Kriminalitet og mediedekning

[Kaffekoppen]

Hva synes dere om mediedekningen av kriminalitet? For min del virker det som om kriminalsaker får for mye oppmerksomhet i mediene, og selv de mer seriøse aktørene fokuserer mer og mer på kriminalitet. Det er klart det selger, men er det noen grunn til å dekke kriminalsaker så utførlig bortsett fra å selge?

Ønsker dere en så utførlig dekning av kriminalsaker, eller bør mediene nøye seg med en liten notis?

[Champagnepiken]

Jeg synes du skal definere hva du mener med kriminalsak, i så fall. For en kriminalsak er alt fra en bøtelegging for hasj (= en notis i lokalavisa holder i massevis) til større drapssaker. Og i siste tilfellet synes jeg slett ikke en notis er gangbart.

Men jeg er journalist, ja, det skal jeg gjøre oppmerksom på i denne sammenhengen.

[Kaffekoppen]

Kriminalsaker er jo alt dette, så egentlig tenker jeg på alle. Likevel er det jo klart at det er saker som drap og voldtekt som får mest oppmerksomhet. I mine øyne altfor mye oppmerksomhet.

I et annet land jeg har fått tilknytning til, dekkes slike saker på en helt annen måte. Vanlige aviser kommer med en notis (tabloidaviser tar seg av resten, men blir uglesett av folk med utdannelse ut over videregående).

Det er klart at det selger, men hvis du ser bort fra dette tabloidargumentet: Hvorfor gi slike saker mer enn en liten notis?

[Champagnepiken]

Jeg jobber i lokalavis, vi har svært liten løssalgsandel, og tenker følgelig svært lite på salgstall fra dag til dag.

Likevel er kriminalstoff (større narkotikasaker, vold, voldtekter etc.) viktige også hos oss. Hvorfor? Fordi de reflekterer de sidene ved samfunnet vi lever i, som vi i grunnen ikke liker å tenke på. Akkurat derfor er det viktig å problematisere det - å løfte det fram i lyset, tvinger samfunnet til å gjøre noe med det.

Det kan godt tenkes at enkelte saker dekkes for mye eller for grundig og intimt. I forhold til f.eks. den siste drapssaken i Nord-Trøndelag kan jeg si meg enig i at det har vært vel mye, med tanke på de involverte.

Men jeg vil ikke generelt si at det er "for mye" kriminalstoff, kanskje heller at det tidvis er vinklet på feil måte. Husk også at vi i Norge ikke har dette skillet mellom seriøse medier og tabloidmedier vi finner i en del andre land, så jeg tror ikke vi kan parkere kriminalstoff som "lett" stoff som hører til hos de useriøse heller.

[Gjest Bellatrix]

Jeg er enig med Champagnepiken. Kriminalstoff er viktig å sette fokus på, fordi det er en del av samfunnet. At media skriver om det er med på å skape debatt og på å påvirke politkerne.

[dront]

Jeg er ikke enig i at "større drapssaker" fortjener mye plass i avisene. Hva gjør forresten saken til større; bestialske detaljer og metoder? At barn er drept? At drapsmannen/kvinnen har en personlighet, psyke eller nasjonalitet som gjør ham/henne til en dramaturgisk takknemlig skurk? Jeg skjønner jo at man dekker drap på familier, under ran o.l med mer enn en notis - men mest fordi vitner, naboer osv kanskje interessert i å vite hva som faktisk har skjedd, hvorfor nabolaget er fullt av politi og sykebiler osv. Jeg føler ikke at jeg har noe behov for å vite mye om slike ting for å føle meg som en opplyst samfunnsborger, men informasjon om at noe i det hele tatt har skjedd, er vel en selvfølge.

Og jeg kan ikke skjønne hvorfor noen saker skal kverne på forsidene i ukesvis - all den tid andre tilsvarende saker ikke blir nevnt mer mer enn en notis eller to, kjøper jeg ikke argumenter om at media plikter å gi folk dekkende opplysninger om saken heller. Da burde de jo dekke _alle_ drapssaker av en viss karakter, ikke bare de det tilfeldigvis er plass til...

Endel saker og type kriminalitet kunne nok med fordel vært dekt på en mer generell måte; ikke fråtsing i detaljer og enkeltsaker, men i artikler som tok for seg utvikling, økning/minskning i typer kriminalitet o.l på et saklig grunnlag. Men da måtte nok noen redaksjoner sendt folkene sine på statistikk-kurs, de par timene man har under utdanninga holder visst ikke alltid mål.

Jeg synes nok at tabloid presse (jada, formatmessig er vel omtrent all norsk presse tabloid, men ikke innholdsmessig) ofte lar tullesaker gå foran ting jeg mener er mer viktige, som politiske avgjørelser o.l. Derfor leser jeg stort sett bare Morgenbladet...

