vere med å møte folk på nettet - og innleie eit forhald. Det er som å møte ein fyr på stampuben hans, og så når ein har blitt saman, så byrjar man å klage på at fyren heng for mykje på puben 

←

Nei, det er mange som ikke forstår at alt skal være så privat - der er vel derfor blogger og utviklingen av alle mulige nettsamfunn har en så eksplosiv utvikling.

Jeg for min del ønsker ikke å dele mitt privatliv med fremmede eller tilfeldige naboer. Alle trenger ikke vite om jeg prøver å få barn, når jeg hadde mensen, hvordan mensen ser ut idag, om jeg har kranglet med mannen, om en av ungene har feber, diare eller skriketokter. Fremmede personer trenger ikke vite handlelisten min hver uke, hvor langt jeg er kommet i rengjøringen, eller om trusene ble vasket idag eller imorgen. De trenger heller ikke vite at idag orker jeg ikke gå på jobb, jeg har vondt i kroppen eller viljen. Kan heller ikke se at de har interesse av å lese at jeg har drukket en flaske vin, og hadde en alldeles nydelig tur til København med venninnen min, hva vi kjøpte der, og hva vi spiste og drakk ...

Ved å legge ut denne informasjonen så blottlegger man ikke bare seg selv, man blottlegger venner, ektefeller, samboere og barn .. Er det riktig? Har ungene bedt om å bli blottlagt for omverdenen og bilder av dem bli publisert for alle som har tilgang til internett? Hva med alle ektefeller eller samboere som blir blottlagt til den minste detalj? Er de klar over det?

Folk må selvsagt leve livet som de vil for meg ... det er ikke min business egentlig. Men jeg tror ofte at ikke alle er klar over hvor gjennomsiktig nettverden er ...

[*melis*]

Og eg for min del skjønner ikkje det med at alt absolutt skal vere så privat. Det er jo ikkje noko problem å finne ut ting om folk uansett, eg pratar med nye folk på byen kvar gong eg går ut, og vi fortel kvarandre om kva vi driv på med, alle naboane mine veit kven eg er, og navnet mitt står på ringeklokka på huset der eg bur, telefonnummeret mitt er i telefonkatalogen.

Driver ikkje med noko som eg må halde skjult for nokon.

←

Enig i dette. Hvorfor må alt på død og liv være så privat? Jeg er ikke en person som liker å legge ut om livet mitt til alle og enhver, men jeg ser ikke noe problem i å vise ting som feks. fødelsdato, politisk syn, religion, interesser, favorittmusikk osv. Jeg står for alt jeg mener, og gir blaffen i hvem som måtte se det. Og skulle nå en potensiell arbeidsgiver ikke ville ansette meg pga mitt politiske eller religiøse syn (som ikke er hverken radikalt eller spesielt) så vær så god.

Det jeg derimot ikke er helt fan av er den voldomme konkurransen det har blitt å ha flest mulig "venner." Mistenker at folk flest ikke akkurat legger til folk for å holde kotakten med alle men for å leve opp til idealet om å ha mest mulig venner, og imponere folk med nettverket sitt. Resultatet blir jo bare at alle som ikke har så mange "venner" (men som egebtlig er helt normale) føler seg unormale og venneløse og snart bli det å få nye "venner" på internett viktigere enn å pleie relasjoner i real life.

[Gjest Gjest]

Denne nettverdenen er et slitsomt sted. Det er mange forum/steder og det blir mye å oppdatere seg på hele tiden. Mange mennesker som profilene skal undersøkes på...et evig jag etter nye mennesker, eller nyheter, eller hva det nå er man søker.

Har man venner så har man kontakt med dem uansett, men hva er poenget med å legge til komplett fremmede som "venner" ? Må man bevise at man er i vinden og er umåtelig populær ? Er det redselen for å muligens kunne gå glipp av noe ? Er det trangen til å flørte som er så sterk ? Eller er det noe annet ?

