Bytte jobb når du er gravid

[fruenge]

Jeg er inne i en fase hvor jeg bytter jobb og er på intervjuer.

I går fant jeg ut at jeg er gravid, og det er ikke bar bare å skulle reke seg ut sånn på kjappen.

Jeg ble ringt opp i går morges og bedt om å komme inn for en personlighetstest og hadde 3 timer på meg før jeg skulle være der.

I dag var jeg på et viktig jobbintervju i Oslo, og var kvalm som søren og måtte ta meg kraftig sammen for på konsentrer meg. Tankene er andre steder.

Så blir det nok annengangs intervju til 2 stillinger i løpet at denne og neste uke. Og jeg er i så dårlig form.

Vet at det ikke er smart å skifte jobb nå, har heller ikke tenkt å fortelle at jeg er gravid.

Er det noen der ute som er i samme situasjon?

Det har vært et krafttak i dag og i går for i det hele tatt orke å gå på intervjuene.

[Ann Forup]

jeg må nok gentage det som jeg har sagt en gang før, jeg er selvstændig næringsdrivende, og hvis jeg skulle ansætte nogen og personene havede ikke fortalt at hun var gravid kan jeg love for at hun ville få sparken ganske hurtig, let af finde en anden grund, vil gerne ha at mine ansatte er ærlige og spiller med rene kort helt fra starten af. Må sige at jeg synes ikke det er særlig smart at bytte job når man er gravid tænk på at du kun kan være i arbejdet i måske 6 måneder til og så går man på barsel måske man efter barsel tiden vil forsætte med at gå hjemme og tager permitation ja da kan man være bort i op til et par år fra jobben, da skal arbejdskiver få en ny, ikke særlig lurt det koster mange penge for bedriften. Ved at jeg ikke er særlig populær når jeg siger det og jeg ved at jeg selv lige har født men jeg kunne aldig finde på at ansætte en kvinde som havede tænk sig at få barn i løbet af det kommende året hun var ansat, husk på dem som ejer firma bliver nød til at tænke penge...

[ny dag]

Alle tenker på seg selv - så det må du og gjøre!

Om du har bestemt deg for å prøve å få (ny?) jobb, så må du bare gå for det. Du skal selvfølgelig ikke fortelle at du er gravid - du er jo ikke så langt på vei heller. Ville nesten vært merkelig om du skulle fortelle det nå, synes jeg. Hadde vørt annerledes hvis du var over halvveis i svangerskapet. Arbeidsgiver har på sin side ikke lov å bruke graviditeten imot deg, om de får vite det, men det er jo selvfølgelig vanskelig å vite om det påvirker dem i negativ retning. Utfra siste inlegg her så virker det jo helt klart at det påvirker ditt kandidatur negativt.

Så hold på hemmeligheten og konsentrer deg om å gjøre det bra på intervjuene og testene!

Jeg har selv ikke vært i denne situasjonen, men kjenner et par som har det. En av dem fortalte ingenting, og det gikk helt fint. Den andre fortalte om graviditeten fordi hun var så langt på vei, men dette var heller ikke problematisk da det var et vikariat som likevel skulle avsluttes omtrent samtidig som termindato.

Tenkt på deg selv du!

[fruenge]

jeg er i prinsippe enig med Ann Forup, og spes for mindre firma ville jeg ikke ha gjort dette.

Nå er de firmaene jeg har søkt jobb i store selskaper og håndterer nok slike ting. En veninne jobber i et av selskapene, og hun var gravid når hun startet, og sa det når det ble synlig.

Så denne gangen gjør jeg som ny dag sier, jeg tenker kun på meg selv. Ego ja, men det må vel omtrent være den eneste gangen jeg tillater meg å være det. Som regel er jeg alltid snill og flink pike.

[Snuppa]

Hold graviditeten hemmelig til du har skrevet under en evt. ansettelseskontrakt - hvis ikke er det dessverre stor sjanse for at du ikke får jobben.............. Det er kanskje ikke lett for en del arbeidsgivere å forstå, men det er faktisk eneste muligheten til at en gravid jente skal kunne få seg en ny jobb. Selv om vi skal være beskyttet av lovverket slik at vi ikke skal bli nektet ansettelse ved en graviditet, så kjenner jeg dessverre alt for mange tilfeller hvor nettopp det har skjedd. Vanskelig å bevise at en har blitt diskriminert også, for arbeidsgiveren vil jo bare si at de fant en kandidat som var bedre kvalifisert eller som passet bedre inn.

