2 år gammel

[Gjest Beatricia]

Min sønn blir to år i sommer. Han er flink til å snakke og har tydeligvis oppdaget ordet "nei" for fullt. Han kan henge seg helt opp og bare si "nei" tusen ganger etter hverandre, samme hva vi spør om. Det har holdt på for fullt i en uke nå!!! Han har hele veien vært en aktiv og bestemt liten herremann, men nå synes jeg det er ekstremt! Er dette en periode som vil gå over? Hva er det han vil teste ut hos oss?

Vi er flinke til å sette grenser for han og jeg og pappaen er enige og konsekvente innenfor barneoppdragelsen. Det er bare veldig slitsomt, og jeg blir lett sur i situasjoner der jeg ikke egentlig vil eller trenger bli så sur og irritert.

Hvordan kan vi takle dette? Går det over av seg selv? Skal vi slå hardt ned på det eller overse det? Synes det blir så mye krangling når vi skal slå ned på det hele tiden....

Noen som vet?

Endret 3. mai 2007 av Beatricia

[Gjest Pet]

En uke? Du må nok bare belage deg på at dette kan vare i måneder og år. Trassaldre kommer opp igjennom hele oppveksten og Nei er yndlingsordet.

[Gjest Beatricia]

En uke? Du må nok bare belage deg på at dette kan vare i måneder og år. Trassaldre kommer opp igjennom hele oppveksten og Nei er yndlingsordet.

←

Ja, har vært forberedt på trass, men synes det er blitt så plutselig ekstremt Synes liksom det skjedde over natten....

Ja ja, bare han er trassig og ikke hele tiden misfornøyd med situasjonen rundt seg...

[Tusenfryd]

Jeg har en trassig halvannetåring som skriker - ikke hele tiden men i stuasjoner som gjør at man noen ganger får lyst å hive dem ut vinduet. Vi har ikke kommet til nei enda, men det kommer helt sikkert, har ingen illusjoner om noe annet. Har ingen råd for jeg har ikke gjort dette før, men regner med at vi også kommer dit og man må være konsekvent og bare tygge seg gjennom.

[white feather]

Huff ja...Jeg har en sønn på snart 2,5 år og han er også veeeldig bestemt om dagen! Blir det ikke slik han vil så klarer han jammen å gi høylydt beskjed om det. Og jeg fortår veldig godt hva du mener med at du blir sur, trøtt og grinete av det

Han er også inne i en periode hvor han skal gjøre alt selv, og så langt det er mulig så får han lov til det, men så er det situasjoner der det ikke er mulig at han skal gjøre det. Da braker det løs!!!! Himmel så mye sinne det kan finnes i en så liten kropp!!

Til å begynne med så ante vi ikke hvordan vi skulle takle det, men nå har vi funnet en god metode. Hvis vi skal gjøre noe (uansett hva egentlig) så forbereder vi han på at snart skal noe skje som han må være med på (pusse tenner, reise i barnehagen osv.). Så lar vi han få en liten stund til å avslutte det han holder på med. Så gjentar vi på nytt hva vi skal og at vi må gå nå. Veeeldig ofte så kommer det et NEI her...Da forteller vi han på en rolig måte at hvis du ikke kommer nå, så må vi komme å hente deg og bære deg med. Vi teller til 3: 1 - 2 (kommer du? Nei? OK!) - 3: Da henter vi han, han protesterer, men vi fortsetter helt fast og bestemt på at slik blir det! (uten sinne!).

Det gikk ikke lange stunden før han forstod at det er mye mer behagelig for alle om han kommer med oss frivillig, og nå er det slik at vi kommer til 2 og da er han på plass Ikke alltid selvfølgelig, men svært ofte funker denne metoden!

Lykke til!