←

Man trenger jo ikke legge til komplett fremmede? "Venner" i Facebook-terminologi er det samme som bekjente. Det kunne godt vært flere sorteringsord, men man legger hva man vil i det. Jeg tror selvsagt ikke jeg er bestevenn med min tidligere lærer bare fordi vi står på vennelistene til hverandre. Det med å bevise hvor mange "venner" man har kjenner jeg meg ikke igjen i, men jeg hører til de eldre brukerne som er ferdig med den fasen av livet. For (dere?) yngre er det kanskje lettere å føle på venne-antall-jag, ikke vet jeg.

Flørte? Det gjør i hvert fall ikke jeg på nettet. Har samboer, begge kjenner hverandres profiler. Flørte er virkelig ikke noe vi gjør. Er det så vanlig? Og folk som flørter med alle og enhver på nettet; vil ikke de gjøre det samme ansikt til ansikt med folk?

Dessuten, jeg gjentar fra andre tråder; når man er over 25-30 og har bodd og studert flere steder enn man har fingre, har man ofte mistet kontakten med folk man faktisk godt kunne tenkt seg å omgåes. Det er hyggelig å få igjen kontakten, og man får muligheten til å treffe hverandre igjen om man bor i nærheten. Jeg vet at noen bare ønsker å omgåes de aller nærmeste vennene sine, men endel av oss synes også det er ok å ha et større bekjentskapsnett.

Etterhvert så blir alt dette negativt, syns jeg.

Man har en kunstig måte å titte inn i fremmede menneskers liv på, som man aldri hadde hatt uten alle profilene. Og folk legger villig ut om seg og sitt. Så mange nære og ganske intime opplysninger på nett, så hvem som helst kan se... Har man en så stor trang til å bli sett/se på andre mennesker mens man selv er usynlig ? Er vi egentlig en kjempegjeng med kikkere ? Tenker man på hva man gjør, eller blir det hele veldig ufarlig siden man sitter trygt i sin stue, bak sin maskin ? Hadde man gjort alt dette, ansikt til ansikt med fremmede på gata ? Jeg tror ikke det. Normale grenser flyttes fort.

←

Jeg synes ikke det er så kunstig. Man bestemmer selv hva man legger ut av personlige detaljer. De jeg har lagt til (snakker da om Facebook) er folk jeg kjenner og stoler på, og jeg legger ikke ut annet om meg selv enn jobb, utdanning og noen forholdsvis normale interesser. Det blir litt som å møte folk man har kjent tilfeldig på gata eller på en reunion, og få oppdateringer på hvordan det går.

Det virker tomt på meg, å måtte sjekke "nettet" hver morgen, som det første man gjør når man står opp. MÅ se om det har skjedd noe nytt siden i natt (og det ble sent i natt også, ja...) Man MÅ innom alle sine "venner" og se hvem DE er venner med igjen, pløye seg igjennom nye profiler/folks personlige bilder/finne ut hvor de har skrevet i løpet av natta/evt. hvem de har lagt til som nye venner osv... Det er ren overvåkning i mine øyne. Og jeg liker det ikke.

Nå forventer jeg en liten storm som syns det er SÅ fint med sånne steder (og det kan det helt sikkert være) og at jeg er ei surmaga høne. Det er ikke det jeg vil til livs: Jeg snakker om den andre måten å bruke nettet på. Den som blir negativ og som ikke gir god kvalitet til menneskers liv.

←

Det er jo ikke overvåkning så lenge folk faktisk selv velger å legge ut bilder, info osv. Å "måtte" sjekke nettet hele tida for å holde seg oppdatert er jeg enig i ikke er bra, men problemet ligger da hos den som er "avhengig", ikke hos den man sjekker profilen til.

For eksempel: to mennesker har funnet hverandre på nett, fryd og gammen, men den ene fortsetter sine tilvendte surfevandringer og flørtende "på kanten" sjekke-tone med dem som var der fra før av. (av det motsatte, single kjønn) Dette blir det ikke god stemning av i heimen... Jeg kjenner en nær nabo (gift og har unge), som gjør akkurat dette. Han fortsetter "den fortrolige praten" på msn, som før, med damer som ikke er hans kone...og hun er sint og sjalu. Dette er da ikke sånn det skal være.

