Slutt på sosialt liv med barn?

[Donpedro]

Har lest litt rundt på nett, og må si jeg er overrasket over hvor mye en baby/småbarn kan begrense livet til en del.

Må først si at jeg skjønner at amming begrenser en del (særlig hvis de ikke tar flaske) og at noen barn ikke takler endringer. At man ikke tar med barn på fyllefest skjønner jeg også.

Men jeg blir overrasket når jeg leser om at det er utelukket å ha med baby på middag til et annet vennepar, at man ikke orker å være sosial med andre etter at babyen er lagt kl 18 på kvelden (selv om den sover hele natten) og at det eneste man ønsker er å sitte hjemme i egen stue.

Jeg skjønnr atdet er fint med rutiner, men for mange 2-åringer vil det vel være greit å bryte den en gang i blant, uten at det er krise i ukesvis av den grunn? Selv ble vi tatt med rundt av våre foreldre, sovnet der og sov på veien hjem.

Syens mange gjør det å få barn til et enormt prosjekt, som gjør at alt annet i livet må settes på vent. Selv prøver vi å inkorporere barnet vårt i det livet vi faktisk lever, med noen justeringer selvsagt.

I min omgangskrets et jeg vant med at man kan gå en tur sammen med venninner etter at barna er lagt. Sunt og sosialt samtidig. De fleste tar med barn i ny og ne i middagsselskap og lar dem sove i baggen på annet rom. De prøver det ihvertfall en gang, for å se om det går. For oss funker det foreløpig utmerket.

Jeg er bare så overrasket over at det på nett virker som at normen er at man ikke gjør slik, fordio "det ikke går" eller "man har ikke lyst" (selv om slike ting var lystbetonte ting før).

Er det mange her som føler det slik?

Endret 29. april 2007 av Donpedro

[Kykkelikokos]

Jeg egentlig skal være svært forsiktig md å uttale meg, siden jeg foreløpig ikke har barn selv. Likevel må jeg si at jeg har inntrykk av at en del bruker barna som en unnskyldning for å ikke bli med på noe. Jeg kommer i hvert fall til å være fokusert på å ikke avslutte mitt eget liv dersom jeg får egne barn.

[Gjest Jytte]

Sånn som jeg husker det så var det veldig enkelt å komme seg ut når de var babyer .. da sov de i bagen sin uansett hvor de var. Like lett er det ikke når barna vokser litt til og man skal passe på at de ikke sovner i bilen - for da sover de ikke på kvelden... Selvom jeg syntes vi tok oss mye ut uansett barnas alder - så var det mange ganger så mye enklere og deiligere å bare bli hjemme ... men da var det fordi vi ville det selv .. ikke fordi barna tvang oss til det.

[Kykkelikokos]

Det er helt greit å ikke orke, men da bør man være såpass ærlig at man sier at man ikke orker. Synes det blir tåpelig å bruke barna som en unnskyldning for at man ikke kan være sosial.

[Gjest Jytte]

Det er helt greit å ikke orke, men da bør man være såpass ærlig at man sier at man ikke orker. Synes det blir tåpelig å bruke barna som en unnskyldning for at man ikke kan være sosial.

←

Det er lettere å skylde på barna enn å si at man rett og slett ikke orker selv.

[ToveM]

en har faktisk bruk for å være sosial, selv om en har barn. Nå har jeg såpass store barn at det ikke er noe problem lengre, men vi har vært på nyttårsfester o.lign. med små unger i reiseseng, ikke noe problem en gang i blant, det er jo ikke noe en gjør hver helg da, men ungene har etter min mening ikke vondt av litt avvikende rutiner en gang i blant..

[Caramba]

Med fire måneder gammel baby har vi fortsatt et sosialt liv. Var senest på lunch med venner i dag. Veldig koselig. Treffer også andre venner jevnlig og omtrent like ofte som før. Omgangen er litt anderledes nå, men like koselig. Veldig mange av mine venner har også barn så vi tar det derfra. Har også en del uten barn og de treffer vi også ofte.