Jeg har ikke vært i samme situasjon selv, men tror jeg ville ventet med et jobb-bytte til jeg var ute i permisjon. MEN hvis situasjonen hos nåværende arbeidsgiver er uholdbar eller du ikke har noen jobb i dag, så må det allikevel være lov til å bytte!

Ann Forup: heldigvis er oppsigelsesvernet rimelig strengt i Norge, så det er ikke så lett å sparke folk når en først har ansatt de. De arbeidsgivere som ansetter jenter som har samboere/er nygifte og rundt de 30 vet at de tar en risiko ved å ansette de fordi de kan forsvinne ut i permisjon om litt. Når de er villige til å ansette jenter i denne gruppen, betyr det også at de er villige til å ta denne risikoen. I offentlig sektor eller i store private selskaper hvor sjefen ikke har et eieforhold til bedriften (og dermed ikke vil føle på sin egen lommebok om de må bruke ekstra ressurser til vikarer og opplæring), vil dette uansett sjelden være noe problem. I tillegg er det jo ikke sikkert at en blir borte i et helt år selv om en skal ha barn, noen deler jo en del av permisjonstiden med barnefaren...........

Lykke til på intervjuene Fru Enge:-)

[fruenge]

Tusen takk Snuppa.

Jeg er meget bevisst på dette her, og kommer ikke til å si noe om graviditet før det blir synlig. Det er jo tross alt ikke sikkert alt går bra.

Noe av problemet mitt er at siden graviditeten er så ny, er det så mye som tenkers rundt at hodet nesten ikke har tid til "normale" tanker. Men det gir seg nok når jeg blir vandt til det.

[Gjest Anonymous]

Jeg var på et intervju før jeg ble gravid og hørte ikke noe fra denne arbeidsplassen. Da jeg var 2 mnd på vei ringte de å sa at jeg kunne få jobbe der, først 2mnd prøvetid.

Jeg følte på dette tidspunkt å være ærlig da jeg var et stykke på vei, og han sa at det var jo litt uventet, men at jeg kunne komme likevell.

I ettertid har han sakt at han må ordne med vikar for meg når jeg er ute i permisjon og han var veldig opptatt av at jeg skulle tjene opp best mulig fødselspenter.

Jeg må jo si at jeg er hoppende glad for dette da. Tilbakemeldinger fra arbeidsplassen tyder på at de liker meg og vil gjerne ha meg videre i fast stilling.

Så når har jeg fått fast stilling, og har funnet ut at ærligheten min var lurt.

Men uansett så har ikke en arbeidsplass lov til å ikke ansette deg pga av graviditet hvis du er den best kvalifiserte.

Nå er jo min arbeidsplass en privat bedrift og kan kanskje gjøre som de vil, men slik ble det ikke.

Så jeg håper det ordner seg for deg!!!

[Kleopatra]

Jeg er ikke helt i din situasjon, men litt . Jeg har en grei arbeidsplass, hyggelige kolleger osv., MEN, det er altfor dårlig betalt og gir for lite utfordringer. Av den grunn har jeg tenkt til å slutte i jobben, men vil vente med å søke andre stillinger til jeg er ute i permisjon. Dette fordi jeg nå er 23 uker på vei (i morgen) og ikke vet hvor lenge jeg kommer til å jobbe (man kan jo bli dårlig og må ut i sykmelding eks.).

Jeg har sett en del stillinger som kan være interessante, men tror det er lurt å vente i min situasjon. Ikke hyggelig å tenke på at man kan bli diskriminert i en slik situasjon, men fakta er at det blir man altfor ofte!

Min vikar skal jobbe frem til jul, men vil være fri til å evnt. begynne på skole senere. Hvordan de ordner dette senere vet ikke jeg, men jeg har ikke tenkt å si at jeg kommer til å slutte før jeg vet når jeg skal det. Da må de skaffe en på permanent basis.

vel, vel, det var min situasjon.

Ønsker deg lykke til i de valgene du tar!