(Msn og web-cam-fristelsene kan fort bli guffent for en eller annen involvert part)

Nettet er massivt...og det er kommet for å bli. Jeg ønsker debatt rundt bruken og en holdningsendring hos dem som trenger det mest. Godtar vi hva som helst, fordi "alle" gjør det, og man ikke vil virke snerpete og sær ? Ikke jeg. Ordet er fritt.

←

Man trenger, og bør kanskje, ikke bruke nettet slik du skisserer over. Noen gjør slikt med forhenværende og nåværende i den fysiske omgangskretsen også - det er uansett bare tegn på dårlig oppdragelse og egosentrert oppførsel.

Man trenger da ikke godta alt mulig - jeg har heller ikke inntrykk av at alle gjør det? I hvert fall ikke de jeg kjenner - de holder seg godt innenfor grensene for privatlivets fred, selv på nett. Da synes jeg enkelte sladrehøner i nabolaget er verre

Det er riktignok interessant med debatter om hvordan man bruker nettet, om hva slags info man legger ut, hvem som leser, hvordan mailklient eller forum behandler materiale du laster opp eller skriver, men jeg tror det er greit å ha som utgangspunkt at de fleste brukere ikke er dønn naive og ekshibisjonistiske.

[Gjest _S_]

Denne nettverdenen er et slitsomt sted. Det er mange forum/steder og det blir mye å oppdatere seg på hele tiden. Mange mennesker som profilene skal undersøkes på...et evig jag etter nye mennesker, eller nyheter, eller hva det nå er man søker.

Har man venner så har man kontakt med dem uansett, men hva er poenget med å legge til komplett fremmede som "venner" ? Må man bevise at man er i vinden og er umåtelig populær ? Er det redselen for å muligens kunne gå glipp av noe ? Er det trangen til å flørte som er så sterk ? Eller er det noe annet ?

Etterhvert så blir alt dette negativt, syns jeg.

Man har en kunstig måte å titte inn i fremmede menneskers liv på, som man aldri hadde hatt uten alle profilene. Og folk legger villig ut om seg og sitt. Så mange nære og ganske intime opplysninger på nett, så hvem som helst kan se... Har man en så stor trang til å bli sett/se på andre mennesker mens man selv er usynlig ? Er vi egentlig en kjempegjeng med kikkere ? Tenker man på hva man gjør, eller blir det hele veldig ufarlig siden man sitter trygt i sin stue, bak sin maskin ? Hadde man gjort alt dette, ansikt til ansikt med fremmede på gata ? Jeg tror ikke det. Normale grenser flyttes fort.

Det virker tomt på meg, å måtte sjekke "nettet" hver morgen, som det første man gjør når man står opp. MÅ se om det har skjedd noe nytt siden i natt (og det ble sent i natt også, ja...) Man MÅ innom alle sine "venner" og se hvem DE er venner med igjen, pløye seg igjennom nye profiler/folks personlige bilder/finne ut hvor de har skrevet i løpet av natta/evt. hvem de har lagt til som nye venner osv... Det er ren overvåkning i mine øyne. Og jeg liker det ikke.

Nå forventer jeg en liten storm som syns det er SÅ fint med sånne steder (og det kan det helt sikkert være) og at jeg er ei surmaga høne. Det er ikke det jeg vil til livs: Jeg snakker om den andre måten å bruke nettet på. Den som blir negativ og som ikke gir god kvalitet til menneskers liv.

For eksempel: to mennesker har funnet hverandre på nett, fryd og gammen, men den ene fortsetter sine tilvendte surfevandringer og flørtende "på kanten" sjekke-tone med dem som var der fra før av. (av det motsatte, single kjønn) Dette blir det ikke god stemning av i heimen... Jeg kjenner en nær nabo (gift og har unge), som gjør akkurat dette. Han fortsetter "den fortrolige praten" på msn, som før, med damer som ikke er hans kone...og hun er sint og sjalu. Dette er da ikke sånn det skal være.

