han forteller han er transvestitt

[Gjest knust]

Jeg er skilt og har hatt en kjæreste et drøyt år. Vi har hatt et veldig bra forhold selv om det også har vært en del problemer i det siste. Det hører med til historien at han har fortalt meg en del løgner, bl.a om at hans ekskone bedro ham og dette førte til skilsmisse. Etter flere løgner den senere tid har jeg sagt at jeg har mistet tilliten til ham og ikke vil fortsette. Likevel har vi fortsatt kontakten.

Det har vært noen ting jeg har stusset over ved ham, og jeg har fundert på om han har vært biseksuell. I går kom den store innrømmelsen, han ville fortelle meg noe han åpenbart hadde skjult. Han fortalte at han hadde dragning mot transvetisme. Ekskonen hadde funnet porno, bl.a om transer, homoseksuelle osv. Omfanget av dette vet jeg ikke, men tror det var ganske omfattende. Kort fortalt mente hun at han var homo eller transseksuell og det endte i skilsmisse. Tung historie.

Han fortalte meg at han sminker seg iblandt når han er alene hjemme, lakker neglene, tenner på nylonstrømper, dameundertøy osv. Tror ikke han kler seg helt ut, men samtidig er det vel slik at han ikke nødvendigvis forteller alt. Han sier at han iblant identifiserer seg med meg, føler at han er meg når vi har sex osv... Han vil gjerne høre mine fantasier og tenner åpenbart på å høre hvordan jeg oppfatter å ha sex.

Er det noen som har lignende erfaringer? Hvordan hadde dere reagert? Selv tror jeg at jeg ikke kan leve med det.

[Liskat]

De fleste transvestitter er heteroseksuelle, bare så det er klart. Noen av disse er transseksuelle og vil ønske operasjon for å skifte kjønn, mens transvestitter liker å være begge kjønn og å kunne være det kjønnet de føler for til enhver tid. Andre igjen er cross dressere som liker å kle seg som kvinne av og til, men uten å identifisere seg med kjønnet kvinne (cross dressing brukes ofte i par med dominant dame og underdanig man som del av oppdragelsen eller som ydmykelse). Og så har man drag queens som er homofile menn som kler seg som dame, ofte som del av underholdning (Great Garlic Girls og Queentastic er kjente eksempler). Transe er det korte begrepet som omfatter alle disse variantene.

Det er en stor misforståelse å tro en mann er homo fordi han er transe, siden de fleste av dem er hetero, mens det en del er bi og en annen del er homo. Så vidt jeg husker er fordelingen blant transer i forhold til legning omtrent som normalfordelingen ellers i samfunnet.

Og det er helt normalt. At det sees som rart er en sosial konstruksjon i vårt samfunn, basert på hva vi ser som tabu og avvik. I en del indianerstammer i Amerika er/var transvestisme helt vanlig, mange menn valgte å leve som kvinner og de ble ofte sett opp til (ref. antropologen Ruth Benedict).

Jeg ville ikke hatt noe imot en kjæreste som var transvestitt eller cross dresser (jeg ville faktisk sett det som et pluss). De transene jeg kjenner personlig er flotte karer

[Gjest Gjest]

Spør Hege her inne http://www.transetreffet.net/ eller kanskje hun svarer deg på pm her inne på KG. Her heter hun Cola.

Hun er åpen om dette

[Gjest Gjest]

De fleste transvestitter er heteroseksuelle, bare så det er klart. Noen av disse er transseksuelle og vil ønske operasjon for å skifte kjønn, mens transvestitter liker å være begge kjønn og å kunne være det kjønnet de føler for til enhver tid.

←

Transkjønnete/transseskuelle er ikke det samme som transvestitter. Transkjønnete er mennesker som føler at kjønnsidentiteten deres ikke stemmer overens med den fysiske kroppen, mens transvestitter er mennesker som som oftest ikke har noe problem med kjønnsidentiteten sin, men bare liker å kle seg som det motsatte kjønn.

Motivene for å kle seg som det andre kjønn er derfor ganske forskjellige.

Bortsett fra det er jeg enig med deg .

[Liskat]

Transkjønnete/transseskuelle er ikke det samme som transvestitter. Transkjønnete er mennesker som føler at kjønnsidentiteten deres ikke stemmer overens med den fysiske kroppen, mens transvestitter er mennesker som som oftest ikke har noe problem med kjønnsidentiteten sin, men bare liker å kle seg som det motsatte kjønn.