Jeg er lite ute på kveldstid, da. Har enda ikke prøvd å ha med gutten ut om kveldene, men skal teste det på 17. mai. Regner med det går fint siden han er så liten enda. Ellers er vi meeeeget heldige som har passevillige besteforeldre i nærheten, de spør alltid når de kan passe neste gang. Dermed har vi vært ute sammen med venner hele tre ganger siden fødselen. Veldig deilig det også, en gang i blandt.

Etterhvert så skal vi ha litt middager og gjester her på kveldene. Barnet legger seg så tidlig nå at det ikke er noe problem. Jeg er veldig sosial og må holde kontakten med kjente, trøtt eller ikke trøtt. Klart at sofaen frister noen ganger, men da sier jeg også fra at jeg er trøtt. Folk skjønner det.

Endret 29. april 2007 av Caramba

[mamma_mia]

Må innrømme at jeg var nok litt mer ute på farten før jeg fikk barn.. Jeg er fremdeles hjemme med mitt barn på 16 mnd, og det tar litt på kreftene å være mamma til en aktiv krabat i den alderen..

Må jo stå opp tidlig hver eneste dag, uke som helg, og etter en lang dag er det ikke alltid det frister å være så sosial/ dra på besøk.. Samler nye krefter med å slappe av foran tv, gå litt på internet, lese og slikt.Dessuten har jeg jo en samtalepartner i sambo.

Men jeg er mye med bestevenninna mi da, og ser familien ofte. Siden bestevenninna mi er singel og ikke har barn, kommer hun ofte en tur på kvelden når barnet har lagt seg.. Litt herlig å bare være oss iblant også. Så ser vi film, prater, lager mat og alt det vi alltid har gjort En fordel med å ha venninner uten barn, er jo at det blir lettere å planlegge ting da kun jeg har barn.. Og det blir ikke bare barnepreik.. Dessuten kan hun komme til meg når tid som helst

[Gjest Jytte]

en har faktisk bruk for å være sosial, selv om en har barn. Nå har jeg såpass store barn at det ikke er noe problem lengre, men vi har vært på nyttårsfester o.lign. med små unger i reiseseng, ikke noe problem en gang i blant, det er jo ikke noe en gjør hver helg da, men ungene har etter min mening ikke vondt av litt avvikende rutiner en gang i blant..

←

Nei, klart de ikke har vondt av det - men jeg tror nok de fleste foreldrene gjør som de vil allikevel .. og det er mer stress å komme seg ut på kvelden med en 2-åring enn en på 2 måneder.

Nå kommer ikke jeg under denne kategorien - min yngste er blitt 16 år - men jeg innrømmer gladelig at når fredagen kommer så senker roen seg i huset. Da lager mannen og jeg oss nachos og synker ned i sofaen foran TV`en .. Det er det absolutt beste vi kan tenke oss

[mamma_mia]

På dagtid er det jo ikke noe problem å gå på besøk/ut med barn, men det er ikke alltid så lett det heller når folk er på jobb.. Dessuten liker jeg best å være med sambo/familie på lørdager og søndager.. Han jobber jo ganske mye i uka og det gjør også besteforeldrene, så da er det veldig greit med den helga...

Men selvsagt er det jo koselig å gå på besøk en fredag eller lørdag i blant, men det frister ikke fullt så ofte som før jeg fikk barn.. Men er veldig koselig iblant da!

Tror mange barnløse synes vi med barn blir ganske "kjedelige" og mindre sosiale.. Hadde slike tanker selv også om folk med barn før i blant må jeg innrømme.. Så blir jeg akkurat lik selv Men det er umulig å si hvordan akkurat DU vil takle den store overgangen det er å få barn da...

[Donpedro]

Det er lettere å skylde på barna enn å si at man rett og slett ikke orker selv.

←

Jeg synes det er ganske lett jeg, å si at "sorry jeg er så sliten så jeg orker ikke". Men å lese om at noen rett og slett ikke har lyst til å møte venner etter at barna er i seng (for det er så slitsomt med legging og middag og husvask) eller ikke har vært noe NOE sosialt på kveldstid på oppimot ett års tid, det synes jeg er pussig.

