På telttur med folk man ikke kan fordra...

[Gjest Gjest]

Jeg skal endelig på en velfortjent ferie uten barn! Mannen min og jeg skal på telt/kanotur med en vennegjeng (hans vennegjeng fra studietida), og de aller fleste er greie og jeg kjenner dem godt. Etter at jeg meldte meg på (og kjøpte biletter), er det uheldigvis en annen venninne i den gjengen som også meldte seg på (hun var faktisk ikke invitert, men gikk ut fra at hun var velkommen og booket bilett uten å forhøre seg om det virkelig forholdt seg slik.

Hadde jeg visst at hun skulle komme, så hadde jeg ikke dratt. Tanken på å tilbringe fem dager med henne så tett på gjør meg bare deprimert. Grunnen til dette er at hun bestandig behandler meg nedlatende, og har til og med kommet med spydige bemerkninger om meg overfor mannen min (hun skjønner ikke at en suksessrik, velutdannet mann som han kan ha funnet på å gifte seg med en enslig mor som nå, attpåtil bare går hjemme med de små. Selv er hun lege og “redder barn,” som hun kaller det). Han liker henne ikke han heller, men det blir jo litt annerledes for ham.

Jeg vet jo at hun er helt på trynet, og jeg liker henne like lite som hun liker meg. Men hvordan overlever jeg i hele fem dager med henne? Jeg vil ikke ødelegge turen, hverken for meg selv eller de andre. Selv om turen virker ødelagt allerede, bare jeg tenker på henne...huff! Noen som har opplevd noe lignende? Som har gode råd?

[Gjest Gjest]

Hvis hun kommer med flere spydige kommentarer kan du jo ta en samtale med henne og si at dere kan få det så mye finere sammen på turen om dere respekterer hverandre og de valgene dere har tatt i livet og heller fokuserer på det å ha det hyggelig.

[Gjest Gjest]

Føler med deg, har hatt samme problemstilling selv.

I min situasjon fungerte det best å være høflig men avmålt. Aldri ta initiativ til samtale, ikke følge opp hennes initiativ til samtale, se "forbi" henne og konsentrere seg om de andre. Ikke alltid lett, men jeg har i det minste fått mer respekt fra vedkommende enn før fordi hun opplever at jeg er uinteressert og ikke gir henne respons. Gi litt faen, rett og slett. "sier du det....." "javel...?""ja,ja..."

Egentlig heller jeg mere for å gi klar beskjed som i innlegget over, men det er ikke med alle mennesker det går. Noen går jo rett i angrep og da blir det sur stemning. Ikke noe kjekt.

[Gjest Gjest]

Jeg som er gjest over her, glemte en sak

Det kan også fungere å overdrive.

Om hun sier noe nedlatende om det å være hjemmeværende med barn så spill med og overdriv, understrek det meningsløse i det hun sier.

"Ja, det å være hjemme med barn er jo tragisk, stakkars unger, at de holder ut."

"Ja, legeyrket er jo heeeelt fantastisk. Dere skulle hatt medalje hele gjengen."

[Gjest =tentacle=]

3 muligheter:

* Ignorering av spydigheter, så hun ikke får så stort utbytte av dem

* Konfrontasjon, med konkrete eksempler. "Av og til føler jeg at du og jeg ikke kommer helt overens. Når du kommer med kommentarer som ..... føler jeg at du ser på meg som ..... . Jeg opplever dette ubehagelig, og jeg tror at de andre rundt oss kanskje fanger opp en misstemning mellom oss, og at det blir litt utrivelig.

Eller: Hva mener du egentlig med (det du sa nettopp)...?

3. Returnere spydigheter: Jeg må si jeg beundrer deg som jobber som lege Det er jo tydelig at du ikke trives med folk med et lettere karriereløp /mindre ordnet liv) enn du selv har tatt på deg, det må jo koste deg mye å forholde deg til pasienter hele dagen, som kanskje ikke er like vellykket som deg selv?

