Mobbing

[la Flaca]

Hun er 9 år, i begynnende pubertet har jeg følelsen av, og overvektig. Hun er ikke så ofte hos oss pga. geografi og elendig kommunikasjon mellom foreldrene. Men når hun er hos oss har vi det veldig fint.

Da hun var her sist kom vi i prat om skolen. Jeg styrer som regel unna de typiske gørrkjedlig -spørsmålene, og syns jeg kommer nærmere innpå henne ved å snakke om ting som virkellig betyr noe. Så mens vi satt og tegnet fikk jeg høre om at jentene hadde begynt å sminke seg, kyssing, hva som foregår i skolegården, hvem som er mest "populær" og jenter som stenger andre ute. Etter hvert begynte hun å snakke om at de andre syns hun er feit, at de løper fra henne og snakker stygt om henne. Hun er veldig lei seg for det, og vet ikke fra dag til dag hvem som er venninnen hennes. Noen kan være greie på fritiden, men vil ikke vise seg med henne i offentlighet. Hun har fortalt det til mamma, som sa at hun ikke skulle bry seg om det. At hun skulle "ta igjen".

Jeg hadde spisevegring som ung, så jeg har et veldig bevisst forhold til dette som har med synet på sin egen kropp å gjøre. Jeg har mest lyst til å putte henne i lommen min, så hun skal slippe å oppleve det hun forteller om. Det begynner å gå opp for henne at hun er "feit", og jeg skulle ønske hun ikke behøvde å oppleve det. Hun har blitt ei flott jente ellers, ikke så flink til å ta kontakt med andre, men smart og ærlig real. Det er så unødvendig at oppveksten hennes skal preges av overvekt og mobbing.

Men hva kan man gjøre? Jeg har bedt mannen min ta tak i det, men han vegrer seg fordi han helst unngår å snakke med moren. Han har vært inne på at det kanskje burde legges litt vekt på en kostholdsendring og mer fysisk aktivitet, kanskje en morsom hobby men har så vidt jeg vet ikke fått gehør for det. Mamman trener og er slank, men det samme gjelder av en eller annen grunn ikke dattern. Jenta kjede-seg-spiser også en del, og har liksom ikke noe å ta seg til etter skolen.

Er det noe pappan selv kan gjøre? Kan han ta kontakt med helsesøster på skolen eller noe? Lærerne? Hva gjør man med sånt? Hvis det ikke skjer en endring snart er jeg redd for følgene for jenta, for dette er noe som har utviklet seg over mange år. Men ingen gjør noe med det. Frustrert!

Må også si jeg føler det som et "rop om hjelp" når hun åpner seg sånn for meg. Det er et stort kompliment, og da kan jeg ikke bare folde hendene og ikke foreta meg noen ting. Er redd hun virkelig havner på dypt vann i løpet av puberteten hvis ikke noe blir gjort.

[Gjest Jytte]

Nå vet ikke jeg hvor overvektig hun er. Men det er ihvertfall uhyre viktig at hun ikke blir satt på noen slankekur.

Jeg hadde tatt en samtale med moren - siden det er der hun er mest ettersom jeg forstod. Så hadde jeg - i samarbeid med moren helt bevisst lagt om kostholdet - uten at det skulle fokuseres så mye på det. Søk hjelp på en profesjonell klinikk - eks. Fedon Lindberg .. og få tips til hvordan man kan lage sunn mat og sunne alternativer til godterier.

I tillegg så hadde jeg startet en aktiv fritid .. og dratt med barna. Vi har alltid vært veldig aktive med ungene i deres oppvekst ... syklet i terreng i helgene .. eller gått lange turer på stranden, i skogen eller i fjellet..

Det går an å gjøre mye på en veldig enkel måte ... Fjern det som inneholder masse sukker og hvetemel .. bruk grov brødmat, fisk, kylling, grønnsaker og frukt .. Det finnes utrolig mye god frukt - sørg alltid for at det er oppskåret frukt hjemme .. Da blir dette er foretrukket alternativ til snop.

Bend-it har en flott brosjyre i butikken - der er det masse sunne tips og oppskrifter ...

[Gjest Vampyra]

jeg var i hennes situasjon da jeg var ung, og for meg var det uaktuelt å begynne med sport fordi jeg allerede så på meg selv som en håpløs idrettutøver pga vekta... Jeg var livredd for at de andre ungene på treninga skulle hviske og le av meg når jeg ikke klarte ting like bra som dem. Dette ble dermed en ond sirkel...

Dersom dere vil hjelpe henne så er kosthold det beste dere kan endre noe på. Dere kan også sørge for mer aktivitet med familien i helger og gjerne etter skolen. Moren hennes som trener såpass mye burde kunne bytte ut en eller to treninger i uka med en skogstur, svømmetur, sykkeltur osv med datteren. Kanskje de kan golfe? (mulig det er aldersgrense?) Spille tennis, hoppe strikk (knallbra trening!) dra på fjellturer, gå på skøyter, rollerblades osv... Det viktigste er å ikke få henne til å føle at hun slanker seg, og at det er derfor dere henger med henne. Hva med å kjøpe rollerblades til hele familien og dra ut på tur når hun er på besøk? Og så innvie moren i denne aktiviteten? Men uansett så er det kjempeviktig at kostholdet endres! Det er her de største resultatene vil komme.