[Nala]

jeg må nok gentage det som jeg har sagt en gang før' date=' jeg er selvstændig næringsdrivende, og hvis jeg skulle ansætte nogen og personene havede ikke fortalt at hun var gravid kan jeg love for at hun ville få sparken ganske hurtig, let af finde en anden grund, vil gerne ha at mine ansatte er ærlige og spiller med rene kort helt fra starten af.[/quote']

Synes det er utrolig trist å lese dette. Bekrefter vel bare at kvinner vil hverandre verst (eller hva i søren det heter nå i det ordtaket). Enda tristere er det at nærmere 80 prosent av bedriftslederne i dette langstrakte land tenker som deg, til tross for at regelverket er klart på at det IKKE er lov å diskriminere en kvinnelig arbeidssøker pga graviditet. En kvinne er IKKE forpliktet til å fortelle om graviditeten. Og med uttalelser som dine kan man jo skjønne hvorfor mange velger å ikke si noe. At du ville finne på en grunn for å sparke den som eventuelt skulle holde en graviditet skjult for deg synes jeg er helt horribelt. Vitner om lederskap uten medmenneskelighet.

Skjønner at det fører til ekstraarbeid med å finne vikar, at kvinnen kan bli sykemeldt osv, men dette forsvarer IKKE uttalelser som dette. Hvorfor skal ikke kvinner kunne bytte jobb da, til tross for at de prøver å bli eller har blitt gravide? Hvor er likestillinga i dette?

Jeg er i alle fall veldig takknemlig for at enkelte arbeidsgivere er mer moderne og følger mer med i tiden enn det du tydeligvis gjør, Ann. Jeg søkte nemlig selv jobb mens jeg var gravid. Lurte veldig på hva jeg skulle gjøre. Kom til slutt fram til at jeg ville si det. Dersom de valgte å utelukke mitt kandidatur pga graviditeten ønsket jeg likevel ikke å arbeide for dem. Men da jeg på andregangsintervju fortalte om graviditeten sa min nåværende sjef bare "så flott, gratulerer. Dette vil ikke ha noen innvirkning på ditt kandidatur".

Og det fikk det ikke heller. Fikk drømmejobben. Gikk ut i permisjon etter bare fire måneder og gleder meg nå til å gå tilbake i en super jobb til sommeren. Og INGEN på jobben har surmula. Alle har støtta meg og sagt at det er flott at man kan bli ansatt til tross for graviditet.

Fruenge, gratulerer med graviditeten! Og stå på!! Du har all mulig rett til å søke jobb nå. Hvis det du ønsker er å ikke si noe på intervjuene, så sier du ingenting. Ikke ha dårlig samvittighet for det. Håper formen kommer seg sånn at du klarer deg gjennom intervjuene. Krysser fingrene for deg :D

[fruenge]

Takk for lykkeønskninger Nala.

Jeg har ikke dårlig samvittighet, så nå gjenstår det egentlig bare å gå på intervjuer og stå på.

[Gjest sexysadie]

jeg må nok gentage det som jeg har sagt en gang før' date=' jeg er selvstændig næringsdrivende, og hvis jeg skulle ansætte nogen og personene havede ikke fortalt at hun var gravid kan jeg love for at hun ville få sparken ganske hurtig, let af finde en anden grund, vil gerne ha at mine ansatte er ærlige og spiller med rene kort helt fra starten af. Må sige at jeg synes ikke det er særlig smart at bytte job når man er gravid tænk på at du kun kan være i arbejdet i måske 6 måneder til [/quote']

Ann

Innlegget ditt minnet meg på hvorfor jeg ikke liker kvinnelige sjefer.

Det er som oftest de som ikke finner andres gravididitet som en god nyhet.

Tror ikke jeg unner deg den lille lengre.....

Og hadde jeg jobbet for deg og du hadde fyret meg pga en bolle i ovnen så skulle du ha blitt kjent med meg for å si det sånn.

Kvinne er kvinne verst...

[Litago]

Dette spørsmålet har vært oppe noen ganger før. Tror jeg har svart på det tidligere, og svarer igjen.

Hvis du ikke er arbeidsledig eller er oppsagt i den jobben du har, synes jeg det er dårlig gjort å søke seg ny jobb uten å informere om at man er gravid.

Hvorfor?

Hvis man ansetter en gravid så har man i praksis ikke fått fylt den stillingen man trenger noen i, før personen er tilbake igjen. Og noen må gjøre jobben i mellomtiden.