[dront]

Men jeg vil ikke generelt si at det er "for mye" kriminalstoff, kanskje heller at det tidvis er vinklet på feil måte. Husk også at vi i Norge ikke har dette skillet mellom seriøse medier og tabloidmedier vi finner i en del andre land, så jeg tror ikke vi kan parkere kriminalstoff som "lett" stoff som hører til hos de useriøse heller.

←

Enig i at det er feil vinkling på endel saker - og jeg synes det er for mye dekning i forhold til hva man sitter igjen med. Men er også enig i at det er nødvendig å skrive om kriminalitet - det hadde vært rart om avisene bare skrev om antall poteter Gunda har dyrket fram av én plante...

[Kaffekoppen]

Jeg er enig med Champagnepiken. Kriminalstoff er viktig å sette fokus på, fordi det er en del av samfunnet. At media skriver om det er med på å skape debatt og på å påvirke politkerne.

←

En del av samfunnet, skriver du. Men er det virkelig en så stor del av samfunnet som mediedekningen skulle tilsi?

[Champagnepiken]

Nei, sannsynligvis ikke. Det er heller ikke sport - som sannsynligvis akkumulerer langt flere spaltemetre enn krimstoffet gjør i løpet av et år.

[Kaffekoppen]

Nei, sannsynligvis ikke. Det er heller ikke sport - som sannsynligvis akkumulerer langt flere spaltemetre enn krimstoffet gjør i løpet av et år.

←

Det er jeg helt enig med deg i, men det er en annen diskusjon.

Likevel er jeg interessert i grunnene til å ha så mye kriminalstoff. Hvorfor synes dere det er viktig å gi dette stoffet så fremtredende plass i mediene?

Du skrev også noe interessant lenger oppe om at vinklingen kunne ha vært annerledes. Hvilken vinkling synes du det burde ha vært?

[Gjest Bøllefrøet]

Dette syns jeg er veldig interessant.

*Må følge med videre*

[Champagnepiken]

Jeg sliter med å få satt ord på det jeg tenker om dette. Men det er som noen her oppe sier - særlig i forbindelse med drapssaker kan det bli litt for mange nærgående detaljer. Jeg personlig er mye mer opptatt av hva en drapsmann har gjort og hvorfor, enn av hvordan et drap er utført.

I forhold til å gi stoff fremtredende plass - vel, jeg kan bare uttale meg med lokalavisbakgrunn. Og jeg tror stoffet får viktig plass fordi det er den typen stoff som bryter mest med normen for det hverdagslige i byen der jeg jobber. Kriminalstoffet representerer den største konflikten med samfunnet "slik det bør være", altså samfunnet der lover og regler vedtatt av politikere håndheves.

Vi skriver jo også mye om politikk, næringsliv etc., men det blir liksom innenfor rammene av normalsamfunnet. Kriminaliteten er det som bryter med rammene, og jeg tror det er derfor det blir viktig både for oss i media og for folket i lokalsamfunnet.

Eller skulle vi kanskje ikke ha skrevet om det når det blir beslaglagt våpen og narkotika i leiligheten til naboen til bestemora di?

[Kaffekoppen]

Jeg har også litt problemer med å ordlegge meg riktig, så det er betryggende å høre at selv folk som er journalister synes det er vanskelig i blant.

Et problem med mediedekninger er at det gir et veldig forvridd bilde av samfunnet og ofte gir grobunn for angst og fordommer. Med forvridd bilde mener jeg ikke nødvendigvis at artiklene ikke skriver sannheten om en sak, men at saken får for mye oppmerksomhet og at faren virker større enn den er. Vi leser om en voldtekt, men vi leser mye om denne ene voldtekten, og dermed tror vi faren for voldtekter er mye høyere enn det den er. Vi leser om en kidnapping, og frykten for kidnappingen stiger, selv om det er mye større sjanse for at et barn drukner eller omkommer i en bilulykke (for å gi et eksempel). Virkelighetsbildet blir forvridd.

[Champagnepiken]

Du har et godt poeng. Det samme opptrer også med motsatt fortegn. For eksempel tar norske medier i veldig liten grad opp selvmord, selv om det er en ikke uvesentlig del av samfunnet. Så på grunn av liten mediedekning (ettersom presseetiske regler advarer mot smitteeffekten ved å omtale selvmord), får temaet faktisk for liten oppmerksomhet i forhold til det det kanskje burde ha fått.

[Kaffekoppen]

Det med smitteeffekt er interessant. Kan omtale av kriminalsaker også ha en smitteeffekt? Kan ikke overeksponering av kriminalsaker også føre til at kriminalitet blir gjort til noe dagligdags, og at man derfor over tid bryter ned sperrer for å gjøre det samme? Med dette mener jeg ikke at folk flest få lyst til å begå kriminelle handlinger fordi de leser om det, men at kriminalitet er blitt noe så dagligdags fordi vi leser om det, at vi blir litt avstumpede. Vi reagerer kanskje ikke så sterkt lenger, lar oss ikke sjokkere av noe. I pressede situasjoner kan da kanskje grensen lettere overtrås?

