Gjest Brassy Skrevet 3. mai 2007 #1 Skrevet 3. mai 2007 Er en mann på 36 som sitter her og føler at jeg er på god vei til å bli gal! Og like naiv og dum som da jeg var 16! Og grunnen til dette er selvfølgelig at jeg har gått hen og blitt fullstendig oppslukt i verdens vakreste kvinne. Så langt så vel, men saken er den at hun er forbuden frukt. Jeg er m.a.o en gift mann og mener vel som de fleste andre at utroskap er moralsk forkastelig. Men så traff jeg altså denne kvinnen og nå kan ikke ti ville hester hindre meg i å se henne igjen.. Alle "forsvarsmurer" falt med det samme. Skal ikke påstå at jeg er stolt av det jeg gjør og jeg vet at mange vil si at jeg er både egoistisk og uansvarlig. Og de som sier det har jo helt rett... Dette er selvfølgelig et voldsomt svik ovenfor hun jeg er gift med og har selv- følgelig dårlig samvittighet. Fullt fortjent. Kunne brukt en masse tid på å unnskylde mine handlinger og fortelle masse stygt om hun jeg er gift med, men det vil jeg ikke gjøre. Utroskap blir aldri riktig uansett. Tidligere kunne jeg finne på å komme med en moralsk pekefinger når dette temaet kom opp. Nå vet jeg at ikke det er fullt så enkelt i praksis. Når man treffer et menneske som til de grader oppfyller alle ens drømmer og fantasier så er jeg fullstendig solgt. Beklager men så svak er jeg. Hun må være en engel sendt til meg fra himmelen! Hun har kropp som en gresk gudinne og huden hennes er som fløyel. Og vakrere kvinne finnes ikke! Alt dette er i mine øyne selvfølgelig. Jeg har fått smaken på honning og vil bare ha mer! Sikkert mange som synes jeg er helt håpløst forvirret nå! Men jeg sliter altså veldig med hva jeg skal gjøre. Det raser en krig innabords! Noen råd?
Gjest Mysticgirl Skrevet 3. mai 2007 #2 Skrevet 3. mai 2007 Om du virkelig vil satse på henne, så bør absolutt kvinnen du er sammen med få vite om din nesegrus begeistring for en annen kvinne! Det er klart at man kan forelske seg i andre, men da bør den andre parten få vite det og kan ta et valg ! Det er feigt og urettferdig overfor hun du er sammen med å skjule noe slikt for henne!
Mirabella76 Skrevet 3. mai 2007 #3 Skrevet 3. mai 2007 Det er ikkje det at du har blitt forelska i ei anna dame, som er umoralsk! Det kan skje alle, som er i eit forhold. Ingen kan vita 100% sikkert at dei aldri kjem til å forelska seg i nokon andre enn den dei er kjæreste/sambuar/gift med! Det som gjer deg til ein umoralsk person, er nemlig det at du har innleda eit forhold til ei anna dame, mens du er i eit forhold! Det verste du kan gjera mot kona di, er å ha eit forhold til ei anna dame bak ryggen hennar. Det er umoralsk, og utrulig dårlig gjort! Korleis hadde du likt å blitt lurt av kona di på den måten? Ingen kan stola på personar som held på slik som deg! Hadde du vore ein mann det står respekt av, så hadde du fortalt kona di at du var forelska i ei anna dame, før du gjorde noko som helst med ho andre. Så måtte du ha funne ut av om du ville ha kutta kontakten heilt med ho du er forelska i, og satsa på forholdet til ko0na. Eller du måtte ha sagt til kona di at du ikkje hadde sterke nok følelsar for henne lenger, og at du ville vera sammen med ho andre - og så gjort det slutt med kona di. Klart at kona di hadde blitt lei seg over å høyra at forholdet dåkas var over. Men ho ville forsatt kunne hatt respekt for deg som person - sidan du avslutta forholdet til henne, før du innleda eit forhold med ho du er forelska i. Slik det er no, kjem kona di til å hata deg for all framtid - når ho finner ut at du har eit forhold bak ryggen hennar. Håpar virkelig at du og kona di ikkje har barn saman - for det blir alt anna enn enkelt å få til eit godt samarbeid om barna etter samlivsbruddet, når kona di hatar deg. Stakkars barn, seier eg då! Håpar virkelig kona di finner seg ein ny mann, som er til å stola på. Ho fortener virkelig noko bedre enn deg...