Og "noen" blir de andre på avdelingen. Eller lederen. Det er tungt å ha to jobber i en lengre periode. Selv ble jeg utbrent etter to slike runder rett etterhverandre med nyansatte som var gravide.

Og nei, det hjelper ikke å bare ta inn en vikar. Ihvertfall ikke hvis det er kvalifisert arbeid.

Noen må jobbe ekstra også i opplæringsperioden. Først skal altså den nyansatte gravide læres opp, og når hun er ferdig opplært går hun ut i svangerskapspermisjon og man må starte med å lære opp en vikaren.

Nå tror sikkert enkelte av dere at jeg er et troll til sjef. :D Neida, jeg er ikke det. Jeg støttet mine gravide nyansatte medarbeidere så godt jeg kunne og skjulte for dem hvor slitsomt det var.

Men her på KG velger jeg å være ærlig.

[Ann Forup]

må bare trække på smile båndet, jeg ved jeg ville få på hatte pullen over det jeg skrev men desværre er det regeringen som gør at når man har et firma ( lille/middels) så er det så dyrt at have folk som er langtidssyge og permiterte ( gravide) ikke mig som laver reglerne

det er enormt dyrt at bare have 1 ansat, skal hilse og sige at har en ansat 100 kr i time koster det firmate 200 og hvis man så skal tjene penge på den ansatte også ja da må man have minst 300 pr time og da er fortjenesten ikke mere end 15%.

før jeg fik min egen bedrift tænkte jeg også kun på mig selv, og stemte på SF var veldig organisert i fagforening mm

som bedrifts ejer hader man fagforeningen..

men jeg ser at hun som startet tråden forstå lidt om hvad jeg mener :D

hvis man har et job fra før af er det jo en chance at tage at lyve om ens tilstand imens man er i prøvetid som oftes her i norge er 6 måneder..

så tøsser jeg kan nu godt se det fra jers side også har selv været der engang....

og så skulle jeg bare sige det er heller ikke let at være nybagt mor og må ud og arbejde, jeg kan ikke gå hjemme og råhygge med knotte, jeg knogler for at holde liv i firmaet...

[Snuppa]

Litt på siden, men MÅ bare kommentere!

Hvis du, Ann, er arbeidsgiver så håper jeg virkelig at du setter deg bedre inn i arbeidsmiljøloven. Selv om en person har prøvetid, så har denne personen samme oppsigelsesvern som andre ansatte. Eneste forskjellen er at det som regel er kortere gjensidig oppsigelsesfrist, men grunnen til en oppsigelse fra arbeidsgivers side må være like sterk som for et arbeidsforhold som har vart lengre. At en tas for ikke å ha fortalt at en er gravid er IKKE en oppsigelsesgrunn :evil:

[L@dy]

hvis jeg skulle ansætte nogen og personene havede ikke fortalt at hun var gravid kan jeg love for at hun ville få sparken ganske hurtig' date=' let af finde en anden grund, vil gerne ha at mine ansatte er ærlige og spiller med rene kort helt fra starten af.[/quote']

En ting jeg reagerte på i innlegget ditt Ann, det var at du forventer at dine ansatte er ærlig. Men du sier her at du vil sparke en person som ikke har fortalt hun er gravid, og det er lett å finne på en annen grunn til å sparke vedkommende. Jeg synest faktisk ikke du virker så veldig ærlig jeg. Faktisk så gjør du akkurat det samme som de gravide. Nemlig å mele sin egen kake. Og det du ville gjort er faktisk ulovlig også.

Nå sier jeg ikke at jeg ikke har noen forståelse for ditt problem som selvstendig næringdrivende. Men dette med å få inn en vikar, det vil vel koste mye om vedkommende går ut i permisjon etter 1 år eller 5? Og en kan vel ikke forvente at en ansatt aldri skal få oppleve den gleden som en selv ønsker?

Dessuten, her er det jo snakk om hvorvidt kvinner børskal fortelle om de er gravid. Dette med graviditet er liksom " mors" domene, og ansvar.

Eventuelle sykemeldinger i svangerskapet vil jo mest sannsynlig ramme mor. Men hva om det er far som skal i permisjon? Det er nok ikke like vanlig at far har største delen av permisjonen, men noen har det jo. Hvordan stiller dette seg da?

Forøvrig må jeg bare støtte meg til Nala sitt innlegg her som jeg synest sa mye fornuftig.

