Hvor mye bør man fortelle?

[Gjest Gjest]

Jeg og samboeren gjennom sju år har gjort det slutt for noen uker siden, men bor fortsatt sammen. Vi har det veldig bra og alle forutsetninger for at et forhold skal fungere, bortsett fra det fysiske forholdet. Jeg ble spesielt klar over det etter at jeg hadde et hemmelig forhold til en annen, som jeg opplevde et kjempebra sexliv sammen med. Alle delene av kjæresteforholdet var bra med han andre: Kyssingen var kjempedeilig, kosen, alt! Jeg og samboeren har aldri hatt det på den måten, sexen har aldri vært spesielt bra (jeg trodde bare tidligere at det ikke var viktig for meg, men har funnet ut hvor bra det kan være), og når vi kysser kan jeg finne på å tenke på andre ting.

Jeg er fortsatt forelsket i elskeren og savner han masse (det er tre og en halv måned siden jeg så han sist). Det er litt av grunnen til at forholdet til samboeren er slutt; jeg elsker en annen, og tenker at det fysiske forholdet aldri kan bli bra med samboeren igjen.

Det er trist at det har blitt slutt med samboeren, jeg tenker masse på dette, har fundert og tenkt i over ett år nå på hvor jeg vil med samboerforholdet. Ja jeg vet; det var absolutt ikke bra at jeg var utro. Men hvor mye bør jeg fortelle til samboeren om hvorfor det ble slutt?? Han håper fortsatt at det kan ordne seg mellom oss, og forstår ikke meg når jeg sier at "jeg ikke har de riktige følelsene for han", at "jeg ikke føler det jeg burde føle blant annet når vi er intime". Noen som har råd? Eller opplevd noe lignende?

[Gjest Gjest_t.s_*]

glemte å legge til: samboeren vet om utroskapen mitt, men vil at vi skal forsøke å få det bra igjen. Aner bare ikke om jeg bør oppgi det som grunn til at jeg vil gjøre det slutt. "Jeg vil finne en som er en like bra kysser og elsker som x liksom."

[brumma*]

Aner bare ikke om jeg bør oppgi det som grunn til at jeg vil gjøre det slutt. "Jeg vil finne en som er en like bra kysser og elsker som x liksom." 

←

Nei, det bør du ikke fortelle. Enkelt og greit.

Han har da ikke behov for å vite hvor fantastisk mye bedre denne elskeren din var, det blir å strø salt i såret. Det er nok vanskelig for samboeren din å forstå at alt plutselig er over. Gi han litt tid til å fordøye det, og hold deg til begrunnelsen du allerede har gitt han.

[Liskat]

Enig med brumma*. Ingen vits i å gjøre det verre for han enn det allerede er, siden det er slutt uansett.

[Grønt blad]

Nei, det bør du ikke fortelle. Enkelt og greit.

Han har da ikke behov for å vite hvor fantastisk mye bedre denne elskeren din var, det blir å strø salt i såret. Det er nok vanskelig for samboeren din å forstå at alt plutselig er over. Gi han litt tid til å fordøye det, og hold deg til begrunnelsen du allerede har gitt han.

←

Enig

[Gjest Gjest_t.s_*]

Ok, men for å ta det fra en annen side: Er det noen muligheter for at sexen i framtiden kan bli bra med samboeren, selv om vi aldri har hatt noen kjemi eller mye tiltrekning på det området? Og selv om kyssingen aldri har vært superbra, er det noen sjanse for at det kommer til å bli like himmelsk som med elskeren?

[Merneith]

Ok, men for å ta det fra en annen side: Er det noen muligheter for at sexen i framtiden kan bli bra med samboeren, selv om vi aldri har hatt noen kjemi eller mye tiltrekning på det området? Og selv om kyssingen aldri har vært superbra, er det noen sjanse for at det kommer til å bli like himmelsk som med elskeren?

←

Du kan da ikke basere forholdet på at ting kan bli bedre. Særlig siden det er gansk så liten sannsynlighet for at det vil skje.

Du er ikke fornøyd med eksen din, og du vil neppe bli det i fremtiden heller. Walk away...for begges skyld.

