Litt Lost Skrevet 6. mai 2007 #1 Skrevet 6. mai 2007 Jeg kan ikke skjønne dem som lar barn sove alene på hotellrom/leiligheter når de er på ferie i et fremmed land, for så å gå og spise på restaurant, ta seg en tur langs stranden, ta et par drinker i baren. Har selv vært på sydenturer med barn hvor bar og restaurant ligger et steinkast fra rommet. Var ikke i mine tanker å forlate barnet, vi satt på balkongen og nøt snacks og drikke der. I følge denne artikkelen i vg er dette helt ok. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=167845 Disse tankene mine kom etter denne jenten som ble bortført i Portugal. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=167839 Jeg og sambo diskuterte det i går kveld. Vi skjønner rett og slett ikke behovet for å forflytte seg bort fra hotellrommet på kveldstid. For et mareritt disse foreldrene nå må gjennomgå! Denne prisen de nå betaler gjør vel ikke et par timer på restauranten verdt det...
Helen Skrevet 6. mai 2007 #2 Skrevet 6. mai 2007 Jeg hadde aldri latt ungene mine være igjen på hotellrommet mens jeg selv hadde vært på resturant eller gått tur, aldri i verden!!!!! Da hadde heller ungene fått være lenger oppe så de også kunne bli med. Etter at ungene har lagt seg hadde jeg ikke forlatt hotellrommet.
sEnsAtion Skrevet 6. mai 2007 #3 Skrevet 6. mai 2007 Jeg gråter for denne lille jenta! :’( Jeg vil ikke strø salt i sårene til foreldrene, fordi de må ha det vondt nå, men jeg kan ikke unngå å synes at deres omsorgspolitikk er betenkelig. Jeg mener at ingen barn bør være alene i et hus eller en leilighet, spesielt ikke småbarn. Hadde de ikke forlatt barna sine alene, hadde de hatt sin datter nå. Veldig enkelt. Når du forlater barna dine alene, om det så er i hjemmet ditt eller på et kjøpesenter, så ber du om trøbbel. Og barna er de som blir skadelidende.
Litt Lost Skrevet 6. mai 2007 Forfatter #4 Skrevet 6. mai 2007 I denne Portugalsaken handler det om kidnapping. Og det er ikke min hovedgrunn for å ikke forlate rommet. Jeg tenker heller på at min 4-åring ikke skal oppleve å våkne og så er ikke mamma eller pappa der, på et fremmed sted. I Portugal saken tror de også at det ikke var tilfeldig at akkurat denne jenten ble kidnappet. De mistenker at kidnapperen har overvåket familien og visste at barna var uten oppsyn på kveldene...
Gjest Elastica Skrevet 6. mai 2007 #5 Skrevet 6. mai 2007 Her, som i mange andre tilfeller, er det selvfølgelig umulig å generalisere. Det er forskjell på tre-åringer og åtte-åringer. Det er forskjell på baren i underetasjen og restauranten fem minutter unna. Vi har gått fra unger etter at de har sovnet om kvelden, for å sette oss i restauranten 50 meter fra rommet. Da kunne syv-åringen ringe dersom det var noe, de visste hvor vi var, de var tre stykker sammen, og synes det var greit at vi gikk ut av rommet. Dessuten våkner de aldri etter at de har sovnet. Det finnes klart uforsvarlige eksempler på å gå fra ungene på kvelden. Man kan også selvsagt leve ut fra et krisemaksimeringsperspektiv, men jeg syns det må være lov å bruke sunn fornuft. Hvert enkelt tilfelle må vurderes, og det er umulig å si noe konkret om dette. Det beste er nok rom med balkong - og jeg orker ikke engang tenke på hvordan foreldrene til denne jenta har det idag. Jeg hadde nok aldri tilgitt meg selv. Heldigvis er det ytterst sjelden slikt skjer.
Caramba Skrevet 6. mai 2007 #6 Skrevet 6. mai 2007 (endret) Huff, jeg hadde nok aldri tilgitt meg selv hvis vi var på restaurant og barnet ble kidnappet. Jeg hadde ikke våget å gjøre det disse foreldrene gjorde. Virker ikke som de hadde babycall heller, de sjekket barnet hver halvtime. Med babycall hadde de nok hørt lyder fra rommet når jenta ble bortført og kunne reagert raskere. Tror nok det blir balkongen på kvelden hvis vi skal på ferie med barnet vårt de nærmeste årene. Det er for skummelt å gå fra dem før de kan gjøre rede for seg. Dessuten er det en haug med hotellpersonale som har nøkkel til rommet ditt, man kan ikke stole blindt på at det ikke finnes gærninger blandt disse heller. Endret 6. mai 2007 av Caramba
Gjest Jytte Skrevet 6. mai 2007 #7 Skrevet 6. mai 2007 Jeg synes det er ubegripelig at foreldre går fra ungene på hotellrommet - for at de skal gå på restaurant Og i dette tilfelle så hadde de faktisk noen yngre barn som også lå å sov på rommet .. det er jo helt vanvittig. Nå klandrer helt sikkert foreldrene seg selv .. det hadde alle gjort - for her er det snakk om en uvettig handling som selvsagt burde vært unngått. Å nei - vi skal ikke krisemaksimere den minste ting .. men dette er ikke den minste ting .. Det er alvorlig omsorgssvikt i mine øyne.
