Vennskap kontra kjæresteforhold

[Usikker]

Har hatt en fast venn (ikke kjæreste) i mange år. Vi fungerer veldig godt sammen.

Jeg er glad i han som mann........ønsker å "øse ut" min kjærlighet til han. Men, han har "bare" vennskapelige følelser for meg.

Jeg har aldri hatt noe kjæresteforhold, mens han har mange erfaringer (han er 10 år eldre enn meg).

Vi respekterer hverandres grenser. Ingen av oss ønsker å gi slipp på vennskapet. Vi betyr mye for hverandre.

Han sier at det å være kjærester er mye vanskeligere enn å være venner. Jeg tror han på det, men han kan ikke forklare meg hvorfor! Han sier "sånn er det bare".

Kan noen forklare meg hvorfor et kjæresteforhold er vanskeligere enn en vennskapsforhold?

-

12

[Gjest Anonymous]

Skal prøve:)

I et vennskapsforhold respekterer man hverandre ofte mer. Man føler seg trygge på hverandre, og er man ikke forelsket risikerer man ikke å bli forlatt og få kjærelighetssorg.

Det du beskriver høres ut som et flott vennskap.

Vil bare advare deg, hvis du vil noe mer og ikke han, er vennskapet på gyngende grunn..

I et kjæresteforhold har man alle de gode følelsene som ekte kjærelighet gir. Men man er også mye mer sårbar.

Venner har ikke sex.

Kjærester har sex.

Når man er venner så deler man oftest ikke dette intime, skjøre... Man er ikke den eneste i hverandres hjerter, man er bare en god venn.

Når samlivets problemer tårner seg opp er det fristende å ville bare være venner og ha sex, hvorfor det?? Jo, da hadde man sluppet forelskelsen og alle de usikre, vonde følelsene denne kan føre med seg, som usikkerhet, sjalusi, redsel for å miste.

Sånn har ivertfall jeg det.

Nå vet jeg ikke hvorfor vennen din ikke vil gå videre med forholdet (utvikle det til mer enn vennskap), men jeg synes du bør respektere ham.

La ham finne ut av dette helt selv.

Ønsker deg iallefall lykke til uansett hva som skjer:)12

[Usikker]

Takk ~vinga~......

Vennen min og jeg har et topp vennskap.

Vi har delt så mye i de 8-9 årene vi har hatt dette vennskapet (vi har vært bekjente i mange år før det utviklet seg til vennskap). Men jeg ønsker så inderlig noe mer..... jeg har funnet så mye i han som jeg har savnet hele livet...... jeg har bestandig vært redd og usikker, og har hatt/har et elendig sjølbilde. Sammen med han så tør jeg være meg sjøl. Jeg føler meg så TRYGG sammen med han. Det er sååååå godt.

Å joda , jeg respekterer han og ville ALDRI prøve å presse han/overtale han /manipulere han til noe mer enn det han vil. Begge to setter vi veldig stor pris på ærlighet.

... og vi vet om hverandres følelser for hverandre. Vi har snakket om dette mange, mange ganger.

Jeg er inne i ei tung periode nå.......men, når en er langt nede så kan det vel bare gå en vei - kan det ikke????

_________________

Sliten og lei.1212[ Dette Innlegg er endret av: usikker den 2002-02-23 22:54 ]

[Bria]

Det kan jo være at du er den eneste kvinnen han har åpnet seg fullstendig for, og han setter så pris på dette vennskapet at han vil ikke ødelegge det.

Han har jo hatt endel forhold bak seg som ikke gikk bra, så da tenker han vel at hvis dere skulle starte et forhold så risikerer han å miste deg som en venn den dagen dere gjør det slutt.

Det kan jo være at han er litt desilusjonert etter å ha tatt feil i hvert forhold han har inngått. Og så er han overbevist om at det kommer til å gå gale denne gangen også.

Det er ganske verdifullt å ha en så god venn av det motsatte kjønn over så mange år.

Men det er jo synd for deg at du nå er forelsket i ham og at han (kanskje) ikke er det i deg. Den saken er det værre å gjøre noe med. Det er jo opp til ham, og jeg er enig med andre her at han må ikke presses inn i noe han ikke er helt sikker på selv. Husk at han helt sikkert har endel sår som tar enstund før de gror igjen.

12

[Netti]

Kjære usikker,

Fra innleggene dine forstår jeg at du ikke har det så bra for tiden. Jeg vet jo ikke om du en en ung jente eller en moden kvinne. Jeg antar du er relativt ung og har mange år foran deg. Og at du vil treffe andre menn.

Selv om er forelsket i dennemannen nå, så vil forhåpentligvis disse følelsene for denne mannen stilne med tiden.

Mitt litt lettvinte, men trolig effektive råd: Gå ut i verden på steder hvor du naturlig vil treffe andre mennesker (les: menn) og ikke bruke alt for mye tid sammen med denne uoppnåelige mannen.

12

[Usikker]

Takk for alle råd og tips.

Netti: Jeg er ingen ung-mø (er 42,),men føler meg veldig "ung og dum" akkurat nå. Men selv om en er voksen så har en jo lov å ha følelser, både gode og vonde. Det er også godt å ha følelser og tørre å innrømme det. Hadde vært værre om en var en "kald fisk" hele tiden.

Bria: Ja, han sier han er redd for at vårt forhold tar slutt hvis vi går inn i et kjæresteforhold. Han er glad i meg - det har han sagt mange ganger, og det føler jeg også.

Jeg følger med på denne siden, og tar fortsatt i mot både råd og tips.

12

[Gjest Anonymous]

Jeg mistet min venn da det ble for tydelig at jeg var forelsket.

[Gjest Gjest_Hemmelig_*]

Jeg mistet min venn da det ble for tydelig at jeg var forelsket.

Jeg også - og det er jo ingen ønskesituasjon.

[Gjest Illiya]

Relasjonen forandrer seg hvis man går fra å være venner til å bli kjærester. En får andre forventninger og kanskje også krav.