Gjest Blondie65 Skrevet 3. mai 2007 #4 Skrevet 3. mai 2007 Hvis dette er KVINNEN i ditt liv, hvorfor satser du ikke da på henne, istedenfor å være gift og utro på samme tid? Hvis svaret ditt er "jammen jeg har jo barn og jeg ville ikke såre henne som er mor til dem" eller "man vet hva man har men ikke hva man får" eller "jeg vil ikke skille meg før jeg vet om det blir alvor med Gudinnen" da er du en typisk mann som vil ha i pose og sekk og uten at du tar ansvar for dine handlinger. Din kone, selv om hun er en bitch, eller uinteressert i sex, eller hva det enn er, fortjener bedre enn at du går bak ryggen hennes. Det samme gjelder faktisk Gudinnen. Fortjener ikke Gudinnen at du avslutter det forholdet du har allerede og vier deg helt til henne? Hva ville du gjort hvis Gudinnen satte et ultimatum? Enten skiller du deg fra din kone eller så får du aldri se meg mer? Hva ville du gjort da? Hva ville du gjort hvis din kone stilte deg et slikt ultimatum? Det er ikke noe vanskelig valg dette mister, hvis du virkelig elsker noen er det faktisk ikke noe vanskelig i det hele tatt. Disse spørsmålene VIL få frem i deg hva du egentlig er ute etter - noen fantastiske runder i Gudinnens skjød uten ansvar - eller respekt og verdighet i forhold til den som har født dine barn. Er du en mann så velger du - er du en snylter så holder du på som du gjør.
Gjest Brassty Skrevet 3. mai 2007 #5 Skrevet 3. mai 2007 Takk for dine synspunkter Blondie65! Fikk litt å tenke på der. Synes vel du bruker litt vel store ord da men..
Gjest Frances Skrevet 3. mai 2007 #6 Skrevet 3. mai 2007 Synes vel du bruker litt vel store ord da men.. ← Det synes ikke jeg, jeg synes Blondie65 sa det på en meget pen måte
Gjest Blondie65 Skrevet 3. mai 2007 #7 Skrevet 3. mai 2007 Takk for dine synspunkter Blondie65! Fikk litt å tenke på der. Synes vel du bruker litt vel store ord da men.. ← Jeg ble inspirert av deg jeg. Og dine utlegninger om denne greske gudinnen. Er det for stort for deg dette og for store ord? Det var du som begynte!
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2007 #8 Skrevet 3. mai 2007 Det synes ikke jeg, jeg synes Blondie65 sa det på en meget pen måte ← Den er grei! Ber jo ikke om sympati på noen måte, men kjenner meg ikke igjen i enkelte av beskrivelsene. Mye man antar der som overhodet ikke stemmer. Men det er klart, man kan selvfølgelig velge å dikte opp en historie så det blir litt mer dramatisk.
Gjest Frances Skrevet 3. mai 2007 #9 Skrevet 3. mai 2007 Den er grei! Ber jo ikke om sympati på noen måte, men kjenner meg ikke igjen i enkelte av beskrivelsene. Mye man antar der som overhodet ikke stemmer. Men det er klart, man kan selvfølgelig velge å dikte opp en historie så det blir litt mer dramatisk. ← Ja, for all del, du er jo ikke ond - du er bare forelsket
Gjest Gjest Skrevet 3. mai 2007 #10 Skrevet 3. mai 2007 Jeg ble inspirert av deg jeg. Og dine utlegninger om denne greske gudinnen. Er det for stort for deg dette og for store ord? Det var du som begynte! ← Må le av meg selv nå. Klart det virker patetisk.
