Jeg vil ha et barn til...

[Gjest - Utlogget nå -]

Jeg er samboer med kjæresten gjennom maaange år, og vi har to barn sammen. Den yngste er snart 4 år.

Jeg vil gjerne ha et barn til. Synes to er litt lite, og har alltid ønsket meg en stor familie. Han vil ikke ha flere. Han begrunner det med at han er for gammel (snart 40), at vi ikke har tid til flere, at det har vært tøft da barna var små pga kolikk og mye sykdom. Jeg er enig i at vi har hatt det stritt i lange perioder da barna var helt små. Likevel synes jeg det er verdt det.

Tror ikke vi blir enige, dessverre. Noen som har lignende erfaringer, eller råd å komme med?

Må jeg bare akseptere at det ikke blir flere barn? (I såfall vil jeg gjerne at han skal sterilisere seg. Det er i alle år jeg som har stappa kroppen full av hormoner for å unngå uønskede svangerskap. Hans tur nå, men det vil han ikke!)

[Kayli]

Hva med å si at du får et barn til, som han ikke trenger å ta ansvar for?

Ved en sæd-donor, en homse-kamerat eller tilsvarende?

←

Det må da være helt uaktuelt. Det er vel ikke selve "produseringen" han har noe imot. Å si at han ikke trenger å ta ansvar for barnet blir tullete. De bor tross alt i samme hus. Tror det er umulig å gjennomføre i praksis, for ikke å snakke om hvordan det hadde fått barnet til å føle seg!

Endret 28. april 2007 av Kayli

[la Flaca]

Det må da være helt uaktuelt. Det er vel ikke selve "produseringen" han har noe imot. Å si at han ikke trenger å ta ansvar for barnet blir tullete. De bor tross alt i samme hus. Tror det er umulig å gjennomføre i praksis, for ikke å snakke om hvordan det hadde fått barnet til å føle seg!

←

Du, jeg tror ikke det var ment alvorlig.

Det er vanskelig. Når den ene vil og den andre ikke vil noe. Dere har begge 50% bestemmelsesrett, og mange ganger er det ikke selvsagt at et nei skal veie tyngre enn et ja. Men når det noe så alvorlig som et barn til, da bør det respekteres at han ikke ønsker fler.

Men du kan fortsatt snakke litt rundt det, for det er ikke sikkert det virkelig er helt utelukket for han. Han trenger bare å kjenne la tanken modne litt kanskje?

[Kayli]

Du, jeg tror ikke det var ment alvorlig.  

←

Sikkert ikke. Skrev innlegget i affekt før jeg fikk tenkt meg om.

Uansett: tøff nøtt, det der. Ikke greit når man vil ulike ting. Har egentlig ingen råd å komme med, men det er kanskje ikke så dumt å la han få tid til å la tanken modne?

[Gjest Jytte]

Jeg kan godt forstå at han ikke ønsker flere barn - og det må du rett og slett bare respektere hvis du ønsker et fortsatt liv med mannen din.

Selv er jeg 43 og det var en liten periode jeg faktisk kunne tenkt meg et barn til . Nå er jeg glad for at mannen satte foten ned

Men det er litt forskjell - mine barn er 16 og 21 - så jeg er veldig glad for at jeg slipper å sitte med en baby eller et lite barn nå. Men som sagt, så var det en periode for ett par år siden hvor jeg seriøst hadde kjempelyst.

Kanskje du og takker mannen din om noen år

[pookie]

Jeg er samboer med kjæresten gjennom maaange år, og vi har to barn sammen. Den yngste er snart 4 år.

Jeg vil gjerne ha et barn til. Synes to er litt lite, og har alltid ønsket meg en stor familie. Han vil ikke ha flere. Han begrunner det med at han er for gammel (snart 40), at vi ikke har tid til flere, at det har vært tøft da barna var små pga kolikk og mye sykdom. Jeg er enig i at vi har hatt det stritt i lange perioder da barna var helt små. Likevel synes jeg det er verdt det.

Tror ikke vi blir enige, dessverre. Noen som har lignende erfaringer, eller råd å komme med?