Nå må jeg på jobb, men jeg gleder meg til å lese videre her senere.

[Gjest _S_]

Det er ikke så rart at mediene fokuserer på voldskriminalitet, da dette bryter med normene i samfunnet. Tror vel også salgsfaktoren spiller inn for de aller fleste riksmedier. Men dette er nok viktig for folk flest, ref. den tråden om menns holdninger til voldtekt. Der dreide diskusjonen seg først og fremst om overfallsvoldtekt, selv om flertallet av voldtekter skjer i hjemmet, av partner.

Dette er jo ikke bare fordi det er mest spektakulært, men fordi det å kunne bevege seg fra A til B uten å bli dratt inn i en busk og gjort kål på er minimum av hva man forventer av samfunnet.

[Gjest Bøllefrøet]

Et problem med mediedekninger er at det gir et veldig forvridd bilde av samfunnet og ofte gir grobunn for angst og fordommer. Med forvridd bilde mener jeg ikke nødvendigvis at artiklene ikke skriver sannheten om en sak, men at saken får for mye oppmerksomhet og at faren virker større enn den er. Vi leser om en voldtekt, men vi leser mye om denne ene voldtekten, og dermed tror vi faren for voldtekter er mye høyere enn det den er. Vi leser om en kidnapping, og frykten for kidnappingen stiger, selv om det er mye større sjanse for at et barn drukner eller omkommer i en bilulykke (for å gi et eksempel). Virkelighetsbildet blir forvridd.

←

Dette her er jeg veldig enig i

Media er veldig problemorientert, og ved å overfokusere på enkelte ting (voldtekter, kriminalitet blant innvandrere etc.) får det oss ofte til å tro at det er et mye større samfunnsproblem enn det egentlig er.

(Har visst litt vanskelig for å ordlegge meg jeg også).

[Champagnepiken]

Det har dere rett i. Men som journalist må jeg jo si at det ville være pokker så vanskelig å skrive om ting som stort sett holder seg innenfor normalen for samfunnet. For hvor interessert er folk i å lese at veiene er i brukbar stand, skolebyggene fungerer, det er en akseptabelt kort venteliste i kulturskolen og ingen politikere gjør eller sier noe som helst kontroversielt?

Det er nettopp i skjæringspunktet mellom samfunnsnormalen og det abnormale vi i mediene opererer. Ting blir en nyhet nettopp fordi det skiller seg fra normen. Og det meste som skjer, er tross alt innenfor normen. Derfor er det vanskelig å unngå at krim, vold og negative ting får større oppmerksomhet enn den plassen det egentlig har klart å tiltuske seg i samfunnet.

Når det er sagt: Det finnes ikke noe bedre enn å få en sak som skiller seg fra normen på en POSITIV måte!

[Donpedro]

Undersøkelser viser jo at folk tror det er mer farlig å bevege seg ute pga kriminalitet enn hva det faktisk er, grunnet mediedekningen er så stor når noe skjer.

Og det er jo trist.

[Kaffekoppen]

Jeg ble litt nysgjerrig nå, og sitter derfor og ser på forsiden til dagbladet.no, aftenposten.no og en utenlandsk avis.

Stikkord fra overskriftene øverst på siden

Dagbladet:

tv-kjendis

Orderud-invitasjon

kritikk av verdensbanksjef

Madeleine-saken

Bush om dronning Elizabeth

Blair/Sarkozy på YouTube

sykepleiernes lønnsøkning

ulykke

fotball

Aftenposten:

Ulykke

Herodes grav

Facebook på jobb

Stunt i Tyskland

Stjernesmell

Bilister kjørte forbi død mann i Israel

Øreverk var edderkopper

Møbler med lys

Kaos for kongeparet

Utenlandsk avis:

Sarkozy-valget og voldelige demonstrasjoner

benådning av terrorister

økonomisk rot i en toppfotballklubb

direktevalg av president i Tyrkia

korrupsjon

Darfur og FN

fusjon

Israel og Libanonkrigen

eksplosjon i Ukraine, konsekvenser for gasslevering

Egentlig synes jeg disse stikkordene taler for seg selv. Sakene i den utenlandske avisen er, men kanskje unntak av to, saker som er av internasjon interesse.

Aftenposten velger å fokusere på en død mann som bilister kjører forbi i et land som Israel. Det er kanskje andre ting i Israel som det er viktigere å fokusere på?

Dagbladet klarer å gjøre en nyhetssak (valget i Frankrike) til en YouTube-sak.