(Msn og web-cam-fristelsene kan fort bli guffent for en eller annen involvert part)

Nettet er massivt...og det er kommet for å bli. Jeg ønsker debatt rundt bruken og en holdningsendring hos dem som trenger det mest. Godtar vi hva som helst, fordi "alle" gjør det, og man ikke vil virke snerpete og sær ? Ikke jeg. Ordet er fritt.

←

Jeg ser at facebook genererer mange tanker hos folk. Hvorfor, lurer jeg på?

Tross alt har vi hatt hengesteder på nett siden 2000. Kan det være det at folk ikke er anonyme der?

Jeg synes du forutsetter det verste i ditt innlegg, og fokuserer på 'fristelsene' og 'avhengigheten', 'jaget etter nye ting', 'risikoen' ved å legge ut informasjon om seg selv osv., internett blir en på en måte en særegen trussel og det er ikke slik jeg ser det. Tvert om. Internett er bare en forlengelse av resten av ditt liv.

Når det er sagt, du har noen poenger ihht. holdninger. Og det er en del forskjeller på hvordan man oppfører seg på nett i forhold til i det virkelige liv.

Hvor mye skal man f.eks. 'avertere' seg selv, spesielt med tanke på kjærlighetsforhold?

Jeg kan sammenligne det med å avertere en bolig eller en bil på finn.no; man selger seg selv som et høyklasse-produkt.

Man registerer en profil der man legger ut de beste bildene av seg selv, det samme gjøres med en bolig eller bil. Man underslår de negative sidene, og overdriver de positive. Folk kikker i profilen med tanke på 'kjøp', det man betaler med er jo seg selv. De som er innom har sannsynligvis endel andre 'prospekter' på gang i tillegg til en selv. 57kvm og solveranda i sentrum eller 98kvm inkl. plen utenfor byen? Tja.

Grovsorteringen frembringer et antall kandidater som er brukbare, slik man ville gjort det ved hus- eller bilkjøp. Om man er skikkelig kynisk googler man de man finner interessante, slik at man kan finne ut om det er noe 'heftelser'.

Så er det tid for 'visning', dvs. å møtes. Få kjøper hus uten å ha sett det først, for det er alltid viktig med det inntrykket man bare kan få om man 'er der'.

Kynisk?

Sånn kan det også sees.

På den annen side så fantes det datingbyråer før internett kom, med samme type 'filtrering', så dette er ikke egentlig så unikt. Dessuten så pynter man seg gjerne før man skal ut på byen og sjekke, og ser forhåpentligvis an den man sjekker, så ...

Forskjellen ligger kanskje i at ting kommer tydeligere frem på internett. Et eksempel på det er teksten som vi alle leser. En meningsytring fremsatt i et forum som dette kan aldri sammenlignes med samme i virkeligheten, selv ikke over telefon. Den virker mye sterkere enn den egentlig er. Det er mange nyanser som går tapt, og mellomrom i tid mellom ytring og replikk forsterker dette, iom. at direkte nettkommunikasjon stort sett skjer live kun på chat. Det er lettere å tro på et skrevne ord enn på det talte ord, for man kan vende tilbake til det, studere det, bruke det som bevis, mens det talte ord blir utvannet av hukommelsen og tas inn i 'historien' sett i kontekst. Derfor krangler folk mer på nett enn ellers, tror jeg.

Akk jasann

Tross alt tror jeg nok folk fikser det fint, sånn stort sett.

[Gjest vimselot]

Hva er facebook? Jo, jeg har lest om det i avisene, og der ble det advart mot å legge ut for mye. Jeg hadde ikke tid, så leste bare overskriftene og headingen.

Bilder? Legger folk ut bilder av seg selv, telefonnummer og navn? De kan gjerne gjøre det for min del, men finner jeg ut at f.eks. min mor har en profil og lagt ut bilder tror jeg ikke jeg blir blid...Hun kan legge ut et hemmelig nr og bruke et bilde som ikke egentlig ligner på henne.

Synes det går over alle normer og blir litt usmakelig, og jeg er en voksen datter.

