Hjelp til å bli kynisk

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Hjelp! Det har endelig (altfor sent) gått opp for meg at jeg må bli kynisk.

Jeg taper på alle områder slik jeg er nå.

Derfor lurer jeg på om det er noen som har tips til hvordan jeg kan overse den dårlige samvittigheten min som garantert kommer til å dukke opp?

Dette gjelder særlig når det handler om damer og karriere.

Hilsen en som er født med ALTFOR mye samvittighet

[Gjest Pax]

Vanesak. Vil anta at det føles jævlig en stund, så litt mindre jævlig, så enda litt mindre, så moderat, så kjennes det kanpt ikke, og til slutt bryr du deg ikke.

Jeg forsår deg. Det er fryktelig å bli såret, og verden er kynisk - i alle fall noen ganger. Var veldig følelsesmenneske før selv, men har blitt mer hardfør nå. Men... vil du egentlig bli lik den/de som har såret deg? Kynikere gjør bare verden mer trist.

[Gjest Gjest]

Vanesak. Vil anta at det føles jævlig en stund, så litt mindre jævlig, så enda litt mindre, så moderat, så kjennes det kanpt ikke, og til slutt bryr du deg ikke.

Jeg forsår deg. Det er fryktelig å bli såret, og verden er kynisk - i alle fall noen ganger. Var veldig følelsesmenneske før selv, men har blitt mer hardfør nå. Men... vil du egentlig bli lik den/de som har såret deg? Kynikere gjør bare verden mer trist.

←

Jeg har aldri blitt såret, men har vært redd for å såre jenter. Derfor kommer jeg ingen vei, i frykt for å såre de. Jeg klarer ikke å "lure" jenter til å tro at jeg er ordentlig interessert, når jeg bare er litt interessert. Det blir på en måte at jeg bare blir gående å vente på den perfekte dama (som aldri dukker opp). Men nå tenker jeg at kanskje noen av de damene som muligens har vært litt interessert kanskje kunne blitt den perfekte dama, men jeg klarer ikke å komme igang med noe som ligner et forhold, for jeg frykter å ende opp med å såre jentene. Er overhodet ikke redd for å bli såret selv (selv om jeg sikkert burde vært det).

Dessuten føler jeg at det på en måte er frekt å sjekke opp damer. Kanskje de blir sure og ser på meg som en drittsekk. (Jeg har dessverre ingen følelser for hvordan hunnkjønn kan komme til å reagere).

[Gjest vimselot]

Du kan sjekke opp en dame uten å være drittsekk. Hvor mange damer blir såret hvis det ender med zero eller vennskap og ikke mer? Ikke mange. Du trenger ikke si at du bare ser på henne som en venn og at hun er hyggelig. Det kan drepe hennes følelser. Ta det som det kommer. Er du jomfru?

[Gjest synseren]

Ikke bli kynisk. Jeg liker deg sånn du er

[Gjest Gjest]

Hvor mange damer blir såret hvis det ender med zero eller vennskap og ikke mer? Ikke mange.

←

Sikker på dette?

[Annikken]

Jeg har aldri blitt såret, men har vært redd for å såre jenter. Derfor kommer jeg ingen vei, i frykt for å såre de. Jeg klarer ikke å "lure" jenter til å tro at jeg er ordentlig interessert, når jeg bare er litt interessert. Det blir på en måte at jeg bare blir gående å vente på den perfekte dama (som aldri dukker opp). Men nå tenker jeg at kanskje noen av de damene som muligens har vært litt interessert kanskje kunne blitt den perfekte dama, men jeg klarer ikke å komme igang med noe som ligner et forhold, for jeg frykter å ende opp med å såre jentene. Er overhodet ikke redd for å bli såret selv (selv om jeg sikkert burde vært det).

Dessuten føler jeg at det på en måte er frekt å sjekke opp damer. Kanskje de blir sure og ser på meg som en drittsekk. (Jeg har dessverre ingen følelser for  hvordan hunnkjønn kan komme til å reagere). 

←

Det er lov å "prøve", selv om motparten kan bli såret. Jeg tror mange kan gå inn i en slags fantasiverden og lukke øra og øya for eventuelle signaler som dukke opp underveis, kanskje spesielt jenter, siden vi liker å sveve på skyer... enda vi kanskje innerst inne vet at det er "faresignaler" vi burde snappet opp om at motparten kanskje ikke er drømmemannen likevel. Likevel blir vi kjempelei oss og griner og ringer i fylla når vedkommende forsiktig forteller at han ikke likevel er interessert, og lager kanskje et større kaos enn vi hadde tenkt og trengt i utgangspunktet. Hvorfor? Kanskje jenter hater nederlag, og lider mer under rollen som "singel, håpløs kvinne" enn gutter kan gjøre. Gutter har kanskje et mer "kynisk" og fornuftig holdning til det... vil jeg være sammen med denne jenta? Er hun den riktige for meg? Og så er hun kansje litt pushy, også trekker man seg unna...

Dermed er det ikke sagt at det ikke er lov til å rote litt rundt med noen for å se om man passer sammen, selv om det kan ende med tårer. De fleste gutter opplever å bli dumpet tilsvarende i livet, og selv om det kan være en voldsom knekk for selvtilliten, så er det en del av et spill man må hive seg utpå om man skal klare å finne "den rette".

Jeg har både såret og blitt såret, men det ordna seg til slutt

[Gjest Matsui]

Kynisme? Tja.. Det er vel egentlig ikke kynisme det er snakk om, men snarere det å vite hva man vil ha her i livet. Av erfaring vet jeg at det å la seg styre av andres følelser og forventninger er altfor vanskelig, og det ender som oftest opp med at man lyver for seg selv. Kanskje ender man opp i et forhold eller i en jobb som ikke er helt hva man ønsker seg, men likevel forsøker man hardt å innbille seg selv at alt er bare fryd og gammen. I frykt for konsekvensene gjør man heller ingenting med problemet.