[la Flaca]

Problemet er at hun bor så langt unna at vi ikke tar del i hverdagen hennes. Her spiser vi sunt og er mye i aktivitet, men det hjelper ikke når hun bare er her maks ei helg i måneden. I det siste har det ihvertfall ikke vært oftere enn det. Så det blir jo mamman som må endre kosthold og tilby henne en aktiv fritid, og det har ikke nådd gjennom så langt.

Slankekur er det selvfølgelig ikke snakk om. Heller skinke istedet for Nugatti på brødskiva. Og ridning/ fotball/ friluftssysler istedet for data og tv.

[Gjest =tentacle=]

Far kan ta kontakt med mor, helsesøster og evt skole, og ta initiativ til et møte som kan hjelpe til med å sette dette på dagsorden for mor. Når jenta ikke er av typen som skriker opp om ting som skjer, så er det ikke sikkert at hun har klart å kommunisere til mor hvor vanskelig dette er for henne.

Siden dere har lite samvær, kan ikke livsstilsendringer virke direkte inn på vekten hennes, men dere kan jo prøve å pense henne inn på fysisk aktive hobbyer. Noe som er lettere å unndra fra slankeassosiasjoner er f.eks ridning. Alt som ikke er passivt hjemmeliv med trøstespisning er positivt.

Barn trenger ofte ikke å gå ned i vekt selv om de er overvektige, ofte er det nok å holde vekten noenlunde stabil, så vil barnets høydevekst gjøre at de blir passe etter en stund.

Men det er to forskjellige problemer her, det ene er overvekt, og det andre er mobbing. Mobbingen må tas tak i for seg, uavhengig av om man skal gjøre noe for å påvirke vekt og livsstil hos jenta eller ikke.

Press faren, selvsagt kan det være greiest for ham å slippe å ha mer enn nødvendig med eksen å gjøre, men jenta hans trenger at han stiller opp for henne.

[Gjest Vampyra]

Her må rett og slett far droppe sine egne følelser oven for eksen og heller tenke på datteren sin. Han må ta kontakt med moren og de må sammen bli enige om en løsning. Og som tentacle sier: Skolen må få beskjed slik at de sammen med familien kan ta tak i mobbingen. Det må stoppes!

Stemmer oppunder forslaget om ridning dersom det er noe jenta selv kunne tenke seg.

[la Flaca]

Takker for svarene.

Ja, problemet er på den ene siden en konfliktsky pappa, og avstanden mellom stedatteren og hjemstedet vårt.

Vi greier ikke å påvirke særlig mye av det som skjer i livet hennes. Særlig ikke siden foreldrene her knapt er på talefot. Jeg får nesten kjeft hvis jeg presser på for mye og vil at han skal ta kontakt med moren. Han har jo diskutert dette med mamman før, og da ble det tatt som kritikk. Det blir jo lett sånn, selv om jeg ikke kan forstå at hun ikke ser problemet. Eller hun gjør nok det , men ser kanskje ikke hva det gjør med jenta. Det handler jo om mer enn mobbingen, når en 9-åring går til kiropraktor for leddsmerter og ikke kan løpe uten å miste pusten. Det blir også en ond sirkel.

Derfor lurer jeg på om det er en annen måte å håndtere dette på. Om man kan ta kontakt med helsesøster for eksempel, slik at hun igjen kan ta opp dette med mamman. Det er jo ikke store forandringen som skal til i den alderen. Bare et jevnt over sunt kosthold, flere måltider og mindre godteri. Og litt fysisk aktivitet.

Jeg har prøvd å promotere hestesport, og hun og moren har allerede hatt hester på fõr en sommer. Det er jo super trening uten at fokuset ligger der i det hele tatt, det er bare gøy. Men det ble det slutt på hestene fordi det tok for mye tid. Nå går hun på en håndarbeidsgruppe, som ikke hjelper stort på aktivitetsnivået selv om det sikkert er fint ellers.

Men som nevnt her så er jo overvekten hennes bare en del av problemet. Jeg aner ikke hva man kan gjøre med mobbingen, men noe bør jo gjøres! Dette kan da ikke være så uvanlig? Så hva gjør man i slike situasjoner? Innkaller man mobberne og foreldrene deres til møte på skolen, eller vil det gjøre saken verre for jenta vår?

[liv]

Hva om far betaler rideskole for jenta? Vet det er dyrt men da kan vel ikke mor si så mye?

[la Flaca]

Hva om far betaler rideskole for jenta? Vet det er dyrt men da kan vel ikke mor si så mye?

←

Det var ikke så dumt tenkt! Det er ihvertfall verdt et forsøk. Takk for et fint tips!

[Gjest Vampyra]

Jeg synes du skal kontakte helsesøster ved skolen jeg, og be henne ta kontakt med mora. Hun trenger ikke opplyse hvem som har kommet med bekymring

[la Flaca]

Jeg synes du skal kontakte helsesøster ved skolen jeg, og be henne ta kontakt med mora. Hun trenger ikke opplyse hvem som har kommet med bekymring

←

Ja, det heller jeg mot også. Har nettop diskutert det med pappan, som nå mener at han heller bør ta en prat med mora igjen. Men det skjer jo aldri... Får vel bare akseptere at dette ikke er noe jeg rår over.