Det er alltid en grunn til at det ble slutt!

[Gjest gjest_trist]

Som tittelen sier er jeg nysgjerrig på om "floskelterapi" i form av nevnte råd som blir gitt i 10 på dusinet av tråder i samliv forumet har noe for seg?

Min personlige mening er at slike råd er like meningsløst som å bruke det motsatte, nemlig at det var en grunn til at dere ble sammen i utgangspunktet!

Er det mange som virkelig tenker nøye over hvor viktige eller rettere sagt irreversibelt grunnene til et brudd var og er nå i ettertid?

Ser selvfølgelig bort fra innlysende eksempler som mishandling, psykisk eller fysisk samt utroskap osv.

[Gjest Fjellsippa]

Grunnene til at det blir slutt er nok mange og sammensatte. Noen ganger er det ingenting spesielt å sette fingeren på. Følelsene blir bare borte.

Ofte hører man folk snakke om hvem det var sin skyld, og plasserer ansvaret på den som gikk. Som oftest er det begge sin skyld hvis man i det hele tatt kan snakke om skyld. Den som prøver å plassere ansvaret for at det ble slutt hos motparten har nok mest skyld selv, men det er egentlig irrelevant.

Så til spørsmålet ditt om man kan ramse opp grunner. Nei, det kan man ikke, så jeg er enig i at det er floskelterapi.

[Fønix]

Er det mange som virkelig tenker nøye over hvor viktige eller rettere sagt irreversibelt grunnene til et brudd var og er nå i ettertid?

←

For min egen del kan jeg si at jeg har tenkt svært grundig gjennom dette. Nettopp fordi jeg er enig med deg i at floskelen er fullstendig meningsløs. Det er selvfølgelig alltid en grunn til at det ble slutt. Men jeg føler ikke at konstatering av en slik opplagthet gir noen særlig veiledning for mine valg i livet. Spørsmålet må jo være hvor gode grunnene var. Og det finner man ikke ut av uten å tenke litt nøye over det.

Jeg oppfatter denne floskelen på samme måte som klassikeren om at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Begge deler er utsagn blottet for verdifull informasjon.