Hun er gift og notorisk utro.

[Gjest Frøken Titt]

Min venninne opp igjennom mange år har vært notorisk utro mot sin nåværende mann.

de giftet seg vel for cirka tre år siden og ble sammen når de var veldig unge.

helt siden de ble sammen har hun kost seg litt ekstra på si.

Mannen hennes kjenner jeg, men ikke godt nok til at vi snakkes utenom hans kone (min venninne).

Hun var utro mot han for ikke så lenge siden. Hun ble tatt på fersken av han, men hun har klart å ro seg unna.

Hun bor i en annen by enn meg, og han hun nå er utro mot bor i samme by som meg.

jeg fikk en tekstmelding i går kveld hvor hun lurte på om hun kunne komme til meg om ikke lenge for å møte han.

Jeg føler meg illojal og syns skikkelig synd på mannen hennes, men føler at jeg ikke kan si noe, og om jeg skulle sagt noe, hva skulle jeg sagt?

henne nytter det svært lite å si til, og på en annen side tenker jeg at det er hennes sak, men, hvis hun skal bruke meg som unnskyldning for å treffe denne fyren blir jo jeg innblandet. Jeg føler at jeg er med på at hun er utro, og lurer på hva jeg skal svare henne?

Skal jeg si at hun ikke får komme? Er det å trå over streken å si at nei, jeg støtter ikke måten du oppfører deg mot *** på, så du får finne deg et annet sted å bo?

nei, jeg vet ikke...

Råd?

[Isadora]

Huff for en vanskelig situasjon!

Jeg tror (selv om det er vanskelig) at jeg hadde sagt at jeg ikke ville være noe skalkeskjul for henne. Du setter deg selv i en vanskelig situasjon - for sier du ja så er du på en måte med på å støtte opp under utroskap. Og hvis mannen hennes får vite at du har latt henne overnatte for å treffe elskeren sin så blir han jo sinna på deg også.

Prøv å si på en fin måte at du ikke vil blande deg inn i dette. jeg synes faktisk det er dårlig gjort av henne å dra deg inn i det jeg da.

Håper du finner en løsning *klemmer*

[Gjest Frøken Titt]

Huff for en vanskelig situasjon!

Jeg tror (selv om det er vanskelig) at jeg hadde sagt at jeg ikke ville være noe skalkeskjul for henne. Du setter deg selv i en vanskelig situasjon - for sier du ja så er du på en måte med på å støtte opp under utroskap. Og hvis mannen hennes får vite at du har latt henne overnatte for å treffe elskeren sin så blir han jo sinna på deg også.

Prøv å si på en fin måte at du ikke vil blande deg inn i dette. jeg synes faktisk det er dårlig gjort av henne å dra deg inn i det jeg da.

Håper du finner en løsning *klemmer*

←

Ja, det er vanskelig. Føler meg nesten litt slem også som vil si nei, men det er jeg jo ikke. Jeg gjør jo det rette hvis jeg sier at hun heller får bo hos han hun skal treffe her i byen.

Helt enig i at det er dårlig av henne, men det ser ikke ut til å bry henne i det hele tatt at mannen hennes har sittet og grått i flere dager nå. :cry:

Jeg syns så synd på han også. for der de bor vet alle alt om alle. han går vel rundt og tror på henne han, mens "alle" andre går og vet. Snakk om å bli lurt.

Endret 1. mai 2007 av Frøken Titt

[Gjest vimselot]

Du kan bare si at så lenge du ikke blir blandet inn, får hun gjøre det hun velger selv. Men understrek at du ikke vil være alibi eller bli blandet inn.

Da må du jo nesten være ærlig og si at hun ikke kan bruke din bolig og "liksom skal besøke deg". Jeg hadde ikke giddet å være en annens alibi for utroskap.

Det hadde ikke betydd noenting for meg om hun ble sur eller om hun ikke fikk kn..lle med elskeren sin. Hvis du ikke vil miste vennskapet, ville jeg sagt at du har unngått å snakke om hennes sidesprang og noe mer kan hun ikke forlange av deg.

Hvis hun blir sint på deg, er hun egentlig ikke noe å satse på som venninne heller. Først er du dratt inn i en tillitskrise og det virker som hun bruker deg for å lette sin egen frustrasjon fordi hun er utro. Mer kan hun ikke forlange. Jeg personlig ville ikke giddet å høre på en venninne som var gjentatte ganger utro. Jeg hadde sagt klart i fra at jeg ikke orket å høre mer og at det er hennes valg, hun kan skilles og hun kan la være å være utro mer. Ellers hadde jeg ikke blandet meg mer inn i saken.