Forøvrig følger jeg ikke med på profiler her på kg, men kg er jo en uskyldig nettsted? Eller er bloggene her også fylt av bilder osv.?

[Hoppetaujenta]

Jeg sier vel i en liten setning der oppe, at det helt sikkert er fine opplevelser via nettet også. Det er ikke nettet generelt som jeg ikke liker.

Jeg fokuserer på det jeg syns er negativt. Jeg har surfet mengder av profiler og spesielt jenter har en tendens til å legge ut bilder av seg selv, lett antrukket, heftig sminket, med trutmunn og et blikk som veier flere tonn. Skikkelig porno-uttrykk. Og jeg syns det er så trist at man ikke kan være en helt vanlig hverdags-utgave, men må gjøre seg til en av de gufne variantene, fordi det selger bedre. Fordi det forventes ?

Jeg syns det er guffent at folk selger seg via naken hud og flørting, med tanken om at den som byr på denne varen, kanskje (og her ligger sikkert spenningsmomentet) kan få bilder og evt. live-cam om en liten stund, om kortene spilles riktig.

Når det gjelder f.eks. Nettby, er det nå kommet et tillegg: noe som heter "Logg", hvor det hver bidige dag står HVEM av ens venner som har gjort hva (alt blir registrert og brakt videre som en "nyhet"), snakket med hvem, eller blitt "venn" med nye mennesker. Og de opplysningene er overvåkning, syns jeg. Jeg vil ikke at alle skal vite hvert minste steg jeg tar der inne. Ei heller vil jeg vite rubbel og bit om de jeg kjenner.

...og jo, det er ganske mye flørting og verbalt griseprat der ute i natten. Msn er et lukket pratested, og man har ofte web-cam i tillegg. Da jeg startet med nett-prating, ble jeg overrasket over hvor fort "hyggeligheten" kunne forrandre seg til "om jeg ikke heller ville slå på kameraet og vise puppene mine". Hvilket jeg selvfølgelig ikke gjorde og avsluttet bekjentskapet med en tordenreplikk, og forsvant.

Alle (menn, i mitt tilfelle) gjør selvfølgelig ikke sånt, så er det sagt.

Men når man treffer nye mennesker, kan man ende opp med litt av hvert. En venn av meg opplevde, uten forvarsel, at jenta han satt og snakket ganske normalt hyggelig med, plutselig hadde stukket kameraet ettertrykkelig inn mellom truseløse ben. Kanskje et ekstrem-tilfelle dette, men man vet ikke hvem av dem som er troende til å gjøre uakseptable ting. Jeg tror grensene utvides hele tiden og jeg tar mer enn gjerne til motmæle.

Jeg har blitt fortalt av folk som er mye yngre enn meg, at jeg er "gammeldags" og at nå for tiden er det helt andre regler som gjelder... Jeg mener alikevel at et minimum av folkeskikk må kunne forventes.

Endret 9. mai 2007 av Margareth

[Badlands]

Jeg fokuserer på det jeg syns er negativt. Jeg har surfet mengder av profiler og spesielt jenter har en tendens til å legge ut bilder av seg selv, lett antrukket, heftig sminket, med trutmunn og et blikk som veier flere tonn. Skikkelig porno-uttrykk. Og jeg syns det er så trist at man ikke kan være en helt vanlig hverdags-utgave, men må gjøre seg til en av de gufne variantene, fordi det selger bedre. Fordi det forventes ?

←

Eg skjønner kva du meiner her. Men som i det verkelege livet kan ein velje kva ein vil vere med på. Ein treng ikkje melde seg på facebook om ein ikkje synest noko om den stalkinga som nesten automatisk skjer der inne (ved at loggen, sjå kven som har gjort kva, nesten virker til å vere hovudkjernen på heile nettstaden).

Det er masse anna å finne på. Forum for nesten kva som helst.

Eg veit av familiar som har eigne nettsider, der det står bilete frå ferien deira, kva dei driv med no, at guten har begynt på fotball, scanna inn teikningar eller andre ting, som slekt og venner kan sjå. Slikt er kjempekoseleg. Eg nektar å meine noko anna, sjølv om kanskje dei som meiner at slikt bør vere privat er redde for at pedofile skal misbruke dette? (om det er hovudgrunnen til å halde bilete etc. private?)

Det merkelege er berre at mange som eg vil klassifisere som "vanlege" jenter blir plutselig bibmojenter når dei skal lage seg profil ein stad. På med masse sminke, fotografere seg i utallige vinklar og velje den beste ("angling" på nettspråket ) og av med dei fleste kleda. Fordi det er den einaste måten å få oppmerksemd på kanskje?

Gutane er forresten heller ikkje noko likare.

Men det har kanskje noko med mangel på sjølvtillit å gjere, og mangel på identitet, som følger med denne (mediaskapte?) tabloid-sexfikserings-silikon-glamourmodell-livsstilen som rår i dag, serleg blant unge folk?

Min profil på myspace må jo vere dørgande keisam, utan nakenbilete og trutmunn... Med reiseskildringar og musikkprat og slikt. men eg har heller ikkje lyst til å bli kjent med folk som framstiller seg som sexobjekt, om det no er i den verkelege verda, på nettet eller båe stadane. Det er heilt greitt å vere "gamaldags" - og ta det positive med nettet i bruk, å sjå bort frå det andre

[aline]

jeg føler vel igrunnen at mye av dette ligger i hvordan man oppfatter ting, individuelle tolkninger av ting.

Kjenner meg overhode ikke igjen i det med å måtte ha flest venner, det å legge ukjente til som venner, det å skulle fremstå slik og sånn og dele mer av seg selv en man ville gjort i virkeligheten.

Selv deler jeg mye, mest her på kg når det gjelder internett, men jeg er ikke en veldig privat person ellers heller, irl altså. Snakker mye, deler mye, og det er ikke pga noe oppmerksomhetsbehov, heller ett behov for å prate med folk, kjente, bekjente, venner og andre jeg møter som er interessante for meg.

Internett var en velsignelse for meg når jeg var sykemeldt ett år, jeg klarte i starten ikke å gå utenfor min egen dør og ville blitt totalt avstengt fra noe sosialt liv dersom det ikke var for internett. her holdt jeg kontakt med venner og hadde muligheten til å se meg rundt og se nye folk uten å bli sett tilbake om jeg ikke ba om det.

Og jeg ser også en haug folk som slenger om seg med halvnakne bilder med trutemunn, men disse typene ser jeg da virkelig på gata i hverdagen også. Jenter med altfor mye sminke, superstæsja hår og bar hud både her og ikke der, vinter som sommer... prater med masse folk, flørter, sender dåreblikk og sjekker over en lav sko, tror akkurat det har mer med type å gjøre en internetts negative sider.

bortsett fra at litt mer reserverte jenter og gutter, kan ha muligheten til å spille på noen kort på internett som de ikke tør ellers, tror ikke det er udelt negativt jeg da.

Og, en ting er viktig å huske, internett og nettsteder er frivillig!

Ingen som ikke vil bli overvåket av fremmede, trenger å bli det, det er fullt mulig å la være å delta på disse nettsamfunnene som dukker opp. Det er også mulig å ikke delta på slike sider som kg, der man skaper seg en profil og deler av seg selv. Alt dette er valgfritt, selv om kanskje ikke alle er like flinke til å tenke konsekvenser, noe som igjen gjelder like mye irl som på nett.

[Gjest koosejenta]

nettet bidrar til utroskap..

Det er myye lettere å oppsøke fremmede mennesker,lettere å oppsøke spenning og flørte og ha webcamsex osv osv...

Som igjen kan føre til uforpliktende møter og utroskap..

[aline]

ja, før internett fantes det nesten ikke utroskap da!!

det var bare de som var sånne skurker som så ut som skurker som var utro før i tiden, nå er alle det, pga internett.

[Gjest koosejenta]

ja, før internett fantes det nesten ikke utroskap da!!

det var bare de som var sånne skurker som så ut som skurker som var utro før i tiden, nå er alle det, pga internett.

←

Selvfølgelig fantes det UTROSKAP..