[Gjest vsn]

Herregud hvor heldige vi er. Hverken 1,5 eller 2,5 åringen er særlig trassig. De er veldig blide unger. Så noe må vi jo ha gjort rett Jeg velger å tro at det er fordi de enda ikke har begynnt i bhg. Så til høsten blir det nok andre tider her også

[Tusenfryd]

Herregud hvor heldige vi er. Hverken 1,5 eller 2,5 åringen er særlig trassig. De er veldig blide unger. Så noe må vi jo ha gjort rett Jeg velger å tro at det er fordi de enda ikke har begynnt i bhg. Så til høsten blir det nok andre tider her også

←

Jøss, det der var en jævlig arrogant kommentar! Har vi som har trassig unger gjot noe feil vi da?

Jeg kan fortelle deg at mitt barn er en blid og pigg unge, en ordentlig skarping - men med en sterk vilje. Det er en sosial unge som leker godt - både for seg selv og med andre barn, både større og mindre. Det er en oppfinnsom og kreativ unge som også er kosete og gir uttrykk gor gelde og omsorg og kjærlighet for sine nærmeste. Og her i huset er det lov å vise følelser, være uenig i det mamma og pappa bestemmer. Å undertrykke vilje og egne meninger tror jeg ikke på! Det er vi voksne som bestemmer - men det er som sagt lov å være uenig. Da får vi heller tåle litt skriking og trassing. Barn er små mennesker med egen vilje. og det må de jammen meg få lov å ha.

Så får heller folk ha sin tro på den perfekte oppdragelsen i fred.

[Gjest Taxi]

Nå har ikke jeg barn selv, men jeg bare lurer... Er det slik at man som regel får sånne problemer med gutter og ikke så ofte jenter?

[Nicky B]

Til å begynne med så ante vi ikke hvordan vi skulle takle det, men nå har vi funnet en god metode. Hvis vi skal gjøre noe (uansett hva egentlig) så forbereder vi han på at snart skal noe skje som han må være med på (pusse tenner, reise i barnehagen osv.). Så lar vi han få en liten stund til å avslutte det han holder på med. Så gjentar vi på nytt hva vi skal og at vi må gå nå. Veeeldig ofte så kommer det et NEI her...Da forteller vi han på en rolig måte at hvis du ikke kommer nå, så må vi komme å hente deg og bære deg med. Vi teller til 3: 1 - 2 (kommer du? Nei? OK!) - 3: Da henter vi han, han protesterer, men vi fortsetter helt fast og bestemt på at slik blir det! (uten sinne!).

Det gikk ikke lange stunden før han forstod at det er mye mer behagelig for alle om han kommer med oss frivillig, og nå er det slik at vi kommer til 2 og da er han på plass Ikke alltid selvfølgelig, men svært ofte funker denne metoden!

Lykke til!

←

Dette har vi også god erfaring med. Forberede henne på hva som skal skje istedet for å bare nappe henne vekk fra det hun driver med og stresse med klær og tannpuss. Dessuten har jeg oppdaget at for å unngå kaosmorgener er det viktig for frøkna at hun får en rolig start på dagen. En konsekvens av det er at jeg må stå opp tidligere slik at jeg er ferdig med å ordne meg og hun får litt mammatid.

Til TS, det med trassen skjedde plutselig hos oss og. Det var ikke mange dagene etter 2 års dagen før vi observerte et sinneanfall som ikke lignet grisen.

Vi har ikke hatt mange av den typen, men fellesnevneren er at de kommer gjerne når hun er sulten, trøtt og sliten, så etter vi er kommet hjem fra barnehagen har vi en rolig kosestund med å lese en bok eller pusle så får middagen vente en halvtimes tid.

Plutselig en dag er denne tida over. De vokser opp så fort...

[cand.intet]

Herregud hvor heldige vi er. Hverken 1,5 eller 2,5 åringen er særlig trassig. De er veldig blide unger. Så noe må vi jo ha gjort rett Jeg velger å tro at det er fordi de enda ikke har begynnt i bhg. Så til høsten blir det nok andre tider her også

←

Barna dine hopper over en naturlig fase av ethvert barns utvikling, og du mener derfor at du har gjort noe rett?