Edit: fryktelig irriterende tastefeil

Endret 8. mai 2007 av =tentacle=

[cand.intet]

… Og en fjerde mulighet er å komme med spydigheter før hun i det hele tatt har åpnet munnen.

”Kravene for å bli lege er helt på trynet. Det er ingen krav om empati eller omsorg, alt avhenger av karakterene. Resultatet er sosialt tilbakestående leger”. ”Jeg kan ikke fatte hvordan noen har samvittighet til å ha barn og samtidig jobbe 16- timers skift”. (Hvis hun har barn. Hvis ikke noe om at man ikke er en hel kvinne før man har født barn). ”Leger er arrogante og trakasserer sykepleierne”.

Kanskje ikke den mest korrekte løsningen, men jeg hadde vært fristet i alle fall.

[Merneith]

Uffameg, for en kjedelig situasjon.

Jeg ville satset på å ignorere hennes spydigheter, fordi jeg regner med at de andre hører hvor tåpelig hun er.

Jeg ville også snakket med mannen og spurt om ikke han kunne "forsvart" deg. Visse mennesker trenger offentlig tilsnakk før de skjønner hvordan de oppfattes.

Jeg ville som sagt ikke vært spydig, men om jeg skulle være det, så ville jeg sagt: "ja, du som er lege må høre mye usaklige ting om deg selv. Har du noen tips om hvordan jeg kan forholde meg til det du sier til meg?" og smilt søtt

Eller bare bruk en velkjent lege-taktikk: nikk "forståelsesfult" mens du sier "akkurat ja".

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Tusen takk for gode råd!

Problemet er ikke bare at hun sier spydige ting (det gjør hun bare bak ryggen min), men at hun er tilstede, og at jeg vet at hun har disse holdningene til meg (ja, til verden, kan du si. Hun må jo tro hun er langt bedre enn mange andre ). Jeg tror kanskje jeg må forandre meg selv litt. Tenke at det ikke spiller noen rolle hva andre synes om meg, bare jeg selv trives med å være den jeg er.

[Merneith]

Tusen takk for gode råd!

Problemet er ikke bare at hun sier spydige ting (det gjør hun bare bak ryggen min), men at hun er tilstede, og at jeg vet at hun har disse holdningene til meg (ja, til verden, kan du si. Hun må jo tro hun er langt bedre enn mange andre  ). Jeg tror kanskje jeg må forandre meg selv litt. Tenke at det ikke spiller noen rolle hva andre synes om meg, bare jeg selv trives med å være den jeg er.

←

De færreste liker folk som baksnaker andre, men mange tør ikke å si imot slike mennesker, dessverre. Det er meget mulig at alle de tenker det samme om henne som du gjør.

Bare hev deg over henne, hun høres ut som en usikker person som må hakke ned på andre for å føle seg bra.

[Gjest Gjest]

Sånn her tenker ihvertfall jeg: fordømmende mennesker er ignorante (eller dumme om du vil) - hvorfor bry seg om hva ignorante mennesker mener om meg? Det spiller jo ingen rolle hva folk som ikke kjenner deg på ordentlig tror eller mener om deg, for de vil jo heller ikke forstå deg eller valgene du tar.

De som ikke er fordømmende vil gjerne vite mer om deg, de fordømmende er ikke interessert i det, for de er ikke villige til å endre det bildet de har av deg og den båsen de har satt deg i. Sistnevnte gruppe bør ikke ha noen betydning for deg.

Enklere sagt enn gjort da men...verdt å prøve.

[Kayli]

Jeg jobber sammen med ei av samme typen. Etter 10 år har jeg begynt å ta igjen med samme mynt, og det hjelper faktisk. Liker ikke å være sånn, men jeg har bestemt meg for å ikke være offer mer.

Lykke til - håper ferien din blir fin til tross for delvis dårlig selskap!