Gjest Vampyra Skrevet 6. mai 2007 #8 Skrevet 6. mai 2007 Ærlig talt, de satt like ved og sjekket på jenta hver halvtime! Hvor nervøse skal man egentlig være? Hvis man kjenner barnet sitt og vet at det sjeldent våkner om natten så ser jeg da ingenting galt i dette? Denne stakkars jenta kunne nok blitt kidnappet selv om foreldrene var der, for han brøt seg inn via vinduet og det er det ikke sikkert foreldrene hadde fått med seg. Dere mener at når man drar på ferie med små barn må man sitte inne på hotellet fra kl 8 om kvelden til man legger seg? At man ikke går ut hver eneste kveld er forsåvidt greit. Går dere aldri ut i hagen, til naboen eller ut i garasjen når barna sover?
Rosalie Skrevet 6. mai 2007 #9 Skrevet 6. mai 2007 Ærlig talt, de satt like ved og sjekket på jenta hver halvtime! Hvor nervøse skal man egentlig være? Hvis man kjenner barnet sitt og vet at det sjeldent våkner om natten så ser jeg da ingenting galt i dette? Denne stakkars jenta kunne nok blitt kidnappet selv om foreldrene var der, for han brøt seg inn via vinduet og det er det ikke sikkert foreldrene hadde fått med seg. Dere mener at når man drar på ferie med små barn må man sitte inne på hotellet fra kl 8 om kvelden til man legger seg? At man ikke går ut hver eneste kveld er forsåvidt greit. Går dere aldri ut i hagen, til naboen eller ut i garasjen når barna sover? ← Ja, Vampyra, jeg syns faktisk det. Og det handler ikke om kidnapping, men det er mye annet som kan skje. Brann, redsel - alle barn kan våkne på netterstid selv om de ikke pleier det. Å være ute i egen hage er noe annet enn å gå til naboen når barna har lagt seg. Og det har ihvertfall aldri mine foreldre gjort. Og mine venner med barn gjør heller ikke det. Reiser man på ferie med barn, reiser man på barnas premisser. Ergo man må faktisk holde seg inne etter at barna har lagt seg.
Gjest Jytte Skrevet 6. mai 2007 #10 Skrevet 6. mai 2007 (endret) Ærlig talt, de satt like ved og sjekket på jenta hver halvtime! Hvor nervøse skal man egentlig være? Hvis man kjenner barnet sitt og vet at det sjeldent våkner om natten så ser jeg da ingenting galt i dette? Denne stakkars jenta kunne nok blitt kidnappet selv om foreldrene var der, for han brøt seg inn via vinduet og det er det ikke sikkert foreldrene hadde fått med seg. Dere mener at når man drar på ferie med små barn må man sitte inne på hotellet fra kl 8 om kvelden til man legger seg? At man ikke går ut hver eneste kveld er forsåvidt greit. Går dere aldri ut i hagen, til naboen eller ut i garasjen når barna sover? ← Foreldrene var på restaurant 50 meter fra leiligheten hvor barna lå og sov 3-åringen og hennes 2-årige tvillingsøsken ... Du får mene hva du vil, Vampyra, men hverken jeg eller noen jeg kjenner hadde gjort noe sånt. Hvor raskt kan vel ikke en 2- og 3-åring finne på noe tull? Og tenk om det hadde begynt å brenne? Jo, jeg satt på terrassen mens barna mine lå inne og sov .. men jeg hadde alltid dørene oppe så jeg kunne høre alt som foregikk .. Noe annet hadde vært utenkelig for meg. Nei, jeg har aldri gått til naboene mens ungene mine lå alene hjemme og sov. Endret 6. mai 2007 av Jytte
Gjest Vampyra Skrevet 6. mai 2007 #11 Skrevet 6. mai 2007 Ja jeg velger å mene at det virker noe hysterisk. Dersom man er borte en times tid ser jeg ikke noe galt i det... Men gjelder det flere timer er jeg enig i at man ikke skal være borte fra barna. Men hva vet vel jeg, jeg har ikke egne barn
Gjest Jytte Skrevet 6. mai 2007 #12 Skrevet 6. mai 2007 Ja jeg velger å mene at det virker noe hysterisk. Dersom man er borte en times tid ser jeg ikke noe galt i det... Men gjelder det flere timer er jeg enig i at man ikke skal være borte fra barna. Men hva vet vel jeg, jeg har ikke egne barn ←
Caramba Skrevet 6. mai 2007 #13 Skrevet 6. mai 2007 (endret) Før jeg fikk barn så trodde jeg at det sikkert var helt OK å gjøre sånne ting. Man har da babycall, tenkte jeg........Nå når jeg har fått barn så har jeg fått kjenne på morsfrykten og ville aldri våget å gå fra barnet alene på et hotellrom. Jeg tør heller ikke sette vogna fra meg utenfor en kiosk eller butikk i her i Oslo hvis jeg ikke kan se den hele tiden. Vet aldri hvilken gæring som bare kan trille avgårde... Endret 6. mai 2007 av Caramba
Gjest Vampyra Skrevet 6. mai 2007 #14 Skrevet 6. mai 2007 (endret) Så vi som ikke har barn er helt uvitende om hvordan verden fungerer vi da? Jaja..... Og du, det er stor forskjell på å være redd for ting som kan skje og morsfrykt Morsfrykten er nok en del mer hysterisk enn "normalfrykt" edit: Må også legge til at det er noe helt annet å etterlate et barn i en vogn på gata enn inne i en låst leilighet. Endret 6. mai 2007 av Vampyra
Caramba Skrevet 6. mai 2007 #15 Skrevet 6. mai 2007 Må også legge til at det er noe helt annet å etterlate et barn i en vogn på gata enn inne i en låst leilighet. ← Vel, dersom det er på et hotell så er det ikke bare du som har nøkkelen til det rommet.... Jeg tror dessuten morsfrykten er en sunn og naturlig frykt, man SKAL passe på barna sine og gardere seg for ting som kan skje. Man kan ikke bare gå fra dem og regne med at de sover og allt er greit.