Og nei, ikke fortell han om hans antatte utilstrekkelighet. Det er direkte slemt.

[Liskat]

Ok, men for å ta det fra en annen side: Er det noen muligheter for at sexen i framtiden kan bli bra med samboeren, selv om vi aldri har hatt noen kjemi eller mye tiltrekning på det området? Og selv om kyssingen aldri har vært superbra, er det noen sjanse for at det kommer til å bli like himmelsk som med elskeren?

←

Det må du nesten vurdere selv.

[Gjest =tentacle=]

Ok, men for å ta det fra en annen side: Er det noen muligheter for at sexen i framtiden kan bli bra med samboeren, selv om vi aldri har hatt noen kjemi eller mye tiltrekning på det området? Og selv om kyssingen aldri har vært superbra, er det noen sjanse for at det kommer til å bli like himmelsk som med elskeren?

←

Det er mye rart man kan gjøre bedre hvis man går hardt inn for det, men stusser litt når du sier at dere aldri har hatt noen kjemi eller mye tiltrekning. Det høres ut som et dårlig utgangspunkt for et heftig sexliv.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg er nå gift med elskeren min, for 9 år siden fikk jeg "orgasme" bare han tok i meg. Etter 6 års samboerskap, derav 3 som gift er det klart at hverdaglivet har kommet til oss også. Det betyr at sexen er god men spenningen fra den første tiden kjenner jeg bare av og til. Derfor er det nok naturlig at uansett hvilken mann du velger, vil også sexen miste si magi etter noen år.

MEN: jeg var tidligere samboer med en som kan bekrives på samme måte som du bekriver her. Verdens beste venn og sambo - men jeg hadde aldri ordentlig tenning på ham. Var mer en god sjarmerende forelskelse - ikke farlig med masse begjær, men mer en trygg, god nabogutt som var kjekk og grei og alt man egentlig kan ønske seg.

Forksjellen fra min nåværende ektemann er at vi har en tenning vi kan få frem, vi har et begjær og en kåthet på hverandre fra den første tiden som vi vet er der. Vi kan mimre om alle de gangene da....vi kjørte av veien og gjorde det bak treet, eller på do på ferga eller på flyplassen eller......og kjenne litt av den gamle spenningen komme tilbake.

Det kunne jeg aldri med min trygge, gode samboer - og derfor vurderte jeg det slik at sex aldri ville bli bedre enn den var.

Om dette stemmer for deg vet jeg ikke - men det var nå i alle fall min erfaring

Lykke til!

[la Flaca]

Er det ikke uklokt og ubehagelig å bo sammen når det ble slutt for flere uker siden?

[Gjest Mysticgirl]

Vel, jeg er nå gift med elskeren min, for 9 år siden fikk jeg "orgasme" bare han tok i meg. Etter 6 års samboerskap, derav 3 som gift er det klart at hverdaglivet har kommet til oss også. Det betyr at sexen er god men spenningen fra den første tiden kjenner jeg bare av og til. Derfor er det nok naturlig at uansett hvilken mann du velger, vil også sexen miste si magi etter noen år.

MEN: jeg var tidligere samboer med en som kan bekrives på samme måte som du bekriver her. Verdens beste venn og sambo - men jeg hadde aldri ordentlig tenning på ham. Var mer en god sjarmerende forelskelse - ikke farlig med masse begjær, men mer en trygg, god nabogutt som var kjekk og grei og alt man egentlig kan ønske seg.

Forksjellen fra min nåværende ektemann er at vi har en tenning vi kan få frem, vi har et begjær og en kåthet på hverandre fra den første tiden som vi vet er der. Vi kan mimre om alle de gangene da....vi kjørte av veien og gjorde det bak treet, eller på do på ferga eller på flyplassen eller......og kjenne litt av den gamle spenningen komme tilbake.

Det kunne jeg aldri med min trygge, gode samboer - og derfor vurderte jeg det slik at sex aldri ville bli bedre enn den var.

Om dette stemmer for deg vet jeg ikke - men det var nå i alle fall min erfaring

Lykke til!

←

Dette er også min erfaring!Har ikke hatt noen elsker, men har opplevd at alt annet har fungert men bare ikke sexen og da er det ikke verdt det!