Motivene for å kle seg som det andre kjønn er derfor ganske forskjellige.

Bortsett fra det er jeg enig med deg  .

←

Nå var det egentlig det jeg prøvde å uttrykke med mitt innlegg, da. Bare forklart litt grovt og kjapt i svingene, så ser nå at det ble litt dårlig når man skal lese det uten å vite hva som var meningen bak.

[Gjest Coca]

Det virker som ganske mange menn har dragning mot kvinneklær på en eller annen måte. Desverre er det fortsatt forbundet med skamfølelse, og det er helt klart ikke enkelt å fortelle noe slik til en partner. Derfor blir det holdt skjult i det lengste. Dermed oppstår det en slags barriere mellom partene. Hun føler at han skjuler noe, og blir lei seg fordi han ikke stoler på henne. Han på sin side vil veldig gjerne fortelle, men er samtidig redd for negative reaksjoner fra partneren. Han vil jo ikke miste henne.

I noen tilfeller mister han henne også, dersom han forteller. I andre tilfeller kan han miste henne fordi han ikke fortalte. Hun går fordi han ikke hadde tillit til henne. Ikke lett dette. Samtidig er han selvsagt redd for hva andre venner måtte mene, og sin egen familie. Jeg vet dette fordi jeg har vært der.

En transvestitt er ikke farlig! De aller fleste menn som føler det på denne måten er helt vanlige menn til daglig. Prosenten hetero/homoseksuell er som befolkningen ellers. Man trenger altså ikke være homoseksuell fordi man har glede av å bevege seg på den andre siden av gjerdet for en stakket stund. Føle sterkere grad av tilhørighet med det "motsatte kjønn" av og til.

Selvsagt kan det være vanskelig for partneren å se sin kjære i dameklær, eller i "kvinnebilde", men de som klarer å se igjenneom dette vil ganske sikkert oppleve en partner som forstår kvinner på en veldig fin måte. Mann og partner det aller meste av tiden. Venninne av og til.

Transkjønnete er noe helt annet. Dersom vi holder oss til mannen kan vi forklare det slik: han er egentlig ikke en han. Han er en kvinne. En kvinne som tenker og føler som kvinner flest. Hele tiden. Hun har på ett eller annet underlig vis havnet i en mannekropp. Mange unge transkjønnete tar livet av seg i frustrasjon over situasjonen. Alle ser på henne som en mann, og dersom hun forelsker seg i en mann blir hun sett på og behandlet som en homoseksuell mann. I hennes eget hode er hun kvinne og heteroseksuell. Kvinner tenner jo på menn..

Du har fått veldig mange glimrende svar i denne tråden, trådstarter, så jeg tror ikke jeg trenger å si så mye mer. Selvsagt er det ille om han lyver for å skjule fakta, men tatt i betrakting at han er redd for å bli avslørt som en slags outsider kan jeg skjønne ham. Min egen ærfaring har imidlertid vist meg at ærlighet og åpenhet er det beste også her. Særlig i forhold til en partner. Et forhold bygger på gjensidig tillit, ikke sant?

Det er slett ikke så ille å være åpen om sin situasjon i våre dager. Det største hindringen for dette finnes i vårt eget hode.

[Liskat]

Flott innlegg Coca!

[Gjest Coca]

Flott innlegg Coca! 

←

Takk! Og selvsagt skal jeg svare på spørsmål om dette. Her eller inne hos meg selv. Jeg svarer ut fra egen erfaring om emnet. Har noen spørsmål de heller vil ta mer privat er det bare å kontakte meg på PM her eller på PM inne på min egen side tilegnet nettopp mennesker i denne situasjonen.

[Gjest bada]

Litt OT her: Er det nødvendigvis slik at transvestisme og transseksualitet alltid er to vidt forskjellige ting?

Jeg tror så gjerne at flertallet av transvestitter ønsker å kunne veksle mellom de to kjønnene og at en kjønnsskifteoperasjon ikke ville ha løst noen som helst problemer for dem. Jeg tror også at majoriteten av transseksuelle trenger kjønnsskifteoperasjon for å kunne få følelsen av å være et "helt menneske", og at det å kle seg som det motsatte kjønnet overhodet ikke er tilfredsstillende.