Man kan nok vanskelig si ja til absolutt alt, det gjør ikke vi heller. Men noen ganger kan man vel si ja? Og man kan dra på ting mens den ene er hjemme, eller man kan ta med barn om barnevakt ikke er alternativ. Men kan også dra tidligere hjem enn man ellers ville gjort.

Som sagt merker jeg lite til dette irl, det er kanskje et internettfenomen, som så mye annet?

[Gjest Jytte]

Litt enig med deg, Donpedro.

Tror det er dørstokkmilen som er litt for stor til tider. Jeg som har store barn, kan gjøre akkurat hva jeg vil - når jeg vil.. Allikevel så er jeg litt stuegris .. føler at hverdagen er full av jobb og forpliktelser .. da er det rett og slett deilig å slappe av når helgene/kveldene kommer. De fleste venninne mine er akkurat som meg .. vi har voksne barn, men liker oss best hjemme allikevel. Vi har en fast bytur - bare jenter annenhver lørdag .. men det er kun på dagtid - cafe og shopping .. Vi sørger alltid for å komme oss hjem før kvelden .. for den ønsker de fleste å tilbringe hjemme hos seg selv ..

[dront]

Blant mine venner og jevnaldrende familie med barn, virker det heller ikke som noe utbredt fenomen at man ikke orker å være sosial lengre. Riktignok har det ofte blitt til at ungen(e) er hjemme hos den av foreldrene som ikke blir med ut, eller er hos besteforeldre/barnevakt, men det tror jeg har mest å gjøre med at en selv (=forelder) synes det er styr å "pakke med seg" et barn på 2-5 år, ikke at vi vennene ikke tilrettelegger eller vil; vi har stort sett bare vært hjemme ohs hverandre, spist middag eller dratt på kafé, ytterst få fester (vi er nemlig kjedelige og etablerte vi barnløse også...). For min del kan folk godt ha med barn i alle aldre på besøk hit, men jeg skjønner også at de har lyst på litt alenetid og mulighet for å snakke sammenhengende med voksne venner uten å bli avbrutt av leteaksjoner og hyling.

De foreldrene som "aldri" finner på noe sosialt lengre, er nok ikke i min bekjentskapskrets, men de finnes nok Jeg skjønner at det blir et ork å dra å fest eller større ting etter en slitsom uke (det kan barnløse synes også etter hvert, tro det eller ei), men jeg skjønner meg ikke helt på de som kutter ut vanlige vennebesøk o.l. Sosialt liv innen rimelighetens grenser kan sammenliknes med trening - det kan virke slitsomt å tenke på, og det tar en time eller to, men man får gjerne mer overskudd av det...

(og dørstokkmila merker vi barnløse også... det er stort sett et annet navn på bedagelighet og latskap )

Endret 29. april 2007 av dront

[tingeling]

Det sosiale liver er helt klart blitt annerledes. Mens jeg fremdeles var hjemme i permisjon var jeg mer sosial enn noen gang. Nå sliter jeg med å rekke å holde kontakt med alle som jeg tidligere så minst en gang i uka.

Vår lille gutt på snart 1 1/2 år blir fryktelig sutrete når han er trøtt, hvis han ikke får lagt seg. Og sovner han i bilen på vei hjem så er det ikke sjans å få båret ham inn og lagt ham uten at han våkner helt. De gangene vi tuller med rutinene hans så koster det oss som regel 2-3 netter med masse tull og lite søvn. Og at han sovner sent betyr ikke at han sover lenger om morgenen. Det er opp kl 07 uansett. Resultatet er at vi ikke tar han med til venner fr å spise middag hvis de ikke synes det er ok at vi kommer tidlig og går kl 18.30 senest.