Må jeg bare akseptere at det ikke blir flere barn? (I såfall vil jeg gjerne at han skal sterilisere seg. Det er i alle år jeg som har stappa kroppen full av hormoner for å unngå uønskede svangerskap. Hans tur nå, men det vil han ikke!)

←

Noen ganger må man møtes på halvveien og være glad for det man allerede har,nemlig 2 barn:))

Om èn i ett par ikke orker flere barn så er det en veldig ærlig sak:)

en "liten ting" jeg reagerer på er at du vil han skal sterilisere seg hvis ikke du får ett barn til....hvorfor det? Syns begrunnelsen din med at du i alle år har stappa kroppen fin full har hormoner blir for dumt.

I mine ører høres det nesten ut som om du skal straffe han...

Da er iallefall toget gått..så godt som iallefall(siden det finnes reversible metoder for menn)

God helg

carpe diem

[Gjest regine ii]

Jeg har ingen råd - dette er vanskelig!

Men - jeg er enig med trådstarter når hun mener at han da bør sterilisere seg - det er jo faktisk HAN som sier han ikke vil ha flere barn. Hvis dette er alvorlig ment, så burde det være en smal sak for mannen å gjøre noe med det, i stedenfor å forvente at HUN tar konsekvensene av hans valg. Det handler om å ta ansvar for sitt eget valg.

Nå prøver kjæresten og jeg å få barn, men det var et nokså langt lerret å bleke før vi kom dit, fordi han i utgangspunktet ikke var veldig begeistret for tanken. Men - han er iallfall så konsekvent at han anså det som logisk at det var han som tok konsekvensen av det, og evt steriliserte seg, i stedenfor at jeg skulle måtte spise piller el.

[Gjest Piper]

Noen ganger må man møtes på halvveien og være glad for det man allerede har,nemlig 2 barn:))

Om èn i ett par ikke orker flere barn så er det en veldig ærlig sak:)

en "liten ting" jeg reagerer på er at du vil han skal sterilisere seg hvis ikke du får ett barn til....hvorfor det? Syns begrunnelsen din med at du i alle år har stappa kroppen fin full har hormoner blir for dumt.

I mine ører høres det nesten ut som om du skal straffe han...

Da er iallefall toget gått..så godt som iallefall(siden det finnes reversible metoder for menn)

God helg

carpe diem

←

Forstå ikke helt tankegangen din her, for hvorfor skal han forandre mening etter han har sterilisert seg? Vil han ikke ha flere barn, så vil han ikke det. Bør ikke han da ta ansvar for det da, eller skal alt legges på henne? Hun vil jo ha flere barn, men det vil ikke han. Da bør det være logisk at han sørger for at det ikek blir flere barn, for det blir jo helt feil å legge det ansvaret over på henne.

Hvordan kan man straffe noen med sterilisering, når personen selv ikke ønsker flere barn?

Til ts

Vi ahr det slik at det må to ja for å få gjennomslag for noe, og et nei for at det ikke blir slik. Vil han ikke, så må du respektere det. Men ejg er helt enig i at han da bør ta ansvar for det.

[Gjest Cowboyhatt]

en "liten ting" jeg reagerer på er at du vil han skal sterilisere seg hvis ikke du får ett barn til....hvorfor det? Syns begrunnelsen din med at du i alle år har stappa kroppen fin full har hormoner blir for dumt.

I mine ører høres det nesten ut som om du skal straffe han...

Da er iallefall toget gått..så godt som iallefall(siden det finnes reversible metoder for menn)

God helg

carpe diem

←

:klø: Den der skjønte jeg ikke. Om han ikke vil ha flere barn, så er det da ikke rart å foreslå at han skal sterilisere seg.

Til trådstarter: Enkelte ting kan man ikke møtes på midten om og så viktige ting som å få barn må man være enig om før man får det. Aksepter hans nei og vær glad for de barna du har.

[Gjest Gjest]

en "liten ting" jeg reagerer på er at du vil han skal sterilisere seg hvis ikke du får ett barn til....hvorfor det? Syns begrunnelsen din med at du i alle år har stappa kroppen fin full har hormoner blir for dumt.

I mine ører høres det nesten ut som om du skal straffe han...