Årsaken til at jeg spør er at det ser ut som Esben Esther Pirelli Benestad befinner seg litt mellom de to kategoriene. Kroppen hans blir mer og mer som en kvinnekropp, og jeg har inntrykk av at han nærmer seg mer og mer en rent kvinnelig identitet, selv om han bevarer mannlige kjønnskarakteristika.

[Gjest ts]

Takk for gode svar.

Jeg vet godt hva de ulike begrepene betyr, og er ganske sikker på at han ikke er transseksuell. Det hans tidligere kone fant av porno gjorde at hun satte spørsmål ved hva han var, og følte at han hadde ført henne bak lyset. Og som jeg har skrevet tidligere, omfanget av dette, og helt hva det var hun "fant", vet jeg ikke. Men det endte som sagt i skilsmisse.

I hvilken grad han sminker seg og hvor ofte det skjer, vet jeg heller ikke. Jeg vet at han iblandt har fantasier om sex med menn, uten at han regner seg som biseksuell, og tror heller ikke han har hatt sex med menn. Men han har uttalt ting som at han i så fall tenner på feminine menn... Så kanskje ikke 100% heteroseksuell, men det er han i så fall ikke alene om. Om disse fantasiene henger sammen med seg selv som kvinne, vet jeg heller ikke. Selv om han nå har fortalt meg dette, er et av problemene at jeg ser det som ganske sannsynlig at han bare har fortalt meg "light-varianten" av dette og at det kan være et større omfang. Han kan ha fortalt meg dette for at jeg ikke skal høre det fra noen andre, og for at jeg ikke skal oppdage det på samme måte som ekskonen gjorde. Han så det kanskje som en mulighet til å utøve noe av dette uten å skjule seg for meg. Noe av dette har jeg egentlig ikke problemer med, for han er jo bare enda mer som meg selv på en måte, men samtidig forsvinner en del av det bildet jeg har av ham som mann...

Det jeg aller helst ville likt å høre, var andre som hadde opplevd det samme som meg, og hvordan de reagerte på dette. Eller om andre vet hvordan de ville reagert på dette.

[Gjest Coca]

Er det nødvendigvis slik at transvestisme og transseksualitet alltid er to vidt forskjellige ting?

Min påstand: Ja, dette er helt forskjellige ting. Det finnes riktig nok mange grader av begge de to. Noen transvestitter klarer seg med "lånte fjær" en gang i blant, mens andre lever mer eller mindre i kvinneklær hele tiden. Likevel er de fullt klar over at de er menn. Menn som opplever en spesiell spenning og glede over å befinne seg på motsatt side av gjerdet. Veldig mange opplever seksuell opphisselse av å vise seg for andre på denne måten. Andre opplever en veldig god ro mentalt. Nesten som om trangen til å opptre som kvinne bygger opp et trykk hos dem, et trykk som bare kan avlastes ved å gi etter for behovet. Får de ikke den muligheten kan de bli frustrert og irritable. Ikke bra for et forhold det heller, hehe..

Men de er altså hele tiden klar over at de er menn. Snodige greier, det er jeg enig i, men dog helt ufarlig for andre.

Selv er jeg transkjønnet. I ungdomsårene og til langt inn i voksen alder trodde jeg at jeg var transvestitt. Riktignok har jeg hele livet følt meg som jente/kvinne, men all den tid jeg ikke ante at det var noe som het "transkjønnet", eller som det het før, "transseksuell", fikk jeg ikke satt riktig ord på det før jeg kontaktet Benestad i 1996. Da kom riktig diagnose fram litt etter litt. Det tok noen år før jeg kom så langt at jeg var så sikker på hvordan det var fatt at jeg søkte kjønnsbekreftende operasjon. Da søknaden omsider ble sendt i 2003 begynte snøballen å rulle. I mars 2006 var operasjonen et faktum, og jeg kunne begynne et helt nytt liv.

Det jeg aller helst ville likt å høre, var andre som hadde opplevd det samme som meg, og hvordan de reagerte på dette. Eller om andre vet hvordan de ville reagert på dette.

Jepp, det var det du spurte om, TS, så denne tråden er din. Har noen andre spørsmål rundt dette er de velkommen til å lage en egen tråd, så skal jeg svare om jeg kan. Lykke til, TS!

