Synspunkter ang aldersforskjell

[Sukkersøta]

Jeg er 26, han 43. Han ser 10 år yngre ut enn alderen sin, så fikk litt bakoversveis når han sa alderen sin.

Jeg er ikke sammen med denne mannen. Har ikke vært noe intimt.

Men jeg bare lurer...burde det bare bli med drømmen. Han er jo tross alt 17 år eldre...

Hva mener dere?

Noen med erfaring på dette?

[Gjest Bellatrix]

Mannen min var 42 da vi møttes, og jeg var 26. Vi har det flott tross aldersforskjell.

[Daiquiry]

Det går ikke ann å gi ett svar her...man må finne ut om man passer sammen uansett alder...noen er moden for alderern, noen er umoden for alderen. Jeg mener at alderen ikke har noe å si..

[Gjest Gjest]

Alder er bare et tall, folkens! Det er alt det andre som avgjør om man kan ha det fint sammen eller ikke. Modenhet, interesser, synspunkter, vaner, ønsker, verdier, gleder etc. etc., går på tvers av aldersgrensene. Rent generelt blir jo ulike aldersgrupper tilgitt egne egenskaper, man forandres jo ettersom årene går, men "i bunn" er vi jo de samme hele tiden....

Samtidig mener jeg aldersforskjell er noe man må "se i øynene", kanskje tenke litt over, og ta med seg som en del av forholdet.

Min kjære er 11 år eldre enn meg, og aldersforskjellen har hittill ikke hatt noe som helst å si :rødme:

[Gjest Gjest]

Stor aldersforskjell er slett ikke noe problem så lenge man passer sammen. Miin kjære er 10 år eldre enn meg og vi har det helt topp! Aldersforskjellen har aldri bekymret meg.

Men det kan nok være en fordel å diskutere barn/ikke barn. Når den ene er mye eldre kan det jo bli for sent etterhvert. Ikke alle som har lyst til å ha småbarn i 50-60 års alderen!

[Gjest Gjest]

7 år her, og det er ille nok. Tror nok dette har mye med personlighet å gjøre, men jeg tror vi hadde passet bedre sammen om vi hadde vært jevngamle. Den 21 årlige meg hadde nok passet bedre sammen med den 21 årlige han enn den 28 årlige han. Men det er ikke noe å gjøre med det, annet enn å prøve å få det til å virke

(Bør legge til at jeg er “ung for alderen” og han er “gammel”. han er ferdig etablert, ferdig med utdannelsen, reist seg ferdig, og er stort sett fornøyd med livet slik det er i dag. Jeg derimot har ingen jobb, lite utdannelse (det er sykdom inne i bildet her), og ønsker å reise. Slikt kan det fort bli kaos av.)

[MsRP]

Syns ikke aldersforskjell er noe problem. Bare prøv å finne ut om dere vil det samme i livet angående barn (så ikke han tenker at det er et tilbakelagt stadie, mens du ønsker deg veldig en liten krabat), og ellers gå heller etter felles interesser, humor og rett og slett om deres personligheter passer sammen.

[Gjest Gjest]

Er sammen med en som er 21 år eldre enn meg. Vi har det helt topp sammen, aldri hatt det så godt sammen med noen før. Vi er veldig like, og det er viktig. Og så var vi enig om grunnleggende ting før vi gikk inn i forholdet. Snakk sammen om hva dere ser for dere i fremtiden.

Jeg ville ikke byttet min kjære med noen i alle fall!!

[Gjest =tentacle=]

Jeg er 26, han 43. Han ser 10 år yngre ut enn alderen sin, så fikk litt bakoversveis når han sa alderen sin.

Jeg er ikke sammen med denne mannen. Har ikke vært noe intimt.

Men jeg bare lurer...burde det bare bli med drømmen. Han er jo tross alt 17 år eldre...

Hva mener dere?

Noen med erfaring på dette?