Nå har jeg blitt såpass voksen at jeg har forstått at premissene for mitt eget liv og min egen lykke er noe jeg selv har ansvaret for å legge. Det er ingen som gir meg noe gratis. Er det noe jeg har lyst på, så må jeg ta det. Får jeg det ikke, så får jeg heller prøve noe annet.

Dette høres egoistisk ut, men jeg vet hvor grensene for umoralsk oppførsel går. Man blir jo ikke automatisk en drittsekk dersom man vet hvor man vil. Må man først tråkke på noen tær, så går det også an å gjøre det på en skånsom måte. I hvertfall så skånsomt som situasjonen tillater. Når det gjelder andre menneskers følelser, så må man selvsagt være forsiktig. Det er en fin balansegang mellom det å vise empati og respekt, og det å få tingene slik du selv vil. Hvordan man håndterer slike ting vil i sin tur avhenge helt av personen og situasjonen.

Selvsagt har også jeg både blitt såret - og har også såret andre. Jeg har ikke likt noen av delene, men som de sier der borte på andre siden av dammen: "No pain, no gain".

Behold samvittigheten din, du, men ikke gjør deg til dens slave. Uansett; det er ditt liv, dine valg.

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Takk for bra svar. Jeg får prøve å ikke hele tiden overanalysere alle mulige konsekvenser av det jeg gjør, samtidig som jeg må øve meg på å bli litt mer "frempå".

[Gjest Gjest]

Hjelp! Det har endelig (altfor sent) gått opp for meg at jeg må bli kynisk.

Jeg taper på alle områder slik jeg er nå.

Derfor lurer jeg på om det er noen som har tips til hvordan jeg kan overse den dårlige samvittigheten min som garantert kommer til å dukke opp?

Dette gjelder særlig når det handler om damer og karriere.

Hilsen en som er født med ALTFOR mye samvittighet

←

"Hmmmm.... interessant!"

Hva vil du - vil du møte "den rette" og bli forelsket, eller vil du ligge rundt og få erfaring?

Hvis problemet ikke er at du ikke er klar over hva du vil:

Går du etter samme type damer hver gang? Løsning: Prøv en annen type. Og uansett: bli kjent, selv om det ikke virker som drømmedama. Forelskelse er egentlig en form for dyp empati. Ingen kommer til å være bra nok hvis du har for høye standarder - ikke mer enn noen år, ihvertfall. Du er vel ikke akkurat perfekt selv heller

Hvis problemet er at du føler de blir alt for forelsket og du bare er litt interessert: Hadde du blitt mer interessert i noen du ikke kunne få, eller noen som var veldig vanskelig å få og som du aldri følte du hadde "helt"?

[Gjest Matsui]

Hva vil du - vil du møte "den rette" og bli forelsket, eller vil du ligge rundt og få erfaring?

←

Spiller det egentlig noen rolle? Dersom man blir kjent med noen og man, etter enten kortere eller lengre tid, finner ut at dette ikke er eller blir riktig, så må man uansett finne en måte å avslutte forholdet på. Ingen parter tjener på at du blir værende kun grunnet dårlig samvittighet. Det blir i såfall en relasjon basert på gale premisser. "Den rette" blir jo ikke "rettere" av at du velger å gi etter for din frykt for å såre. Det er forøvrig en annen tråd i forumet hvor en kvinne spør om hun bør fortsette forholdet bare for å være snill. Sånt blir etter min mening fullstendig galt. Tingene stiller seg imidlertid noe annerledes dersom det er barn involvert, men det er en annen sak.

Jeg vet med meg selv at jeg ikke ville ha ønsket å være i et forhold der damen ikke nærte de riktige følelsene for meg. Dersom jeg fikk vite at den eneste grunnen til at hun var sammen med meg var at hun ikke hadde hjerte til å såre meg, så ville jeg gjort det veldig enkelt for henne og tatt de stegene som var nødvendig for å avslutte det selv. Det må etter min mening være helt, ikke stykkevis og delt.

Og en ting til: Det å ligge rundt gir deg ikke nødvendigvis så mye erfaring. I hvertfall ikke erfaring som teller veldig mye.

Endret 4. mai 2007 av Matsui

[Gjest Gjest 1]

Se på såpeserier som "Dynastiet" og "Falcon Crest", se alle programmene med Anne Kath. (på DVD), følg med i flere finansaviser, les bøker om makt og les "Pornopung" (dessverre ingen god bok men forfatteren gjør hvertfall alt han kan for å virke kynisk, selv om han egentlig ikke er det).

[Gjest Gjest_gjesten_*]

For å være helt ærlig - jeg blir nok aldri kynisk.

Får heller satse på andre strategier.

[Gjest Gjest]

Det er bra. Kvinner liker ikke kyniske menn og kvinner blir ikke så lett såret. Hvis du vil ut av et nytt forhold, så vær ærlig uten å ha dårlig samvittighet.

[Gjest Gjest 1]

For å være helt ærlig - jeg blir nok aldri kynisk.

Får heller satse på andre strategier.

←

Så lenge det ikke er Trond-Viggo-strategien?

[Gjest Gjest]

Hva er Trond Viggo strategien?

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Så lenge det ikke er Trond-Viggo-strategien?

←

Vet ikke hva du mener med Trond-Viggo strategien.

Tror jeg satser på hyggelig- og ærlig-strategien.