Grensesetting ved matbordet

[sneipen]

Hei,

Jeg har ei jente som er 1,5 om en måned. Jeg lurer på hvordan dere gjør det ved matbordet når gullungen kaster maten på golvet, gnir grøten utover bordet med skjeen, slår tallerkenen i bordet, tørker hendene sine i håret osv..... (mye sjarmerende de finner på disse søte små

Til nå har jeg vel prøvd både å ignorere dårlig oppførsel ved matbordet og rose god oppførsel, og prøvd å si tydelig nei og evt. ta bort maten hvis det er den hun leker med. Så det blir enten ignorere/rose eller sette grenser. Jeg er litt usikker på om hun er for liten til grensesetting? Eller er det nå man må begynne?

Har dere erfaringer/tips?

PS! Hun er ikke slik hele tiden, det kan gå helt fint også, og er ellers ei glad og fornøyd lita frøken

[Gjest Elastica]

Min erfaring er at konsekvent gjentakende grensesetting ved uakseptabel oppførsel og ros av god oppførsel er det som hjelper på sikt. Jeg tror ignorering ikke er riktig for så små, for da blir de ikke gjort oppmerksom på hva som er grei oppførsel eller ikke. Så da var vel svaret; ja takk, begge deler!

[Tusenfryd]

Hvis tallerken eller bestikk slås i bordet, tas det fra. Etter en liten stund kan det levers tilbake, men gjentas det, gis det ikke tilbake.

Ting som kastes i gulvet blir også beslaglagt. Ungen forstår utmerket godt hva som ikke er lov.

Vi har lite matgris, som du nevner om å tørke seg i håret etc. Men barn må få lov å tørke av seg - og jeg regner med dere forstår forskjellen på å tørke av og å gjøre spik.

Av og til så løftes tallerken og sånn også, og ved skikkelig vrangen ut og vi ser at det skannes etter noe å kaste, så skyver vi rett og slett stolen vekk fra bordet, så kan englebarnet sitte å roe seg for seg selv.

Etter en liten stund tar vi stolen inntil igjen.

Poenget er at ungen forstår godt hva som fører til hva og der er vi konsekvente. Vi har også mange hyggelige stunder ved matbordet. Noen ganger til frokost sitter vi alle og leser fx, vi voksne avisen, barnet en reklamebrosjyre eller en bok. Vi synger også - selv om man vel egentlig ikke skal synge ved bordet... Men noen ganger er vi mennesker sure, skøyeraktige, sinte, trette og leie, det gjelder også de små.

Grensesetting begynne nå? Ja, guri meg, skal jeg bruke mitt barn som måleinstrument er du et år for sent ut...

[tingeling]

Hvis barnet ditt går i barnehage kan du snakke med de som jobber der om hvilke regler de praktiserer. Og så gjøre det samme hjemme slik at barnet bare må forholde seg til et sett med regler.

Hos oss og i bhg gjelder følgende (gutten vår er 16 mnd):

- vaske hendene før maten

- spise pent. Dvs man får selvsagt lov til å miste ting av skjeen, men ikke kaste/ leke med maten.

- Hvis man leker med maten får man først "nei, ikke leke med maten, det er ikke lov", en gang. Fortsetter han så fjerner vi maten for en liten stund. Strekker han seg etter den så får han den tilbake. da pleier han å spise mer. Hvis han siden begynner på nytt så spør vi om han er mett/ferdig. da pleier han å nikke hvis han er det og så tar vi vekk maten.

Siden får han ofte et tørk eller en klut så han kan tørke bordet

tingeling

[sneipen]

Takk for svar. Problemet med grensesettingen er bare at hun blir så utrolig sint og lei seg - og da blir det ikke noe koselig ved matbordet. Men dette er vel en av kampene jeg må kjempe med henne.... Har forresten bestilt boken "Kunsten å si nei" av Jesper Juul, håper jeg får noen gode råd der.

[Tusenfryd]

Selvsagt blir hun lei seg. Hun får jo ikke viljen sin. Og hun tester deg. Og det hun egentlig vil og som gir deg en trygg og lykkelig unge, er at hun får grenser og hele tiden VET hva hun har å forholde seg til. Noen ganger har man ikke nødvendigvis koselige besøk, middager, grillfester, netter... sånn er det med barn - eller generelt å forholde seg til andre mennesker. Alt er ikke like bra bestandig. Og så blir man kjempe frustrert, sliten, lei seg - men det må til.

Bare husk å være konsekvent. Det gir trygghet.

[Glede!]

Jeg hiver inn ett ekstra spørsmål her. Datteren min er 13 mnd, og det er alltid vanskelig å få i henne mat. Må underholdes osv. osv... Og vi kan jo ikke bare ta bort maten, jeg mener hun er slank i utgangspunktet og tuller roter like mye når hun er sulten og når hun er mett... Noen tips?

[Tusenfryd]

Akkurat der handler nok vi mot god bordskikk. Vi voksene leser ved bordet, det gjør poden også. Vi har allsang ved bordet... og vi har smekkestafett og mater hverandre... sikkert et evinnelig kaos når man ser det utenfra, men vi har det morsomt og hyggelig og ler mye.

(Når da gullungen ikke slår vrangsiden ut da... hehe)

Vi erfarer også at vi kan sitte i nesten en time noen ganger siden englebarnet spiser litt, holder på med masse annet en stund og så spise litt igjen. Slutt på brødskiver ved benken og middag i sofaen ja...