føler meg delt i to

[Gjest gjest pga anonymimitet]

jeg og sambor har vært sammen i 5 år. det har svinget veldig mye, og jeg har mange ganger i kranglene og etterpå bestemt meg for å gå, fordi jeg har følt det helt håpløst.

vi har ei lita datter sammen og vi har gått i parterapi en god stund. men det er først nå at jeg virkelig står med nesten hele meg ut av døra at han skjønner at han må snu på flisa. at hans oppførsel har drevet oss ut. ikke det at jeg er perfekt, men han har ikke vært noe snill med meg alltid. han innrømmer at jeg ikke har fått den respekten jeg hadde fortjent.

har begynt å maile med en annen type, som jeg føler bare blir mer og mer spennende.

jeg er ikke så naiv at jg tror dette løser alt. og jeg vet at det tar tid å bygge opp et forhold, og at man ikke er garantert noenting.

dessuten vil jeg ikke storme inn i et ntt forhold.

samtidig er jeg redd for å bli alene, og alt i livet mitt skal bli surr

det er jo mange fordeler ved at foreldrene bor sammen.

men jeg er altså usikker på om jeg elsker faren til dattera mi.

Jeg føler at jeg har et savn.

jeg føler ikke at vi er noen god match. selv om vi har mange felles intr, og verdier.

føler at jeg har måttet dra lasset i forholdet alene, og jegføler ike at jeg har noen dyp kjærlighet til han. han er mer e n veldig god venn. nærheten og lidenskapen er borte.

jeg har vært lenge i forholdet pga dattera vår, samt at jeg ikke har orka å ta flyttesjauen og det hele praktiske styret. og jeg føler at vi har fått et veldig fint. bor på en måte i drømmeleiligheten, men uten drømmemannen..

jeg er delt i to.

hjernen sier jeg skal bli, hjertet mitt sier jeg skal gå

???? hjelp.

[Gjest Gjest_Milo_*]

Følg hjertet:)

Jeg gikk fra eksen min fordi jeg ikke lenger følte mer enn vennskap til ham..som etterhvert gikk over i irritasjon da han ble mer og mer klengete på meg...han merket vel at jeg skled bort fra ham....

Nå var det ikke barn i bildet, men jeg angrer ikke på at jeg gikk ifra ham....jeg ble så fri i det jeg flyttet for meg selv...starte med blanke ark, og med muligheten til å date litt og finne meg selv...

Det er flott at du kjemper litt mer siden dere har en datter, men ikke la henne bli grunnen til at du blir i forholdet...Det er viktig at du er lykkelig og trives...det vil bare gagne deg og datteren din enda mer:)