Venninnen min skal ha nummer tre

[mumrik]

Vi har bestemt oss for to barn. Ting begynner å gå greit nå som de har blitt 5 og 8. De kan sove borte, klarer seg bra litt på egenhånd og har funnet sin plass i livet. Nå har venninnen min blitt gravis og skal ha nr 3. Plutselig føler jeg at det "rykker i eggstokkene"! Jeg ser for meg søte babyer og barnevogner og nusselige babyklær!

Trodde virkelig jeg var ferdig med dette....!

Jeg setter pris på den friheten jeg nå holder på å få i og med at ungene blir større. Har ikke planer om noen attpåklatt!

Men innerst inne sitter det noen inne i hodet mitt og hvisker til meg at skal vi ha en til, MÅ det bli nå...før jeg blir for gammel....kanskje det bare er et snev av førtiårskrise? Er bare 33 år da....

Opplevd noe lignende?

[Gjest Peppa]

Skjønner hva du mener

Selv om jeg fikk en gutt for over 5 mnd siden, kjenner jeg at jeg blir misunnelig når venner forteller meg at de er gravide

Men det er kanskje noe med at jeg vet at jeg ikke skal ha flere barn, og et lite savn vil nok ligge der uansett, å aldri få oppleve muligheten til å gå gravid mer og få et lite nurk...

Men man får bare vente til man en dag bli besteforeldre, da er det godt for både moren og en selv at man kan "låne" barnebarnet litt!

Eller man kan alltids låne venners babyer litt også da, he he.

[Gjest Jytte]

Jeg venter til jeg blir bestemor

Er 43 år - mor til to gutter på 16 og 21 - og synes jeg har det bare helt perfekt for tiden. Selvom jeg faktisk hadde lyst på baby en stund, så fikk heldigvis mannen meg på bedre tanker .. Jeg er for gammel - nå vil jeg nyte livet med mannen og støtte sønnene våre så godt jeg kan

[Kayli]

Kjenner meg igjen i dette, ja! Har også to barn (3 og 7 år). Etter at minsten ble født bestemte vi oss for at dette var den siste. Nå har jeg en venninne som nettopp har fått baby og en annen som har termin i juni. Må innrømme at jeg får lyst på en til... Men, mannen får meg fort nedpå jorda igjen!

Jeg har bestemt meg for å være glad for de to vi har fått, selv om jeg absolutt kjenner rykkinga til tider .

[Furstina]

Även om min minsta bara är 6 månader gammal så kan jag känna någon slags längtan efter att vara gravid igen, att få en nyfödd baby i armarna och att få uppleva allt på nytt

MEN

Jag vill egentligen inte vara hemma något mera. Jag vill inte heller "tvinga" min man att vara hemma mer än han redan är.

Jag vill leva livet vidare med mannen min och de barn vi har tillsammans, få åka på turer, se de växa, åka på semester, gå på skidturer och i skogen. Jag vill inte vara "bunden" vid en baby eller ett litet barn igen. Jag vill kunna ge båda mina barn tid och uppmärksamhet - och min man.

Kanske hade det varit annorlunda om vi hade haft mer familj nära, både för barnen att leka med och för oss att kunna få hjälp av... eller om vi varit yngre. Och en liten oro över att det faktiskt kan gå galet med graviditeter eller barnet.

Fast jag kommer nog att vara lite babysjuk så länge jag kan ändå. Konstig kontrast.

[juni]

Jeg skjønner at dette er vanlig, men selv er jeg ikke i nærheten!

I fjor var jeg på et utdrikningslag og en mann kom innom med en baby som måtte ammes. Alle jentene ilte rundt den heldige mammaen og selv de med flere barn ble helt babysyke! Alt jeg tenkte var "så søt, men takk Gud for at jeg har en toåring hjemme!"

Sånn føler jeg det enda, hverken jeg eller mannen min ønsker oss fler, og synes det er deilig at lille mini er over 3 og kan snakke og kommunisere og være med på ting som babyer ikke har noen glede av. Nå kan vi gå på teater og bibliotek og på oppdagelsesferd bak huset!

Har liksom alltid trodd at jeg skulle ha to, men jeg har ikke lyst på rett og slett. Men vi koser oss fælt med han vi har, da!

[Gjest Piper]

Er så ferdig med babyer, som det jeg kan bli. Kunne aldri tenkt meg, å begynne på nytt nå. Nattevåk, skrik og skrål osv selvfølgelig mye kos også, men mye arbeid.

Syns det er kjempe koselig å passe tantebarna, men utrolig godt å kunne gi de tilbake igjen. Babyer er kjempe nusselige, men de vokser fort og krever masse. Jeg har gjort mitt, og gleder meg til den dagen min mann og jeg får litt tid for oss selv.

Men jeg gleder meg til å bli bestemor, men håper det ikke hender før om mange år. Eldste er 19, og siden han er gutt håper jeg det drøyer.

[Helen]

Det er fort gjort å bli litt verpesyk inneimellom

Selv om jeg ikke kan få flere barn hender det seg at jeg blir helt dårlig bare jeg ser ei som er gravid eller en nyfødt baby :rødme:

[Gjest Pet]

Har vært verpesyk i 15 år, jeg, men nå begynner det heldigvis å gi seg.

[fil]

All fornuft talte for at det var nok da jeg hadde fått nr 2. Men etter noen år kjente jeg at noen manglet. Vi bestemte oss for nr 3. De to første ble jeg gravid med uten mye strev, men nr 3 måtte vi virkelig jobbe for. Flere venninner ble gravide og jeg ble mer og mer verpesjuk. Nærmest desperat. Etter et år med "naturlig" prøving greide vi det endelig, og jeg var overlykkelig. Nå er jeg sjeleglad for at hjertet seiret over fornuften. Tenk om jeg ikke hadde hatt det lille bustetrollet som akkurat nå sitter i nattklæne og ser på barnetv søndags morgen. Etter at nr 3 kom har jeg ikke kjent følelsen av å ville ha flere.