[cand.intet]

Men for å svare litt konstruktivt til TS- barnet ditt ønsker å bestemme over det som skjer rundt ham. Prøv å la ham få bestemme litt, og unngå å stille spørsmål om ting han ikke kan få bestemme. Da blir han bare frustrert over å få spørsmålet.

Eksempel: Han kan ikke bestemme at han ikke vil skifte bleie, så ikke spør ”skal vi skifte bleie nå? I stedet kan du si: ”Nå skal du skifte bleie. Vil du at mamma eller pappa skal gjøre det?” Eller når det er tid for mat, ikke spør ”skal vi spise nå?”, men si ”Nå skal vi spise. Vil du ha ost eller leverpostei på brødskiva?” Osv.

[Gjest vsn]

Jøss, det der var en jævlig arrogant kommentar! Har vi som har trassig unger gjot noe feil vi da?

←

Snakk om å være hårsår da

Du skjønner sikkert også at unger er forskjellige. Jeg skrev dessuten "særlig trassig". De har også enkelte anfall, men ikke i plagsom stor grad

[Gjest vsn]

Vi har ikke hatt mange av den typen, men fellesnevneren er at de kommer gjerne når hun er sulten, trøtt og sliten,

←

Ja, samme her.

[måneperle]

Det går over, og kommer tilbake, går over og kommer tilbake...

Mine har hatt perioder med trass, som er utrolig slitsomme. Fortsett å vær konsekvent, så kommer det nok ut en blid og trygg go'unge ut i andre enden av den slitsomme perioden

[Gjest Beatricia]

Huff ja...Jeg har en sønn på snart 2,5 år og han er også veeeldig bestemt om dagen! Blir det ikke slik han vil så klarer han jammen å gi høylydt beskjed om det. Og jeg fortår veldig godt hva du mener med at du blir sur, trøtt og grinete av det 

Han er også inne i en periode hvor han skal gjøre alt selv, og så langt det er mulig så får han lov til det, men så er det situasjoner der det ikke er mulig at han skal gjøre det. Da braker det løs!!!! Himmel så mye sinne det kan finnes i en så liten kropp!!

Til å begynne med så ante vi ikke hvordan vi skulle takle det, men nå har vi funnet en god metode. Hvis vi skal gjøre noe (uansett hva egentlig) så forbereder vi han på at snart skal noe skje som han må være med på (pusse tenner, reise i barnehagen osv.). Så lar vi han få en liten stund til å avslutte det han holder på med. Så gjentar vi på nytt hva vi skal og at vi må gå nå. Veeeldig ofte så kommer det et NEI her...Da forteller vi han på en rolig måte at hvis du ikke kommer nå, så må vi komme å hente deg og bære deg med. Vi teller til 3: 1 - 2 (kommer du? Nei? OK!) - 3: Da henter vi han, han protesterer, men vi fortsetter helt fast og bestemt på at slik blir det! (uten sinne!).

Det gikk ikke lange stunden før han forstod at det er mye mer behagelig for alle om han kommer med oss frivillig, og nå er det slik at vi kommer til 2 og da er han på plass Ikke alltid selvfølgelig, men svært ofte funker denne metoden!

Lykke til!

←

Takk for mange gode svar alle sammen! Akkurat det med å forberede han på hva som skjer prøver vi å være nøye på! Det tror jeg er veldig viktig. Det er viktig å husker på at også barn har ting de "må gjøre" og "få gjort unna" og de skal få mulighet til å ende leken eller aktiviteten selv så langt det er mulig. Har erfart at det blir betraktelig mer protester dersom vi har det ravelt og må dra han ut av en lek!

Er også enig at man bør tenke på hvordan spørsmålene stilles. Sikkert viktig å legge opp slik at han ikke kan si nei så mange ganger!!