←

Du er gammel nok til å være sammen med hvem som helst. Når aldersforskjellen blir stor, handler det mer om livsfaser enn ung/voksen, opplever jeg. Høy alder betyr ofte mer baggasje og at han er mer etablert og mindre fleksibel. Det blir gjerne i større grad du som må tilpasse deg det livet han lever, enn et forhold hvor begge er ca samme sted i utdannelse/karriereløp, like mange år foran seg hvor det kan passe å få barn, ikke er knyttet til et bestemt bosted pga en viktig jobb eller særkullsbarn osv. Sosialt kan det også være lettere at den yngste tilpasser seg den eldstes vennekrets. I et livsløp har det noe å si at menn lever en del år kortere enn kvinner, og at du blir alene tidlig. Selv om han er sprek nå, kan han også bli mer sofasliter eller syk tidligere enn deg, og hvis du får panikk når den biologiske klokken er på vei til å stoppe, er han ikke nødvendigvis stemt for en attpåklatt når han er hauggammel. Vil han ha barn, vil han også ha det travlere med å få dem snarest, mens du kanskje synes det passer best i dine planer å få dem om 6-10 år.

Jeg tror det er mange spørsmål det er viktig å være bevisst på hvis man innleder et forhold med stor aldersforskjell, på samme måte som hvis partneren har andre viktige heftelser, som f.eks barn eller på andre måter forpliktelse til en viss livsstil.

I starten er det veldig lett å se alt man får, en moden mann har jo gjerne mange kvaliteter som helt unge menn ikke har. Men man må også være obs på at man på noen områder kanskje begrenser sine muligheter også, og at det kan bli et konflikttema og evt årsak til brudd på et senere tidspunkt hvis man har gått inn i det med lukkede øyne, og senere blir bevisst på at man har gått glipp av mye, eller gitt fra seg for mye av beslutningsmyndigheten i eget liv.

[ToveM]

Siden dere er begge voksne er det nok ikke noe problem, verre hvis du var 17 og han 34, selv om forskjellen er den samme

[Gjest regine ii]

Tja - jeg ser at mange mener at alder kun er et tall - men jeg er ikke helt enig.

En aldersforskjell på opptil sånn ca 10 år reagerer jeg ikke på, i allfall ikke når partene er voksne (over 20). Men jeg reagerer når det blir mer, og iallfall når det nærmer seg 20 år. Det er jo nesten en generasjon, det........

Da er det ganske mye som er forskjellig i utgangspunktet og som jeg har sett kan bli problematisk etterhvert.

Som en veninne av meg sa (hun var midt i 20-årene og hadde vært sammen med en som var 15 år eldre): Han hadde jo gjort alt jeg ville gjøre - det var mye "been there, done that". Dvs. at han ikke i særlig grad ville være med på hennes "utferdsplaner" fordi det var gammelt nytt.

Tror nok det med alder spiller en større rolle en mange vil ha det til - selv om det er noen som får det til (unntak som bekrefter regelen) er det noe med at de fleste velger partner på sin alder (og da tenker jeg +/- 5 år).

[Gjest Opa]

Samboeren min er 9 år eldre enn meg, yenker ikke over det i det hele tatt. Har også en venninne som er sammen med en mann som er 23 år eldre. De ble sammen da hun var 19, og har nå vært sammen i 5 år. Tror det har mest med personlighet å gjøre.

[Gjest Bellatrix]

Som en veninne av meg sa (hun var midt i 20-årene og hadde vært sammen med en som var 15 år eldre): Han hadde jo gjort alt jeg ville gjøre - det var mye "been there, done that". Dvs. at han ikke i særlig grad ville være med på hennes "utferdsplaner" fordi det var gammelt nytt.

←

"Been there, done that" kan man jo oppleve uansett aldersforskjell. Alder og erfaringer er ikke alltid det samme. Jeg kjenner folk som er yngre enn meg som har reist mer enn meg, som har studert mer enn meg, og opplevd helt andre ting enn meg. På samme måte som at jeg har opplevd ting som ikke mannen min har gjort. Men det er klart at det er noe man må prate om så det ikke blir totalkræsj. Er den ene "vill" og vil reise til stadig nye steder, mens den andre synes det er bra nok med en hyttetur på egen hytte i ny og ne så må paret finne ut av hvordan de skal løse det. Men dette går jo på personlighetsforskjeller og kan være der uansett aldersforskjeller.

[T@nte Sofie]

Kjenner et eksempel hvor hun er 26, han er 44, og det fungerer fint det, så langt.

Endret 9. mai 2007 av T@nte Sofie