[Gjest bada]

Takk for fint og informativt svar, Coca!

(Og nå skal jeg slutte å kuppe tråden til ts. )

[Liskat]

Jeg har ikke vært i samme situasjon som deg TS, så det jeg vet om din problemstilling kommer fra andre kilder og ofte fra utlandet, samt at det jeg kjenner mest til er transens side av det hele, samt at de fleste transene jeg kjenner/vet om ikke bare er transer, men også har en seksuell orientering innen BDSM, så de har et dobbelt problem. Ikke bare ønsker de en partner som forstår og aksepterer at de er transer, men som helst også har en kinky orientering.

Jeg kjenner to transer personlig, samt at jeg har noen perifere bekjentskaper lenger ute i nettverket, og at jeg deltar på flere nettsteder der det finnes transer som forteller om seg og sitt. Mange av dem opplever at hvis en partner oppdager denne siden ved dem så har de blitt stemplet som syke, mange partnere har trodd at transe = homo, etc. Så det er nok mange kvinner som reagerer negativt.

Selv så ville jeg ikke hatt noe imot det, så lenge han var mann i hverdagen og at kvinnen dukket opp i mer private/passende sammenhenger. Men dette henger sammen med min egen seksuelle orientering innen BDSM, og at det er noe jeg holder privat.

Men, jeg klarte å finne en bok til deg på Amazon.com:

My Husband Wears My Clothes

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke satset livet på en som viste seg å være transe. Tror veldig få syns det er uprobllematisk. Hadde jeg vært gift før jeg fant det ut, hadde det sikkert ført til en stor krise og kanskje skilsmisse.

[Daiquiry]

Oj...dette var et vanskelig tema...Jeg skjønner deg veldig godt TS, hadde vel tenkt mye av det samme som deg. Jeg har en samboer som fortalte meg litt av hvert som han hadde gjort og hva han tente på, og det tok ganske lang tid før jeg klarte å snakke med han åpent og ærlig om dette. Så i dag er ikke dette noe problem for oss.

Jeg tenker slik at hvis kjærligheten er sterk nok, kan den overleve enormt mye. Det kommer bare ann på om man gidder å ta på seg oppgaven. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre, men jeg ønsker deg lykke til og håper ting ordner seg.

[viren]

Heisann, skjønner veldig godt at dette er vanskelig for deg. Jeg har hørt om liknende tilfeller blandt bekjente, og der ble vel avtalen etter hvert at "gjør som du vil, bare jeg slipper å se det" (i henhold til å kle seg i dameklær, sminke seg etc).

Jeg vet ikke hvor bra jeg selv hadde taklet det om samboeren min hadde kommet med noe slikt, det er en turn-off for meg med menn i kvinneklær og det ville ikke vært noe anneledes med samboeren min selv om jeg er veldig glad i han. Det vil si at denne delen av livet hans aldri kunne blitt en del av vårt samliv, det måtte være noe han "drev med privat", og selv da hadde jeg muligens hatt problemer med å akseptere det. Desverre, må jeg egentlig si for i utgangspunktet ser jeg ikke på det som galt på noen måte, det bare fungerer ikke for meg.

Du må nok gå noen runder med deg selv, finne ut hvor dine grenser går og hva som er i orden for deg. Er det feks greit at han kler seg opp for seg selv når du ikke er til stede? Er det greit om han involverer disse fantasiene i deres sexliv?

Det er ikke så rart at han synes dette er vanskelig å snakke om, og derfor har holdt det skjult, så jeg tror ikke jeg personlig ville lagd noen stor sak ut av det. Men det er viktig at du finner ut hvor du står, og hva du kan leve med, i allfall dersom han ønsker å gjøre mer enn bare å kle seg om for seg selv.

[la Flaca]

Nå har han allerede vært gjennom en skilsmisse på grunn av dette, så for hans del håper jeg han finner noen som kan akseptere han fullt ut. Det må være veldig vondt at en så stor del av han eventuelt må "skjules" for den han er glad i.

Jeg vil anbefale deg enten å ta han som han er, med sminke og kvinneklær ved passende anledninger, eller la han finne noen andre. Men det kan nok ta litt tid for deg å finne ut av hva du egentlig føler rundt dette.