[Gjest Gjest_Kvinne_*]

Jeg ville ikke vært alibi. Kanskje det hun trenger er en god venninne som forteller henne at dette er uakseptabel oppførsel? Det er lett å fortrenge at det man gjør ikke er riktig.

Du burde hvertfall gi uttrykk for at du synes dette ikke er greit for deres forhold.

[Gjest Frøken Titt]

Du kan bare si at så lenge du ikke blir blandet inn, får hun gjøre det hun velger selv. Men understrek at du ikke vil være alibi eller bli blandet inn.

Da må du jo nesten være ærlig og si at hun ikke kan bruke din bolig og "liksom skal besøke deg". Jeg hadde ikke giddet å være en annens alibi for utroskap.

Det hadde ikke betydd noenting for meg om hun ble sur eller om hun ikke fikk kn..lle med elskeren sin. Hvis du ikke vil miste vennskapet, ville jeg sagt at du har unngått å snakke om hennes sidesprang og noe mer kan hun ikke forlange av deg.

Hvis hun blir sint på deg, er hun egentlig ikke noe å satse på som venninne heller. Først er du dratt inn i en tillitskrise og det virker som hun bruker deg for å lette sin egen frustrasjon fordi hun er utro. Mer kan hun ikke forlange. Jeg personlig ville ikke giddet å høre på en venninne som var gjentatte ganger utro. Jeg hadde sagt klart i fra at jeg ikke orket å høre mer og at det er hennes valg, hun kan skilles og hun kan la være å være utro mer. Ellers hadde jeg ikke blandet meg mer inn i  saken.

←

Nei, nettopp. For det er det jeg ikke vil være. Vil ikke være alibiet hennes når hun er ute og farter.

Og jeg kjenner han såpass godt til å få et sug i magen av det. Jeg hadde helt ærlig gitt blaffen hvis jeg ikke kjente han, men allikevel vil jeg aldri bli brukt som dette alibiet.

Sur blir hun, og det betyr noe for meg, men om hun får knullet han eller ikke bryr meg ikke, eller jo... håper hun ikke får det. Eller enda bedre, håper hun driter i hele greia.

Kanskje det er det jeg skal prøve på... å få henne på andre tanker. Jeg har prøvd litt, men hun avfeier meg fort.

Ellers takk for gode råd. Jeg får være mer bestemt.

Men å si i fra til han er vel litt før drøyt, eller? :klø:

[Gjest Bellatrix]

Jeg føler meg illojal og syns skikkelig synd på mannen hennes, men føler at jeg ikke kan si noe, og om jeg skulle sagt noe, hva skulle jeg sagt?

henne nytter det svært lite å si til, og på en annen side tenker jeg at det er hennes sak, men, hvis hun skal bruke meg som unnskyldning for å treffe denne fyren blir jo jeg innblandet. Jeg føler at jeg er med på at hun er utro, og lurer på hva jeg skal svare henne?

Skal jeg si at hun ikke får komme? Er det å trå over streken å si at nei, jeg støtter ikke måten du oppfører deg mot *** på, så du får finne deg et annet sted å bo?

nei, jeg vet ikke...

Råd?

←

Jepp. Si at hun får finne en annen måte å bo på om hun kommer for å være utro.

[Gjest Frøken Titt]

Jeg ville ikke vært alibi. Kanskje det hun trenger er en god venninne som forteller henne at dette er uakseptabel oppførsel? Det er lett å fortrenge at det man gjør ikke er riktig.

Du burde hvertfall gi uttrykk for at du synes dette ikke er greit for deres forhold.

←

Nei, det vil ikke jeg heller.

jeg har sagt i fra flere ganger. "Vil du virkelig miste han, er du klar over hva du har og hva du nå går til?"

Nytteløst da det går inn det ene øret og ut det andre.

Jeg tror hun innerst inne, og dette har hun ymtet innpå om også, at det er svært lite følelser igjen fra hennes side ovenfor mannen hennes, men jeg tror ikke hun verken har råd eller tør å ta ut skilsmisse. Det er jo sikkert ikke barebare med en toåring og nytt hus, men igjen, bedre det enn å holde en hun påstår hun er sååå glad i for narr.

Hun bryr seg ikke om hans følelser. Hun er mest opptatt av å nå for tiden og få utløp for sine følelser ovenfor denne nye karen.

[Gjest Frøken Titt]

Jepp. Si at hun får finne en annen måte å bo på om hun kommer for å være utro.

←

Ja, jeg skal det. Har ikke svart henne på meldingen enda. Ble usikker på hva jeg skulle svare, eller rettere sagt, hvordan jeg skulle få sagt at hun ikke får bruke meg uten at det skal bli sure miner av det.

