Jeg har det så vondt for tiden

[Gjest Utlogget nå]

Jeg har det kjempe vondt for tiden. Mannen min stakk av for en uke siden. Dette er ikke første gangen. Hver gang vi krangler, så nekter han å argumentere. Enten er han taus som en østers, og venter til at det går over. Eller så stikker han av. Han pleier verken å svare på mine meldinger eller anrop i denne perioden.

Ekteskapet har vært veldig turbulent siden det hele startet for to år siden. Det irriterer meg at han lyver i hytt og pine for å slippe å starte en krangel. Med andre ord, han vil heller lyve eller bortforklare sine handlinger, enn å ta et standpunkt. Jeg bør kanskje informere om at dette er et henteekteskap, hvor han kom til landet via ekteskap med meg. Siden dag en har jeg vært usikker på om vedkommende ønsker å være gift med meg fordi han elsker meg, eller om det er de mulighetene et rikt land som Norge gir i form av en permanent oppholdstillatelse.

Jeg har stilt ham til veggs flere ganger, men hver gang får jeg vage svar. Men jo mer han vrir seg unna, desto mer paranoid blir jeg.Kanskje har jeg overkjørt ham. Det hjelper heller ikke å ha en svigermor som lyver. Han sender henne faste økonomiske måneds bidrag, som hun blånekter for.Samtidig som hun skryter av hvor mange biler og hus de har kjøpt seg der nede. Han vil heller ikke gi en forklaring på det. Usikkerheten min skyldes flere faktorer enn kun rent det økonomiske. Det er trist, men jeg vet aldri hvor jeg har mannen min. I det ene øyeblikket skal han prioritere oss, og kjøpe en leilighet. En uke senere dukker det opp ulike form for søknadsskjemaer hvor han har søkt inn på heltids skole. Og dette har vi blitt enige om en uke tidligere at nå er det leilighet som gjelder. Skole skal utsettes. Gjelder selvfølgelig begge parter.

Når det negative er sagt, vil jeg også fortelle om at vi også har hatt mange gode stunder sammen. Han får meg til å le, hjelper meg med husholdningen, og er generelt kjærlig mot meg. Det forklarer savnet jeg har etter ham. Sitter med en klump i magen, og føler meg forlatt. Men vet at når sinnet hans gir seg. Kanskje om et par uker til, så vil han komme tilbake. Be om unnskyldning, og deretter begynne å leve normalt. Men hva skal jeg gjøre med den intense sorgen, uvissheten jeg opplever nå?

Har foreldre som også forvirrer meg. Mamma tar gjerne flere telefoner opp til meg i løpet av uken. Under disse samtalene advarer hun meg mot mannen at han bare vil trekke ut tiden til han får en permanent oppholdstillatelse. Men når jeg snakker om å skilles, så endrer hun mening. Kanskje fordi hun ser hvor lei jeg blir meg. Men jeg er så utrolig lei av at livet mitt styres av alle andre enn meg.

Hva hadde du gjort om du var i min situasjon?

Hilsen en trist og forvirret sjel...

Overskriften er endret for å ikke gi feilaktig inntrykk av tråden

Mvh. Colargol -moderator

Endret 29. april 2007 av Colargol

[Gjest baby-E]

Forstår at du har det tunft, men jeg hadde ALDRI akseptert at min samboer stakk av under en krangel og ble borte i flere uker.

Da hadde jeg rett og slett byttet lås, og satt tingene hans utenfor.

[Gjest Bellatrix]

Forstår at du har det tunft, men jeg hadde ALDRI akseptert at min samboer stakk av under en krangel og ble borte i flere uker.

Da hadde jeg rett og slett byttet lås, og satt tingene hans utenfor.

←

Jeg også. Du kan ikke akseptere denne oppførselen. Jeg ville sagt at enten så slutter han å lyve, stikke av, ikke holde avtaler etc eller så må dere gjøre det slutt. Som du selv skriver i tittelen på tråden så ødelegger han deg sakte men sikkert med å holde på sånn.

[Colargol]

Tråden er ryddet

Mvh. Colargol -moderator

[Gjest Tanita]

Skjønner at du har det vanskelig nå, jeg vet ikke hvilke råd jeg kan gi deg, men du må prøve å snakke med han og få mer ut av han. Han kan ikke vri seg unna hver diskusjon. Du er gift med han og har rett på å få vite om økonomien og planene hans. Jeg ville prøvd å holde maska når han kommer tilbake, være litt tøff og ikke vise at du blir lei deg men stille krav og evt ultimatum. Enkelt sagt og vanskelig å gjøre, men det ser ut til at det trengs. Det er forferdelig dårlig gjort av han å holde seg borte uten å gi livstegn fra seg i så lang tid. Vis han at det ikke er bare å komme og si unnskyld eterpå, han må mene det også og gjøre noe med det.

[Gjest Mysticgirl]

Tørr jeg å spørre hvor lenge dere har vært gift?Er det ikke slik at etter tre års ekteskap så får han automatisk oppholdstillatelse?

[Gjest Tanita]

Tørr jeg å spørre hvor lenge dere har vært gift?Er det ikke slik at etter tre års ekteskap så får han automatisk oppholdstillatelse?

←

De har vært gift i to år, og det er egentlig 3,5 år så får han oppholdstillatelse - om ikke myndighetene har mistanke om at det er proforma. Noe de har skjerpet de siste par årene for å unngå slikt, så han kommer nok ikke unna med bare 3,5 år hvis det er det han trodde.

[Gjest Gjest]

Er det derfor han gjør alt for å unngå å krangle, for å bare holde ut til tiden er ferdig?

[Drua]

Vet hva jeg hadde gjort ihvertfall. Jeg hadde takket for gode stunder, forbannet de dårlige, fylt ut skilsmissepapirene og gått videre med livet mitt. Det høres enkelt ut, men jeg hadde virkelig ikke orket å være i et forhold med så mye irritasjon og usikkerhet.

[Gjest Tanita]

Er det derfor han gjør alt for å unngå å krangle, for å bare holde ut til tiden er ferdig?

←

Er du trådstarteren? Vel, hvis han gjør det så er han utrolig dum og det vil kun slå tilbake på han selv.

[Donpedro]

Slik oppførsel hadde ikke vært akseptabel her i huset.