Da er iallefall toget gått..så godt som iallefall(siden det finnes reversible metoder for menn)

←

Tenk om hun hadde blitt gravid da, da må det jo bli helt forferdelig å abortere når hun ønsker seg barn.

[pookie]

Forstå ikke helt tankegangen din her, for hvorfor skal han forandre mening etter han har sterilisert seg? Vil han ikke ha flere barn, så vil han ikke det. Bør ikke han da ta ansvar for det da, eller skal alt legges på henne? Hun vil jo ha flere barn, men det vil ikke han. Da bør det være logisk at han sørger for at det ikek blir flere barn, for det blir jo helt feil å legge det ansvaret over på henne.

Hvordan kan man straffe noen med sterilisering, når personen selv ikke ønsker flere barn?

Til ts

Vi ahr det slik at det må to ja for å få gjennomslag for noe, og et nei for at det ikke blir slik. Vil han ikke, så må du respektere det. Men ejg er helt enig i at han da bør ta ansvar for det.

←

Jeg tenkte mere på at kanskje kanskje ville dagen komme og han allikevel vil ha ett barn med TS.....

Barna er små enda...og livet og livssituasjonen forandrer seg

vel vel..

jeg syns ikke hun kan kreve det,og jeg syns det høres lite gjennomtenkt ut siden hun så gjerne vil ha ett barn til.

I såfall har hun 100% innfunnet seg med at det ikke kommer mere barn i deres hus,da er det ingen grunn til engang å lufte tanken.Da er det jo ikke noe problem !

[:-) anna]

Jeg er i så og si samme situasjon som deg.

Vi har to barn sammen, og mannen har en fra før. Jeg kunne nok tenkt meg en tredje, men mannen min synes han har vært småbarnsfar lenge nok.

Det handler om beveggrunner. Hvem opplever størsat belastning ved å gi seg.

Han var usikker før vi fikk den siste også, men da syntes jeg at han måtte gi seg. Det ville være en større "belastning" for meg å bare få ett barn enn det ville være for ham å få tre istedet for to. Vi syntes dessuten begge at sønnen vår burde få søsken som var mer like i alder. Og det ble jo som jeg ville... Hun er forøvrig skikkelig pappajente.

Nå synes jeg derimot at det er jeg som må gi meg. Det vil være en større belastning for ham å bli pålagt et barn til enn for meg å gå glipp av et barn til.

Vi har jo tross alt tre til sammen.

[Gjest Jytte]

Jeg synes man skal vise forståelse for at den ene parten ikke har lyst på småbarn når man kommer opp i godt "voksen" alder. Man kan ikke bare se for seg et søtt barn som ligger i vuggen inntyllet i pastellfarget teppe. For enkelte er ikke tanken på konfirmant og tenåring i opprør særlig fristende når man runder 60 år ...

Til og med i hundebøker så står det at man skal ikke anskaffe hund hvis ikke hele familien er for anskaffelsen ... da bør det vel ikke være lavere terskel for å få et nytt barn?

[Gjest Mysticgirl]

Jeg er samboer med kjæresten gjennom maaange år, og vi har to barn sammen. Den yngste er snart 4 år.

Jeg vil gjerne ha et barn til. Synes to er litt lite, og har alltid ønsket meg en stor familie. Han vil ikke ha flere. Han begrunner det med at han er for gammel (snart 40), at vi ikke har tid til flere, at det har vært tøft da barna var små pga kolikk og mye sykdom. Jeg er enig i at vi har hatt det stritt i lange perioder da barna var helt små. Likevel synes jeg det er verdt det.

Tror ikke vi blir enige, dessverre. Noen som har lignende erfaringer, eller råd å komme med?

Må jeg bare akseptere at det ikke blir flere barn? (I såfall vil jeg gjerne at han skal sterilisere seg. Det er i alle år jeg som har stappa kroppen full av hormoner for å unngå uønskede svangerskap. Hans tur nå, men det vil han ikke!)

←

Ja hvorfor kan han ikke sterilisere seg om han er såå helt bombesikker på å ikke få flere barn?Hvorfor vil han ikke det?