Ønsker samtidig fruenge lykke til med intervju, jobb og svangerskapet. :D

[Nala]

Men dette med å få inn en vikar, det vil vel koste mye om vedkommende går ut i permisjon etter 1 år eller 5? Og en kan vel ikke forvente at en ansatt aldri skal få oppleve den gleden som en selv ønsker?

Dessuten, her er det jo snakk om hvorvidt kvinner børskal fortelle om de er gravid. Dette med graviditet er liksom " mors" domene, og ansvar.

Dette er noe jeg også har lurt på. Skjønner at det ble litt pes for min sjef å finne vikar for meg kort tid etter at jeg hadde begynt, men det hadde tross alt blitt like mye pes om jeg hadde ventet et år eller to. Når jeg nå kommer tilbake i jobb vil jeg være topp motivert. Hvem ville ikke det med en så topp og moderne sjef som vet å følge regelverket? Og Litago, jeg jobber i et typisk "kvalifisert" yrke, så det går tydeligvis an for noen arbeidsgivere å gjøre det som er rett.

En annen ting, dette med at mannen kanskje også skal ta ut større deler av permisjonen. Sjefen min fortalte at han hadde tatt flere måneder permisjon da han fikk sitt første barn. Dette var kort tid etter at han begynte i ny jobb. Hans sjef hadde ikke noen problemer med det. Jeg ELSKER ledere som er profesjonelle og som samtidig har dette menneskelige trekket ved seg

[fruenge]

Nå var det aldri min mening å stille spm til dere anående det valget jeg tar. Jeg har bestemt hva jeg skal gjøre og kommer til å fullføre det.

Det var egentlig et hjertesukk fordi tankene mine var helt andre steder enn på intervjuenene til disse interessante stillingene jeg har søkt på.

[L@dy]

Nå var det aldri min mening å stille spm til dere anående det valget jeg tar. Jeg har bestemt hva jeg skal gjøre og kommer til å fullføre det.

Det var egentlig et hjertesukk fordi tankene mine var helt andre steder enn på intervjuenene til disse interessante stillingene jeg har søkt på.

Hei! Joda, jeg skjønner det. Men det er vel et tema som mange er opptatt av. Og da blir det jo lett diskusjon om det.

[Gjest Anonymous]

Jeg var gravid da jeg ble headhuntet til en jobb, jeg fortalte det til sjefen jeg. Synes faktisk at jeg skyldte arbeidsplassen såpass. Jeg skulle jo faktisk tilbake dit også og da var det greit å være fair. Sjefen som er mannlig ble veldig overrasket og sa at han ikke hadde tenkt til å spørre om noe i den retningen. Men vi har et utrolig fint og åpent forhold den dag i dag.

Jeg er enig med deg fruenenge at dersom det er en stor arbeidsplass, er det lettere, i min situasjon snakker vi om en arb plass med 30 ansatte.

En venninne av meg ble ansatt i et lite firma for å få økonomien på rett kjøl, hun forsvant etter 2 mnd. først sykemelding og deretter barselpermisjon. Helt ærlig synes jeg dette var råttent gjort av henne. Hvis man vet at man er gravid når man tar på seg et sånt oppdrag så setter man faktisk sine kolleger i en vanskelig situasjon også. Hun måtte si opp etter barselpermisjonen sin fordi hun faktisk ikke følte seg velkommen, ikke av sjefen, men de hun jobbet sammen med. De følte at de ikke kunne stole på henne når det gjaldt.

Litt lojalitet har man vel ovenfor arbgiver og kolleger.. selv om man skal tenke på seg selv og alt det der.....

[Gjest Anonymous]

Jeg er selv kvinne i slutten av 20 årene og eier mitt eget firma. Jeg er uenig i at en skal holde graviditeten skjult men skjønner at dette er et vanskelig tema.for mitt vedkommende er det viktigste at en kan finne det beste menneske til en stilling om er dette en gravid kvinne så er da engang det og en skal og bør som arbeidsgiver tenke på den langsiktige investering det er å ansette dyktige folk. Jeg krever mye av mine ansatte men da er det også slik at de skal ha noe igjen. da gjør de som regel en bedre jobb også og de slutter ikke etter endt opplæring......så får en heller ta høyde for det økonomiske tapet en pådrar seg for en kort periode.