Lykke til! Livet skal jammen ikke være lett.

[Gjest ts]

Jeg er egentlig av den typen som ikke vil at man skal gjøre ting "bak ryggen" på den andre og så late som at det ikke eksisterer. Snarere tvert imot. Er det sånn, så er det bedre for alle parter at man er 100% åpen om det. Dessuten har han faktisk brukt mascara, lakket neglene m blank lakk, barbert bena osv ved noen tilfeller når vi har vært sammen. Han har ikke sagt noe særlig om det, jeg har ikke gjort det heller fordi jeg ønsket at ikke skulle synes at jeg satte grenser for ham. Samtidig var grensen litt nådd da han kom med barberte ben.. Da lurte jeg på hvorfor og var nære ved å si at jeg syns det var over grensen. Dette har naturligvis fått meg til å gruble en del, jeg har ikke lurt så mye på om han var transvestitt, men trodd at han var biseksuell. Han har nektet for dette, men samtidig innrømmet at det hender at han fantasier om sex med menn. Andre ganger sier han at han ikke tenner på menn.

Men det er klart at det påvirker vårt sexliv. Han har mange ønsker om hvordan jeg skal kle meg, og de ønskene føles mer og mer omfattende. Han har også sagt at når vi har sex, kan han noen ganger føle at han er meg. Og han vil gjerne høre mine fantasier, blir veldig tent av at jeg sier hva jeg tenker.

Det konen fant av materiale på PCen, var åpenbart av meget spesiell art, og han sier hun er overbevist om at han er homo og ble sikkert overrasket over at han ble sammen med en pike. Dette gir meg følesen av at det er mer omfattende og mer komplisert enn han nå sier.

For å gjøre historien komplett hører det med at han hele tiden har fortalt om at ekteskapet ble avsluttet fordi hun var utro ved flere tilfeller, riktignok med en og samme mann. Nå har han ikke bare innrømmet at det var dette som var årsaken, men også innrømmet utroskap med fire andre kvinner. Dette gjør meg naturligvis utrolig trist, i hoveddsak pga alle løgnene. Men jeg blir forvirret og usikker på om jeg kan stole på ham etter alt dette.

[Liskat]

Løgn og bedrag er kanskje det som er mest avgjørende her? Altså, ville det vært lettere for deg om han ikke hadde fortalt deg løgner og var en du stolte på og følte deg 100% trygg med?

Utroskap og direkte usannheter er et stort svik, uansett årsaken til det. Han kunne jo f.eks. ha gitt en litt annen forklaring på skilsmissen, som var ganske nær sannheten selv om han utelot akkurat det med at han var transe til å begynne med.

Når det gjelder det med om han er bi eller ikke... Selv om han fantaserer om menn og liker homoerotisk porno, så betyr ikke det at han er bi. Jeg fantaserer om jenter, og har sett lesbisk porno, selv om jeg er hetero i praksis (det er dette skillet mellom fantasi og virkelighet).

Så du må vel bare tenke deg godt om og se om du aksepterer at alt det han sier nå er den hele og fulle sannhet (det er jo vanskelig å føle seg trygg på det når man vet om mange løgner), og se om du kan stole på han i fremtiden. Og om du kunne tenke deg å delta i feminiseringen hans (siden det virker uaktuelt at det skal være en privat greie for han alene). Dette er jo ikke noe som passer for alle, og han bør ha forståelse for det om det rett og slett blir helt feil for deg.

Lykke til!

[Gjest ts]

Det er klart at problemet er mye større fordi jeg ser at han har løyet om vesentlige ting. Dessuten virker det ikke som han helt har perspektiv på at det blir helt feil, han sier han løyet fordi jeg har blitt bedradd tidligere og han visste jeg ville mislike det han hadde gjort. For det første så er det en dårlig unnskyldning, for det andre så er det en dårlig start på et forhold. Mener man noe seriøst, gjør man vel alt man kan for å vise seg fra sin beste og sanne side. Selv om det koster.

Og dette nye han nå forteller meg, er vanskelig nok som det er. Hadde jeg vært 100% sikker på at jeg kunne stole på ham hadde det vært en trygghet der. Hadde alt det vært bra, tror jeg i alle fall at jeg hadde vært åpen for å se hva dette innebar. Men slik det er nå, er alt bare kaos.