Gjest Jytte Skrevet 6. mai 2007 #16 Skrevet 6. mai 2007 Så vi som ikke har barn er helt uvitende om hvordan verden fungerer vi da? Jaja..... Og du, det er stor forskjell på å være redd for ting som kan skje og morsfrykt Morsfrykten er nok en del mer hysterisk enn "normalfrykt" edit: Må også legge til at det er noe helt annet å etterlate et barn i en vogn på gata enn inne i en låst leilighet. ← Så hvis det begynte å brenne og barnet ikke klarte å låse opp selv da? Folk får gjøre hva de vil for meg - men sånt var utenkelig da våre barn var små. Ville vi ut så skaffet vi barnevakt. Det finnes faktisk barnevakt på de fleste hoteller .. det skal så lite til for å unngå at slike ting skjer. Nå mener ikke jeg at man stoppe ungene fra å klatre i trær eller leke med hammer og spiker slik noen gjør - DET er hysteri og overbeskyttelse .. Å la være å gå fra barn alene i en leilighet eller hotellrom er IKKE hysteri - det er normal omsorg.
Gjest Vampyra Skrevet 6. mai 2007 #17 Skrevet 6. mai 2007 Å tro at alle hus og hoteller begynner å brenne bare når dere ikke er der er rimelig hysterisk i mine øyne også
Gjest Frysepulver Skrevet 6. mai 2007 #18 Skrevet 6. mai 2007 På hotellturer da jeg var barn ble jeg lagt og mamma og pappa sjekket meg jevnlig. Det brant aldri, jeg ble ikke kidnappet og jeg lever et fullstendig normalt liv i dag. Hvis det er brannfaren en er så redd for - hvordan i all verden kan dere mødre klare å legge barnet i 2. etasje hjemme hos dere selv mens dere sitter nede i stuen og ser på TV???
Gjest Jytte Skrevet 6. mai 2007 #19 Skrevet 6. mai 2007 (endret) På hotellturer da jeg var barn ble jeg lagt og mamma og pappa sjekket meg jevnlig. Det brant aldri, jeg ble ikke kidnappet og jeg lever et fullstendig normalt liv i dag. Hvis det er brannfaren en er så redd for - hvordan i all verden kan dere mødre klare å legge barnet i 2. etasje hjemme hos dere selv mens dere sitter nede i stuen og ser på TV??? ← Det var dine foreldres valg - jeg gjorde aldri sånt da mine barn var små. Klart du lever et helt normalt liv - det skjedde jo aldri noe med deg.. Jeg var aldri villig til å ta den sjansen med mine barn - for jeg vet at dersom det hadde skjedd noe - som jeg så lett kunne unngått - så hadde jeg aldri kunne leve et normalt liv etterpå. Å sammenligne det å la barn ligge alene på hotellrom eller i en leilighet mens foreldrene sitter på restaurant i et annet bygg 50 meter fra - med å sitte i 1. etasjen i et hus med skikkelig brannvarsling - mens barnet sover i 2. etasje, er jo helt tåpelig i mine øyne. Endret 6. mai 2007 av Jytte
Caramba Skrevet 6. mai 2007 #20 Skrevet 6. mai 2007 (endret) En treåring er dessuten stor nok til å våkne, låse opp døra å gå på leting etter mamma og pappa i nattøyet, uten å kunne gjøre rede for seg. Når ungene er litt større, og vet hvor de bor og hvor de kan finne foreldrene, da er det litt anderedes. Endret 6. mai 2007 av Caramba
Anbefalte innlegg