[Gjest Gjest]

Jepp. Si at hun får finne en annen måte å bo på om hun kommer for å være utro.

←

Veldig enig!

Man trenger ikke hjelpe folk som bare er ute etter å såre andre. Det er nok ondskap i verden fra før.

[Liskat]

I en sak som dette ville jeg nok vurdert ganske seriøst å fortelle sannheten til mannen, særlig hvis du har 'bevis' i form av sms e.l. som ikke kan misforstås, slik at hun ikke bare kan bortforklare det.

Når utroskapen er såpass omfattende og du ser mannen hennes lide, kan det være like greit at han vet alt, særlig om hun ikke har noen planer om å være ærlig med han selv.

Men du må jo selv veie opp for hva du vil gjøre. Det enkleste for deg er å ikke blande seg inn i det, og jeg selv foretrekker å ikke blande meg inn i andres affærer, men ser jeg en part lide på en slik måte... da ville jeg følt at jeg gjorde noe dumt mot denne parten om jeg ikke gjorde noe for å klare opp.

Jeg har allerede gitt dama til en bekjent beskjed om at han stadig var ute på byen med kameratene og lå rundt med andre damer. Men det var riktignok etter at hun allerede hadde oppdaget at han hadde vært utro (med meg, faktisk, men jeg visste ikke om dama hans før hun selv tok kontakt med meg et halvt år etter og lurte på hva som hadde skjedd, noe som heldigvis bare var litt roting en kveld og ikke noe mer spennende enn det).

[Gjest Gjest_Devin_*]

I en sak som dette ville jeg nok vurdert ganske seriøst å fortelle sannheten til mannen, særlig hvis du har 'bevis' i form av sms e.l. som ikke kan misforstås, slik at hun ikke bare kan bortforklare det.

Når utroskapen er såpass omfattende og du ser mannen hennes lide, kan det være like greit at han vet alt, særlig om hun ikke har noen planer om å være ærlig med han selv.

Men du må jo selv veie opp for hva du vil gjøre. Det enkleste for deg er å ikke blande seg inn i det, og jeg selv foretrekker å ikke blande meg inn i andres affærer, men ser jeg en part lide på en slik måte... da ville jeg følt at jeg gjorde noe dumt mot denne parten om jeg ikke gjorde noe for å klare opp.

Jeg har allerede gitt dama til en bekjent beskjed om at han stadig var ute på byen med kameratene og lå rundt med andre damer. Men det var riktignok etter at hun allerede hadde oppdaget at han hadde vært utro (med meg, faktisk, men jeg visste ikke om dama hans før hun selv tok kontakt med meg et halvt år etter og lurte på hva som hadde skjedd, noe som heldigvis bare var litt roting en kveld og ikke noe mer spennende enn det).

←

Enig

På toppen av det hele er det jo et lite barn i bildet også...

Synes absolutt du burde si klart ifra at dette ikke er i tråd med dine verdier og at hun bør lete etter andre skalkeskjul.

Fint å ha sitt på det rene. Nok egoisme i verden fra før av...

[T@nte Sofie]

Jeg hadde sagt klart ifra til henne at hun ikke fikk bruke meg på noe vis ifb med utroskapen hennes.

Hadde hun blitt sur for det, hadde hun fått en lekse om hvordan hun tror mannen hennes egentlig har det.

Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg hadde orket å ha en slik venninne når jeg samtidig kjente mannen hennes, jeg ville følt meg fullstendig i villrede om hva jeg skulle gjøre og det mest riktige ville jo vært å informert mannen hennes.

[Annie]

JEg ville sagt til henne at

"hva du gjør er din sak, men ikke bland meg inn i dette. Jeg vil ikke høre om det hverken før eller etter. Gjør jeg det finner jeg det vanskelig å ikke si noe til mannen din."

Når hun er en så dårlig kone, er hun da en god venninne?

[Gjest Gjest]

Jeg ville ikke fortalt noe til mannen hennes. Det er ikke ditt problem at hun er utro, men du trenger ikke være vitne til det eller være henes alibi. Ville du vært alibi for noe annet du ikke liker og gjemt en innbruddstyv eller latt han oppbevare tyvgodset hos deg? Dumt eksempel, men du forstår sikkert hva jeg mener.

Det er vanskelig å snakke om forskjellige syn på foreksempel utroskap og du kan ikke lære henne å ikke være utro, men du kan sette grenser for hva du vil finne deg i selv. Hvis min venninne kom på besøk til meg, og visste at grunnen til det var hennes elsker ville jeg følt meg utnyttet siden hun brukte meg og mitt hjem for å kamuflere sin utroskap.