Venner forsvant under sykdommen...

[Gjest Gjest]

Jeg har et ok liv. Jeg har en flott kjæreste, en fin jobb og en fin lilighet. Men jeg føler meg likevel trist. Tror det skyldes at jeg føler meg litt ensom. Jeg har vært syk, alvorlig syk (kreft), og mistet mange venner i den perioden. Det var som sykdommen gjorde at jeg fikk en oppvåkning på vennefronten. Jeg var for sliten til å bli med på shopping, cafe, kino, etc, og dermed forsvant også mange av vennene. Det var som om alt ble snudd på hodet. Flere av vennene som jeg regnet som gode og nær venner, taklet ikke sykdommen, og "fjerne" venner (bekjente) viste seg å være veldig støttende. Ikke at jeg er storforlangene. Men når en er skikkelig syk setter en pris på spørsmål som hvodan går det med deg, er det noe jeg kan gjøre, osv. Litt omtanke, rett og slett.

Venner som jeg har stilt opp for tidligere, stilte ikke opp for meg i den tunge perioden. Da jeg ble frisk tok flere opp kontakten igjen. Men jeg merket raskt at det bare var snakk om ditt og deres, ikke spørsmål om hvordan det gikk med meg. Så jeg bestemte meg for å kutte ut disse vennene.

Jeg har lært hvem mine "virkelige" venner er, men det har vært en hard lekse. Hadde jeg ikke blitt syk, hadde jeg nok heller ikke funnet det ut, eller det hadde tatt lang tid før jeg fant det ut.

Nå er det en liten håndull av venner tilbake. Og det er ikke fritt for at jeg føler meg litt ensom. Jeg har tenkt på å aktivt gå inn for å skaffe nye venner. Men formen er fremdeles ikke helt på topp, og jeg orker derfor ikke så mye.

Noen tips til hva jeg kan gjøre?

[Amalie_85]

Har dessverre ikke noen tips men kjenner igjen det du skriver. Min mor ble syk og da var det og mange som trakk seg vekk. Men jeg tror rett og slett det er fordi di ikke vet hvordan man skal ta tak i det. Er redd for å være sårende eller i veien.

[Gjest Gjest]

Kanskje det finnes noen landsforeninger for kreftrammede, hvor du kan komme i kontakt med andre mennesker i samme situasjon, som også er blitt friske?

Det er sikkert flere som sitter i gjen med samme opplevelsen som deg, og etter en slik dramatisk livshendelse kan det kanskje være lettere å knytte seg til mennesker som har hatt samme opplevelser, da de kanskje har noe av det samme synet på livet som deg? Dersom det finnes et slikt kontaktforum så kan du nok komme i kontakt med disse menneskene via internett, mail ol. noe som krever mindre energi enn å skulle melde seg inn i diverse hobby relaterte grupper for å skaffe nye bekjrenntskaper.

Det finnes også kontaktannonesider hvor man kan søke etter venner. Her gjelder samme kriteriene som ovenfor, man kan ha en del kontakt på mail før man eventuellt ønsker ta kontakten et steg videre. Bare det å ha noen kontakter via mail kan gjøre at man føler seg litt mindre alene også, dersom man ønsker rette den energien man har mot de vennene du faktisk har akkurat nå også.

Jeg vil råde deg til å ta kontakt med de få vennene du har litt ekstra. Om disse bare var bekjennte før du ble syk, men har vist seg å være gode mennesker, er disse absoludt verdt en stor invistering nå.

Lykke til med å fortsette å bli frisk, og livet videre.

[Gjest Gjest]

Du fikk en lekse men forstår det bare halvveis! Du har stått i dødens terskel men likevel føler du deg ensom fordi du ikke har mange nok venner?

Man sanker ikke venner. Den lykkeligste og minst ensomme personen er den som kan, med hånden på hjertet si at h*n har "en" sann venn!