Men vi ber folk hjem til oss i stedet

De av våre venner som har barn på samme alder møter vi gjerne tidligere på dagen.

men det er helt klart det er annerledes nå. hadde selvsagt vært kjekt med et barn som sov hvor som helst. men jeg synes ikke det er noe gøy å sitte på et fremmed soverom i en time og forsøke å få han til å sove, mens resten av selskapet spiser middag.

tingeling

[Furstina]

Jag var väl inte så där supersocial innan vi fick barn - men visst har det ändrat sig.

Jag orkar eller vill inte längre vara ute till efter midnatt och definitivt inte festa med gänget som orkar supa fram till klockan 05.

Normala mornar börjar klockan 06 hemma hos oss. Kanske kanske kan vi få sovmorgon till 7...

så våra sociala aktiviteter för ett annat tidsschema mot förut. Eftersom frukosten äts vid 7 är vi hungriga vid 12 och kan äta lunch då. Helgshopping i köpcentrum med vänner görs med fördel redan klockan 10 när butikerna öppnar, det är lite folk, barnen är pigga och ännu inte hungriga. Vännerna utan barn tycker det är lite tidigt.

Middag med vänner bör börja vid 17 för att det ska passa magar, barn och läggningstider - inte kl 20...

men bjuder någon på födelsdagsmiddag/fest med drinkar från klockan 20 - så visst kommer vi. Men om vi får välja tid så passar det ju bättre tidigare.

Det är annorlunda.

Jag är social vid sandlådan. Har playdates, picknick med kaffe, frukt och knäckebröd i stället för öl, vin ost och baugette.

[Litt Lost]

Nå når jeg har fått barn tar jeg det ansvaret. Jeg prioriterer mine barn fremfor å være sosial. Jeg prioriterer å slappe av, gjøre husarbeid o.l. for å ha det slik mine barn har behov for: rene klær, rene tallerkner, et stuegulv som kan krabbes på, rene senger og en mamma med energi.

Men jeg er også sosial. Dog, mindre enn jeg var før jeg fikk barn i magen.

Nei, jeg skjønner meg ikke på disse som på død og liv undres over hvorfor småbarnsforeldre ikke "gidder"/makter/vil være LIKE sosial som før de fikk barn.

[Furstina]

...och föresten är det dags att logga av nu och gå i säng så jag orkar med morgondagen.

[Donpedro]

Jag orkar eller vill inte längre vara ute till efter midnatt och definitivt inte festa med gänget som orkar supa fram till klockan 05.

←

Men ingen sier vel at det er dette som er eneste alternativ? Som barnløs var det da begrenset hvor ofte jeg gjorde slikt, som sagt overfor her forekommer det at barnløse også ser tv og ikke er allverdens spennende med sine utskeielser.

Jeg er mer forundret over de som sier nei til en gåtur i fint vær på kveldstid, og middager der man fint kan dra hjem kl 23 og få søvn. Sakl andre ut på byen kan man stikke innom på voerspiel og ta en øl eller tre, eller kanskje noen glass farris. selv gjorde jeg slikt som barnløs også.

[ToveM]

Nei, klart de ikke har vondt av det - men jeg tror nok de fleste foreldrene gjør som de vil allikevel .. og det er mer stress å komme seg ut på kvelden med en 2-åring enn en på 2 måneder.

Nå kommer ikke jeg under denne kategorien - min yngste er blitt 16 år - men jeg innrømmer gladelig at når fredagen kommer så senker roen seg i huset. Da lager mannen og jeg oss nachos og synker ned i sofaen foran TV`en .. Det er det absolutt beste vi kan tenke oss 

←

Sånn er det her og, har rett og slett ingen interesse av å gå på byen så veldig mye, selv om jeg /vi har mulighet til det, kanskje det mer har med aldreren og gjøre..

[Donpedro]

Sånn er det her og, har rett og slett ingen interesse av å gå på byen så veldig mye, selv om jeg /vi har mulighet til det, kanskje det mer har med aldreren og gjøre..

←

Byturer er da ikke eneste måte å være sosial på? Selv sluttet vi jevnlige byturer mange år før vi fikk barn.