Nyttig å høre erfaringer fra andre og godt å vite at andre har samme utfordringer! Jeg synes jo det er fantastisk at han utvikler sin egen vilje og personlighet! Og vi som voksne trenger sikkert like mye tid til å bli kjent med barnets personlighet som han trenger å bli kjent med våre reaksjoner!!

I hvertfall, det å ha barn er hovedsakelig veldig koselig!! Takk for svar!

[Furstina]

Vi har också försökt att förbereda sonen för vad vi ska göra. Att säga att snart ska vi gå till dagis/barnehagen. Låta honom bestämma om till exempel a) vi ska säga hej då till mormor och SEN gå i säng eller b) mormor ska säga godnatt och SEN gå hem.

Han får bestämma att han ska i säng och att mormor ska gå hem. Två saker vi faktiskt vill ska ske ganska snart men eftersom han gjort ett val är det lättare att både säga hej då och god natt.

Det kan också vara bra att fokusera på att vi SKA göra något annat eller kul och inte att vi ska sluta göra något.

Andra saker, som tandborstning, blir bara "Nu ska vi borsta tänderna och sen:.. *nåt kul*"

[monja]

Vi har också försökt att förbereda sonen för vad vi ska göra. Att säga att snart ska vi gå till dagis/barnehagen. Låta honom bestämma om till exempel a) vi ska säga hej då till mormor och SEN gå i säng eller b) mormor ska säga godnatt och SEN gå hem.

Han får bestämma att han ska i säng och att mormor ska gå hem. Två saker vi faktiskt vill ska ske ganska snart men eftersom han gjort ett val är det lättare att både säga hej då och god natt.

Det kan också vara bra att fokusera på att vi SKA göra något annat eller kul och inte att vi ska sluta göra något.

Andra saker, som tandborstning, blir bara "Nu ska vi borsta tänderna och sen:.. *nåt kul*"

←

Sånn gjør vi og det. "Først tar vi på pysj og pusser tenner, så kan du leke litt mer med tretoget" f.eks. Det fungerer kjempebra.

Men han er en bestemt herremann ja. Skal hjelpe til med alt og det kommer høylytte protester om livet går han imot.

[Sovesmurf]

Hiver meg på her, har en toåring som er ganske så viljesterk inn i mellom. Han har ikke språk enda, så dialog er vanskelig, men vi forteller hele tiden hva vi skal gjøre, forbereder han så godt vi kan.

Problemet er når vi skal inn etter han har vært ute for å leke. Han vil stort sett ikke inn, og selv om jeg forteller han det i god tid, viser han ingen tendenser til å følge meg bort til oppgangen. Til slutt må jeg bære han med meg opp, med den konsekvens at han hylskriker det han er god for opp trappene. Helt pyton, men aner ikke hvordan jeg kan gjøre dette annerledes.

Noen form for belønningssystem er han for liten til å skjønne. Heller ikke fagre lovnader om barne-tv og teletubbier sklir inn .

Ikke hjelper det at jeg går opp trappen og sier hade, han blir ikke det minste skremt av det, noen fungerer jo det for, men ikke for oss.

Prøver å holde roen hele tiden, men det er jo frustrerende.

Synes også den kommentaren tidligere her om hun som ikke har trassbarn og tydelig har gjort alt rett svir litt, for herregud som jeg prøver å gjøre alt riktig. Men jeg synes det er godt å høre om andre som har barn som trasser, for jeg har lett for å føle meg litt håpløs når han setter i gang.

[gompen]

Min plukket opp noen stygge ord i bhg, og det som hjalp var å si til ham at det ikke var en snill ting å si til folk, for dermed å overse det glatt. Han sluttet fort med det da.

Er vel det samme med "nei" ordet. Så lenge noen reagerer på det, så er det gøy. Det handler vel om å teste ut grenser.