Jeg har så forferdelig kjærlighetssorg!

[cindrla]

Jeg er ei jente i 20-åra som nettopp ha blitt dumpa av samboeren. Jeg har ingen problemer med å få kontakt med menn, jeg vet jeg er attraktiv og at det finnes haugevis av mannfolk der ute som jeg har sjans på, men akkurat nå har jeg det så forferdelig!

Jeg bor på et veldig avsidesliggende sted og er nødt til å forholde oss til hverandre siden vi har mange felles venner, så vi er fortsatt veldig gode venner og tilbringer en del tid sammen, men det gjør egentlig bare saken verre på lang sikt, for da klarer jeg liksom aldri å komme over han. Desstuen har vi fortsatt sex, og jeg overnatter hos ham innimellom.

Poenget er at jeg vet egentlig at bruddet var til det beste, for vi har forskjellige interesser, har totalt forskjellige meninger om visse ting. Dessuten er jeg et veldig følelsesmennekse, og han har problemer med å vise følelser og å støtte meg, og det synes ejg er veldig vanskelig å forholde meg til. Jeg har tidligere vært plaga av depresjon, og dette kom tilbake nå i høst. Jeg går på piller for det og har fått det mye bedre med meg selv nå, men har fått veldig lite støtte fra eksen. Jeg grudde meg til å fortelle han at jeg hadde begynt på piller for depresjon, for han er litt en sånn type som ikke skjønner andre plager enn rent fysiske plager, for å sette det litt på spissen, men han var overraskende støttende. Etter den praten, som da var for tre mnd siden, stilte han ikke ett eneste spørsmål om hvordan jeg har det med meg selv!

Når jeg tenker over det og når jeg leser det jeg skriver, så skjønner jeg jo at det kanskje var like greit at vi gikk hvert til vårt, men jeg er bare så forferdelig glad i han! Jeg har vært i forhold før der vi har hatt det veldig bra sammen, men der jeg har mista følelsene mine overfor partneren. I dette tilfellet har jeg hatt så sterke følelser, og jeg er så innmari innstilt på å legge ting til rette sånn at vi kan få det bra sammen hvis han hadde hatt lyst til å prøve igjen. VIljen er liksom så veldig til stede. Det er også det første forholdet jeg har vært i der jeg har tenkt at denne personen skal jeg leve resten av livet mitt sammen med.

Jeg vet hva jeg vil få til svar: Følelser går over, og det er bedre å finne en som er en bedre match, og slutt å treffe ham så ofte og slutt å ha sex. Jeg vet alt dette, men får så mange tvetydige signaler fra han... Han sier at han synes jeg er helt fantastisk, at han savner meg og at han har følelser for meg, men at det ikke går lenger... Jeg føler at det er depresjonen som har kommet mellom oss og at jeg vet at det vil gå bedre hvis vi prøver igjen. Men på en annen side: Vi har ikke akkurat hatt det såå jævlig sammen, og hvis han ikke er villig til å støtte meg gjennom en liten depresjon som har vart i 4 mnd, er han jo ikke verdt det...

Som sagt, jeg vet jo egentlig hva jeg vil få til svar... : Kom over han... Joda, men hvordan?? Vi bor på et så lite sted at det ikke er så lett. Det beste hadde vært å ikke være så mye sammen og i hvert fall ikke ha sex, men jeg klarer ikke å la være... Når vi har sex lurer jeg meg selv til å tro at han fortsatt er glad i meg, og jeg klarer ikke å styre unna det..

[Rosalie]

Så lenge du fortsatt puler'n, vil du jo ikke komme deg videre.

[Gjest Gjest]

Hei du! Her var det mye drama i beskrivelsen av forholdet dere har hatt!

Min erfaring er at drama er kunstig betinget, ofte som følge av at den ene eller den andre ikke er klar over hva som egentlig er det viktigste for vedkommende! Med andre ord har man ikke tatt et standpunkt til hva som er verdigrunnlaget i sitt liv!

Som bruker over sier så er det slik at så lenge du tilfredsstiller hans primære behov gjennom sex og sånt vil han aldri bli tvunget til å reflektere over hva han egentlig vil med deg!

Nekt han det og du fjerner det kunstige dramaet i deres liv!

Lykke til videre!

[cindrla]

Takk for svar fra begge! Nei, jeg tror du har helt rett i at han ikke helt er klar over hva slags verdigrunnlag han har. Jeg har ikke skrevet så mye om akkurat det, for å ikke få innlegget så langt, men greia var også at det i utgangspunktet var jeg som flytta ut for å få han til å innse at jeg ikke var noe møbel som alltid var der når han hadde lyst til å komme hjem... Han har nemlig latt være å prioritere meg og dratt på tur med kamerater omtrent hver eneste helg. Jeg ville ikke gjøre det slutt ved å flytte ut, men få ham til å tenke over hvor viktig jeg var for han! Nå ble det en del krangling etter at jeg flytta ut, så det ble slutt, men jeg tror nok det med verdigrunnlaget stemmer, ja...

Jeg skal prøve å slutte med sexen. Nå drar jeg bort i 1,5 uke om bare noen dager, og jeg skal sette meg som mål å ikke holde på sånn når jeg kommer tilbake. Jeg skal prøve å være sterk!

[Tiit]

Lykke til!!

[Gjest synseren]

Sitter du bare der og venter på hans neste sjakktrekk? Hvorfor tar du ikke tak i livet ditt og gir det innhold uten eksen? Du vil treffe andre menn etterhvert og jeg vet det finnes mange som vil behandle deg bra, og da mener jeg bra. Ikke la eksen leke med følelsene dine lenger!