[suzie]

Vanskelig problemstilling... vi er litt der selv, men har bestemt oss for å ikka ta en endelig avgjørelse før om ett års tid. For oss er det ett poeng at det ikke går alt for lang tid mellom heller.

Men når det gjelder sterilisering og prevensjon ved bruk av hormoner, så får du full støtte fra meg. Når avgjørelsen er tatt, trenger men ikke gå å lure lenger. Og at du da ønsker å slutte skjønner jeg veldig godt... det gjør noe med kroppen å bruke slik prevensjon over mange år, og det er vel også bevist en viss sammenheng med brystkreft-fare og bruk av slik prevensjon. Jeg hadde ønsket å slutte uansett! Begge kan jo godt være med å ta ansvar for at det ikke blir flere unger..

[Gjest =tentacle=]

Må jeg bare akseptere at det ikke blir flere barn? (I såfall vil jeg gjerne at han skal sterilisere seg. Det er i alle år jeg som har stappa kroppen full av hormoner for å unngå uønskede svangerskap. Hans tur nå, men det vil han ikke!)

←

Du har full rett til å fortelle ham at du slutter med prevensjon og overlate ansvaret for det til ham.

[Rosalie]

Man kan ikke tvinge noen til å sterilisere seg. Det er et kirurgisk inngrep, og det kan faktisk gå galt. Men man kan si til fyren at "jeg har gjort mitt, og slutter nå på hormoner, så fra nå av får du holde oss med ondomer".

[Gjest Gjest]

Dette er et vanskelig tema. Vi diskutere dette selv noen ganger, selv om det er for tidlig å ta et valg. Vi har ett barn sammen og han har ett fra før. Han sier at det er nok, men jeg vet at jeg vil ha et til om noen år. Jeg velger å la han få vite det tidlig, slik at han kan bli "tilfreds" med tanken. Jeg kjenner mange par som har denne diskusjonen og for meg virkere det som at de fleste trenger tid på å ta en slik avgjørelse. Nå vet jeg ikke hvor lang tid dere har brukt på denne problemstilingen, men kanskje du kan gi han mer tid?

Men, jeg synes aldersargumentet hans ikke holder helt . Han er jo ikke for gammel, men kanskje han føler seg gammel?

[Gjest care]

Dette er et vanskelig tema. Vi diskutere dette selv noen ganger, selv om det er for tidlig å ta et valg. Vi har ett barn sammen og han har ett fra før. Han sier at det er nok, men jeg vet at jeg vil ha et til om noen år. Jeg velger å la han få vite det tidlig, slik at han kan bli "tilfreds" med tanken. Jeg kjenner mange par som har denne diskusjonen og for meg virkere det som at de fleste trenger tid på å ta en slik avgjørelse. Nå vet jeg ikke hvor lang tid dere har brukt på denne problemstilingen, men kanskje du kan gi han mer tid?

Men, jeg synes aldersargumentet hans ikke holder helt . Han er jo ikke for gammel, men kanskje han føler seg gammel?

←

Hilsen care, som ufrivillig ble logget ut.

[Gjest Jytte]

Dette er et vanskelig tema. Vi diskutere dette selv noen ganger, selv om det er for tidlig å ta et valg. Vi har ett barn sammen og han har ett fra før. Han sier at det er nok, men jeg vet at jeg vil ha et til om noen år. Jeg velger å la han få vite det tidlig, slik at han kan bli "tilfreds" med tanken. Jeg kjenner mange par som har denne diskusjonen og for meg virkere det som at de fleste trenger tid på å ta en slik avgjørelse. Nå vet jeg ikke hvor lang tid dere har brukt på denne problemstilingen, men kanskje du kan gi han mer tid?

Men, jeg synes aldersargumentet hans ikke holder helt . Han er jo ikke for gammel, men kanskje han føler seg gammel?

←

Akkurat det med alder skjønner jeg veldig godt, faktisk. Han er 40 nå - hva vil han være når barnet kommer?

Mange menn (min inkludert) mener at en gang må de få lov til å prioriterge seg selv og ikke ha småbarn hele livet .. Når tanken får synke, så forstår jeg det jo egentlig veldig godt selv og. En gang må man si stopp ..

Endret 29. april 2007 av Jytte