meg/jeg

[Aurela]

Hei!

Jeg er ikke så sikker på når man skal bruke jeg eller meg eller hva man skal bruke ved oppramser..

F.eks. ”Lise og meg...” eller ”Lise og jeg...”?

Jeg tenker kanskje Lise og meg er riktig her, men jeg er jo ikke (som folk flest) så høflig, så tenker jeg det blir ”jeg og Lise..” ikke ”meg og Lise.. ”.

Noen som forsår problematikken og kan gi meg et svar og kanskje til og med forklare hvorfor? :klø:

[Gjest Bellatrix]

Det kommer vel an på sammenhengen de blir brukt. "Lise og jeg gikk til skolen", men "Pappa hadde kjøpt godteri til Lise og meg".

[Annie]

Jeg ville sagt "Lise og jeg", hvorfor vet jeg ikke.

[Fønix]

Det kommer vel an på sammenhengen de blir brukt. "Lise og jeg gikk til skolen", men "Pappa hadde kjøpt godteri til Lise og meg".

←

Det har du nok helt rett i, Bellatrix.

Det er jo jeg/meg som er interessant her. Lise er Lise uansett. I ditt første eksempel er det de to jentene som er aktive i setningen og pronomenet ("jeg") skal dermed stå i subjektsform (nominativ), dvs "Lise og jeg". I det andre eksempelet er det pappa som er aktiv i setningen. Pronomenet skal dermed stå i objektsform (akkusativ), dsv "Lise og meg".

For å skille mellom disse, er det vanlig å operere med en regel om at det skal brukes objekstform når pronomenet kommer etter en preposisjon, og det stemmer jo bra med eksemplene dine.

[Grønt blad]

Det har du nok helt rett i, Bellatrix.

Det er jo jeg/meg som er interessant her. Lise er Lise uansett. I ditt første eksempel er det de to jentene som er aktive i setningen og pronomenet ("jeg") skal dermed stå i subjektsform (nominativ), dvs "Lise og jeg". I det andre eksempelet er det pappa som er aktiv i setningen. Pronomenet skal dermed stå i objektsform (akkusativ), dsv "Lise og meg".

For å skille mellom disse, er det vanlig å operere med en regel om at det skal brukes objekstform når pronomenet kommer etter en preposisjon, og det stemmer jo bra med eksemplene dine.

←

Litt utenfor tema dette, men jeg har et par tanker rundt det at du skrev Objektsform(akkusativ). Er det riktig å dra inn begrepet akkusativ her? Er det ikke slik at man på norsk ikke bruker kasusbegrep, og i stedet snakker om subjekts- og objektsform. Jeg tror ikke man bør trekke inn begrepene nominativ og akkusativ når man skriver om dagens norske grammatikk.

Hvis man ser på dette språkhistorisk blir ting litt anderledes. Men da burde forsåvidt "(Lise og) meg stått i genitiv... "Lise og min" kanskje... Men dette er ikke korrekt i dagens norsk, og bør vel strengt tatt holdes utenfor...

[Gjest Reven]

Litt utenfor tema dette, men jeg har et par tanker rundt det at du skrev Objektsform(akkusativ). Er det riktig å dra inn begrepet akkusativ her? Er det ikke slik at man på norsk ikke bruker kasusbegrep, og i stedet snakker om subjekts- og objektsform. Jeg tror ikke man bør trekke inn begrepene nominativ og akkusativ når man skriver om dagens norske grammatikk.

←

Fortsatt litt utenfor tema:

Subjekts-, objekts- og eieform brukes til daglig, men vi snakker like fullt om kasus, nærmere bestemt nominativ (subjektsform), akkusativ (objektsform) og genitiv (eieform).

Vi har også dativ, ikke i skriftspråket, men i mange dialekter. Hva skal vi kalle det, dersom kasusbegrepet ikke kan brukes?

[Gjest Reven]

Tilbake til "Lies og jeg/meg".

Lise nevnes først, deretter den som snakker (altså jeg). Dette er en ren høflighetsregel, og ikke noe grammatisk fenomen.

[Grønt blad]

Fortsatt litt utenfor tema:

Subjekts-, objekts- og eieform brukes til daglig, men vi snakker like fullt om kasus, nærmere bestemt nominativ (subjektsform), akkusativ (objektsform) og genitiv (eieform).

Vi har også dativ, ikke i skriftspråket, men i mange dialekter. Hva skal vi kalle det, dersom kasusbegrepet ikke kan brukes?

←

Tror jeg formulerte meg dårlig i stad. Det jeg mente var at man (ut fra det Fønix skrev) lett kunne få inntrykk av at objektsform kun er akkusativ. Jeg mener dette er feil. Slik jeg forstår det er objektsform en betegnelse for den formen som nå er en sammenslåing av de tidligere akkusativ- og dativ-formene.

Jeg vet at noen norske dialekter fortsatt bruker dativ, og at man dermed også må ta i bruk kasusbegrepet. Men når det kommer til normet bokmål, så føler jeg saken stiller seg litt anderledes...

[Gjest Reven]

Da er jeg enig med deg gnask!

[Gjest Deception]

Objektsformen av personlige pronomen er det eneste stedet man kan se rester av det gamle kasussystemet i norsk. Akkusativ og dativ har smeltet sammen til det vi kan kalle en oblik kasusform, men det er like fullt kasus. Nå er de eneste virkemidlene vi har for å skille mellom akkusativ og dativ i språk som ikke har dette skillet, hva slags kasus disse nominalfrasene har på tidligere stadier av språket/i dialekter som fortsatt markerer dette skillet.

Han slo meg (meg= akkusativ, direkte objekt)

Han gav meg ei bok (meg=dativ, indirekte objekt)

[Gjest Reven]

Jeg bare elsker kasussystemer.

Legger til "Eg går på fjellet" - "Eg er oppi fjella"

[Grønt blad]

Objektsformen av personlige pronomen er det eneste stedet man kan se rester av det gamle kasussystemet i norsk. Akkusativ og dativ har smeltet sammen til det vi kan kalle en oblik kasusform, men det er like fullt kasus. Nå er de eneste virkemidlene vi har for å skille mellom akkusativ og dativ i språk som ikke har dette skillet, hva slags kasus disse nominalfrasene har på tidligere stadier av språket/i dialekter som fortsatt markerer dette skillet.

Han slo meg (meg= akkusativ, direkte objekt)

Han gav meg ei bok (meg=dativ, indirekte objekt)

←

uff... Føler meg veldig pirkete nå, men... Oblike kasus er kasus utenfor nominativ og vokativ. Det vil si at akkusativ og dativ ikke "smelter sammen" til en oblik kasusform fordi de allerede er det hver for seg...

[Grønt blad]

Jeg bare elsker kasussystemer.

Legger til "Eg går på fjellet" - "Eg er oppi fjella"

←

Eg skal til fjells!

Endret 4. mai 2007 av Grønt blad

[Rosalie]

Je ska oppi gata, je e oppi gaten.

TS: Dersom egennavn og jeg/meg kan erstattes med "vi", skal det være Lise og jeg. Dersom egennavn og jeg/meg kan erstattes med "oss", skal det være Lise og meg.

[Gjest Deception]

Eg skal til fjells! 

←

_Til_ er en av preposisjonene som tidligere "styrte" genitiv til komplementet sitt, s-formen er en rest av dette.

[Gjest Reven]

IIIIHH!

Jeg liker denne tråden bedre og bedre.

[Gjest Olava]

Je ska oppi gata, je e oppi gaten.

Je ska nedi gaten!!!

(Intern digresjon...)