SIER BARE AT TILGANGEN ER LETTERE OG da er det lettere å være utro også

[aline]

Selvfølgelig fantes det UTROSKAP..

SIER BARE AT TILGANGEN ER LETTERE OG da er det lettere å være utro også

←

jeg tror det har med type å gjøre, de som er utro pga internett og lettvint tilgang, tror jeg ville vært utro uansett, så lenge de er ute i sosiale sammenhenger i det hele tatt.

Disse menneskene går sikkert på byen, og der er det ihvertfalll lett tilgang, så jeg føler ikke at folk som ellers ville holdt seg tro, blir særlig mer utro kun pga internett.

[Gjest koosejenta]

jeg tror det har med type å gjøre, de som er utro pga internett og lettvint tilgang, tror jeg ville vært utro uansett, så lenge de er ute i sosiale sammenhenger i det hele tatt.

Disse menneskene går sikkert på byen, og der er det ihvertfalll lett tilgang, så jeg føler ikke at folk som ellers ville holdt seg tro, blir særlig mer utro kun pga internett.

←

Jo det tror jeg Det er bare et tastetrykk unna...

[aline]

er du utro? (om du har partner altså..)

[Gjest Gjest]

Jeg kom til å tenke på det med hvordan man profilerer seg på nettet; selvsagt blir det litt "glansbilde". Jeg har selv en kjempestreit profil, og vennene/nettvennene mine er også voksne og holder seg til lite utfordrende bilder. Likevel er det gjennomgående at profilbildene er enten

a) morsomme eller forsøkt morsomme; rare grimaser, kostyme, kameraeffekter e.l

b) flatterende, bilder fra noen år tilbake, fotografbilder e.l

c) fra en eller annen opplevelse - min "kjedelige" bankansatte, sjenerte kompis har bilde fra en eller annen once in a lifetime ekstremsportsak, venninna som bor på gård med mann og barn har bilde fra Paris osv. Man legger stort sett ikke ut bilde av seg selv med spagettisaus i hele trynet, selv om det er sånn man ser ut i dag.

Og klart man stort sett lar være å skrive om sine mest negative sider når man selv sitter med sensurknappene. Man kan vel heller ikke anbefales å gjøre det motsatte, så lenge mange har tilgang på det man skriver. Så profilene gir ikke et fullstendig helhetlig bilde av hvordan man er som person, jeg synes salgssammenlikningen er bra selv om jeg ikke føler jeg skal selge meg eller bli likt av andre enn de som liker meg fra før. Det eneste (?) man trenger å tenke på, er vel at folk, særlig de man ikke kjenner godt fra andre sammenhenger, er mer og noe annet enn bare det du kan lese om dem på nettet.

På den annen side synes jeg det er ganske positivt at man faktisk har mulighet til å kommunisere ganske mye uten å måtte inkludere "alle" sidene ved seg selv. Det kan til og med være lettere å holde seg til saken i endel tilfelle, fordi ikke andre blir like opphengt i kroppslige rariteter, talefeil, stemmevolum, sosial status, gruppehierarki osv som IRL. Det er i noen tilfelle lettere å åpne seg enn det er IRL - det er selvsagt farer forbundet med dette, men så lenge man er bevisst på anonymitet eller at forumet er lukket, tror jeg det stort sett er positivt. Jeg synes også det er interessant det Aline sier om da hun var sykemeldt; for noen er det faktisk den eneste muligheten til sosialt liv i perioder. Jeg kjenner til det selv da mesteparten av nettverket mitt bor i en annen del av landet - nettet gir meg endel sosial input jeg ikke ville hatt ellers. Men jeg prøver å være bevisst på å ikke bruke for mye tid - og jeg prioriterer alltid å MØTE folk framfor å sitte på nettet, når det lar seg gjøre.

[Tabris]

Jeg har profil på Facebook (som vel minner mest om det TS snakker om) og der legger jeg kun ut det som jeg fint kunne fortalt naboen. De aller, aller fleste jeg snakker med vet alt som står. Mer intime detaljer legger jeg rett og slett ikke ut der.