Caracal Skrevet 3. mai 2007 #11 Skrevet 3. mai 2007 Dette er jo enkelt. Moralsk riktig er å gjøre det slutt/skille seg med hun du er med nå. Siden du ser andre veier er det jo ikke riktig ”anyway” Gjør så den damen du er interessert i klar over hvordan du føler. Det kan jo være at hun også ikke har det så bra der hun er nå. Da kan hun gå ut av sitt forhold og dere være sammen. Det er en risiko å ta for deg siden du kan ende opp alene. Men ta det fra en som vet: Det er vanskelig å få ekte kjærlighet til å gro i jord fylt av svik, utroskap og løgner. Caracal
LilleOrkide Skrevet 3. mai 2007 #12 Skrevet 3. mai 2007 Skjønner godt at du er forvirret og ikke vet hva du skal gjøre. Men hva ville du at din kone skulle gjort om hun fikk føleleser for noen andre? Om du avslutter det nå, før det går for langt, er det vel ingen grunn for å fortelle din kone om det. Det vil nok bare såre henne. Men om dette er en virkelig forelskelese og du vurderer å gå fra din kone, fortjener hun å hvite hvorfor. Kan det være at dere har det litt vanskelig for tiden og at det da er lettere å falle for fristelsen. Alle kan bli forelsket og betatt, det er normalt i et forhold. Men den berusende følelsen av nyforelskele varer ikke så lenge. Jeg ville tenkt meg nøye om før jeg tok ting videre med din nye flamme. Om du velger din kone, men hun finner ut av hva som har skjedd mellom deg og denne andre kvinnen, er det ikke sikkert hun vil fortsette sitt forhold med deg. Lykke til!
Solskinnsbolla Skrevet 3. mai 2007 #13 Skrevet 3. mai 2007 Det kan hende at du bare skal tillate deg selv å være forelska i denne kvinnen- forelskelse er fantastisk. Og hvis du tillater det, ikke jobber imot- kanskje det også går over?- hvis det har noen hensikt. Jeg er ikke av den typen som synes man skal tyne seg selv og forholdet for langt! Noen ganger kan en forelskelse være en vekker og redde forholdet! Har også hørt om at sidesprang hadde samme effekten- men det skjer vel ytterst sjelden... Eller kanskje du skal prøve på noe nytt i ekteskapet - være den som tar initiativet til å gjøre noe nytt sammen med kona di- kanskje overraske henne- kanskje du kan overraske deg selv også? Nå har det seg slik at kona di antakeligvis kjenner deg ganske godt- så det tar vel ikke himla lang tid før hun avslører deg! Hva skal du si da? Skal du servere henne løgner- beskytte deg selv- eller skal du være hederlig og stå for det du har gjort? Forelskelse er fantastisk...Men jeg misunner deg ikke situasjonen din. Lykke til!
Fønix Skrevet 3. mai 2007 #14 Skrevet 3. mai 2007 Hvis dette skal få en rimelig lykkelig slutt, ikke minst for din egen del, tror jeg du er nødt til å velge her. Bestemme deg for hva du vil. Dersom du trenger tid til det, tror jeg det er lurt å holde seg unna den nye kvinnen i mellomtiden. Jeg har selv opplevd å være den greske gudinnen. Nå skriver du ikke noe om hva hun ønsker. Da jeg var i hennes situasjon ønsket jeg et skikkelig forhold. Jeg ville ha den som var opptatt fullt og helt. Da er det fryktelig kjipt å gå og vente på en som overøser deg med kjærlighetserklæringer, men ikke hengir seg i praksis. Du bruker store og vakre ord om henne her. Jeg tviler ikke på at det ligger ekte følelser bak. Men hver eneste kveld hun ligger og tenker på at du er hjemme med kona, får de en litt hulere klang. Til slutt vil de virke ganske innholdsløse i hennes ører. Da er mye av grunnlaget for et skikkelig forhold mellom deg og henne ødelagt. Hva skal dere bygge på da? I tillegg plaget det samvittigheten min veldig at jeg var medvirkende til utroskap. Det gikk ut over både selvrespekten og respekten min for henne. Jeg fikk også problemer med å stole på henne da jeg så at hun over lang tid kunne bedra og være uærlig mot en person som sto henne så nær. Dette tror jeg er ganske vanlige reaksjoner, og de bidrar også til å ødelegge grunnlaget for et mulig forhold. Som Caracal skrev - det er vanskelig å få ekte kjærlighet til å gro i jord fylt av svik, utroskap og løgner. At utroskapet har negative konsekvenser for forholdet mellom deg og kona, er vel ganske åpenbart. Dersom det varer over lang tid vil du antagelig også ødelegge grunnlaget for et godt forhold mellom dere to fremover. Jeg skjønner at du er i en veldig vanskelig situasjon, men jeg har ikke noen tro på å fortsette å ha et forhold til begge samtidig. Da vil du sannsynligvis bryte ned fundamentet for et skikkelig forhold på begge fronter. I så fall vil du selv sitte igjen som den største taperen til slutt. Det kan du unngå ved å ta ansvar nå, selv om det er vanskelig. Lykke til!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå