Foreldrene mine behandler meg som om jeg er 14!

[Gjest Ny]

Hello!

Jeg er ei jente på 19år som bor hjemme.

Mamma og pappa blander seg opp i alt jeg gjør!

De bestemmer når jeg skal komme hjem om kvelden, når jeg skal rydde rommet, når jeg skal legge meg. Jeg har ikke privatliv, det sier pappa.

Jeg er dritlei av at de skal bestemme over meg! :evil:

Jeg mistrives på skolen fordi jeg går på en linje som mamma har sagt jeg skal gå på fordi hun vet jo best..........

Jeg har prøvd å snakke med dem om det, men jeg er ikke flink til å snakke for meg, så de bare motsier meg hele tiden................

Orker dem ikke mer! Har ikke råd til å flytte enda, men gjør det så fort jeg får sjansen!

Noen som har noen råd å gi fra seg?? Hva kan jeg gjøre??

Koz fra meg

[Milo Minderbinder]

Vel

Dette er egentlig ganske naturlig. Foreldres oppgave i denne verden, er å få deg gjennom stadiene fra en hjelpeløs rosa smilende liten dult, til den kvinne du nå er.

Og dette gjør de med en så stor innlevelse at det å plutselig innse at den lille rosa dulten ikke lenger er så hjelpeløs, og videre....at den lille dulten nå er en jente med egne meninger....det er en like vanskelig ting for foreldrene, som puberteten er for den som går igjennom den.

Selv om de kan være så irriterende at det skingrer i hodet dit....så er det jo fordi de er umåtelig glade i deg.

Dog....det er forferdelig irriterende for deg...ingen tvil om det.

Et lite forslag........kan være at du faktisk flytter ut, og på en liten hybel. Der vil du få privatliv. Du kan klemme feil på tannkremtuben, og glemme lokket på syltetøyet. Du kan spise mariekjeks i din egen seng, og arrangere ost- og rødvinsfester uten at noen stiller spørsmål. Du kan komme og gå som du vil, og det du har lyst til å utsette til i morgen...det gjør du i overmorgen, eller i neste uke (et tegn på at det snart er på tide å ta oppvasken, er når du begynner å få en fornemmelse at nye livsformer har utviklet seg under den. Hvis livsformen under oppvasken din begynner å synge progressiv country-rock....bør du ta deg en tur hjem..heheheh) Og.....du vil også få anledning til å finne ut, på godt og vondt, hvordan det er å bo alene. Og....slik jeg tolker foreldrene dine fra slik du beskriver dem......så er du nok hjertelig velkommen på besøk....fordi de kommer til å savne deg.....og.....du kommer til å savne dem.

Men prøv deg litt for deg selv, ja.

lykke til

Milo

[Gjest liv(ikke inn logget)]

Har du vurdert et år på folkehøgskole?? Du får stipend som dekker det meste og du får en mild overgang til å bo aleine! Jeg gikk på www.borgund.fhs.no og det er det beste jeg noen gang har gjort

[Anglofil]

Hei du!

Selv er jeg 16 år og om noen år skal jeg ut i de voksenes rekker... :-?

Det er stevsomt og slitsomt,kan ikke vente til jeg kommer hjem etter skolen...Slik var det i grunn aldri før...Men jeg må si at mine foreldre er utrolig greie,men de setter grenser..Jeg får gå på fester o.l hvis jeg har lyst,siden jeg er sjelden andre steder enn på trening..De vet alltid hvor de har meg og de stoler 100% på meg.Selv ville jeg aldri gjøre noe dumt,og jeg er veldig stolt over meg selv som til dags dato ikke har latt røyke,dop eller drikke press styre meg!Faktisk har jeg aldri gjort noe av dette..Men dette handler i grunn ikke om meg,og det eneste jeg i grunn kan si er at du faktisk må snakke med foreldrene dine..Inngå kompremisser,slik at begge parter kan bli nogen lunde fornøyde...Forstår både deg og dine foreldre,og dette er ikke lett..For du er jo 19 år...

Klemz fra:

[Lindis]

Jeg går ut i fra at du har prøvd å snakke skikkelig med mor og far om hvordan dette plager deg?

Hvis det ikke er lett for deg å kommunisere med dem kan du jo prøve å skrive et brev til dem? Fortelle at du er glad i dem, men at du faktisk er 19 år nå, og er voksen!! Du må få gjøre dine egne erfaringer, dine egne feil og ha dine egne meninger. Kort sagt bestemme over ditt eget liv.

Men fordi du faktisk bor hjemme, må du nok også innrette deg litt etter dine foreldre. Du bor i deres hus og får mat og det du trenger av dem. I den forstand er du fremdeles "et barn". Uansett må du få lov å bestemme selv over det som angår deg og din person.

Hva med å skaffe deg en deltidsjobb/helgejobb, og leie en hybel/leilighet sammen med en venninne?

Lykke til

[Charmie]

La mest merke til skolen, jeg... Hvorfor mener moren din at linjen du går er best for deg? Har du andre ønsker, som du har vurdert og kan grunngi, bør du snakke med dem. Siden det nå er midt i skoleåret, er det likevel lurt om du fullfører dette - men det er kanskje mulig å søke seg over til det du selv har lyst til å gjøre? - Ingen tjener på at du presses til å studere noe du ikke er motivert for. Hvis du ikke vet hva du vil, henger jeg meg på liv's forslag om folkehøyskole.

Forresten - hybellivet er ikke alltid så rosenrødt som det kan fortone seg... Sjøl måtte jeg flytte på hybel da jeg var 15 pga. skole - siste året på videregående hadde foreldrenen mine flyttet, slik at jeg kunne bo hjemme, og det var faktisk veldig godt!!

[Elisjeba]

Hvis mine foreldre var slik hadde jeg gått amok :o

Jeg blir snart 19 selv og får gjøre mer eller mindre som jeg selv vil, det er ingen som setter grenser for når jeg må være hjemme eller legge meg, ingen som nekter meg alkohol eller røyk (selv om jeg verken drikker eller røyker), og ingen som prøver å bestemme over livet mitt på andre måter. Når jeg nå har problemer med hva jeg skal velge å studere sier pappa bare: "Ja, ja, bare bestem deg innen et år" (jeg skal på folkehøgskole for å ha det gøy et år for å bestemme meg).

Mitt råd er å ganske enkelt gi blaffen i foreldrene dine ved å komme hjem når du selv har lyst, slå av mobilen slik at de ikke får tak ideg, ikke hør etter når du får kjeft fordi du er sent hjemme, sitt oppe til du selv føler du er trett osv.. Men, du bør ikke provosere dem for mye til å begynne med. Ikke drikk deg full, ikke røyk, gjør de huslige oppgavene du må gjøre, si med høy og klar stemme at du har bestemt deg for å studere noe du selv faktisk har lyst til å studere (det er jo bare resten av livet ditt du skal avgjøre, med mindre du har tenkt å omutdanne deg med en gang du er ferdig...).

Altså, begynn i det små å vise at du er voksen og kan ta vare på deg selv, at du kan gjøre egne valg og ha egne meninger, og ikke ta imot kjeft du føler du er for stor til å høre på.

Etter hvert vil foreldrene dine, forhåpentligvis, godta at du er en voksen, ung dame med et eget liv.

Lykke til!

[Gjest Hilde]

Du må selvsagt snakke med foreldrene dine og si hvordan dette oppleves for deg. Det er vel ikke normalt at foreldrene skal bestemme så mye over en på 19 år.

Greit at man skal innrette seg og ta hensyn så lenge man bor hjemme, men jeg mener at du selv må kunne bestemme når du skal legge deg og når du skal komme hjem om kvelden ...

Og foreldre bør så absolutt ikke legge seg oppi hva slags utdannelse barna deres tar - en ting er å gi råd - en helt annen ting er å diktere og bestemme hva linje og skole barna skal ta.

Ta større ansvar for ditt eget liv !

[starie]

Så lenge du bor hjemme bør du høre på foreldrene dine.

[Gjest Latterkula (ikke pålogget]

Nå har jeg lest gjennom svarene og jeg takker for svarene!

Må gjerne skrive mer..... :D

Jeg har skrevet opp pungter jeg vil ta op med mamma og de. Jeg skriver brev fordi jeg ikke klarer å snakke med dem på en normal måte, jeg er en litt følsom person, så når de begynner å heve stemmen sin så synes jeg det er så urettferdig at de alltid skal ha rett at jeg begynner å grine for jeg klarer ikke å motsi dem.......

PS: jeg har sluttet å røyke!

Koz fra problemstilleren

[AUF]

Du går på skole?? da får du vel stipend? ta opp studielån og flytt hjemmefra om dere ikke finner en annen løsning! men jeg anbefaler deg å pørve å løse problemene først. Ta det opp med de på en saklig måte, vær godt forberedt først, så du vet hva du skal si til ditt forsvar når de blir sinte EL.

Men du må også prøve å forstå foreldrene dine

[Gjest KATTAstrofe]

Når du er 19 er det på tide å kutte "navlestrengen" og leve ditt eget liv. Begynn på den skolen DU vil, få deg hybel, en liten jobb og vips, så har du ditt eget liv :D Jo før jo bedre. Er sjeleglad jeg kom meg hjemmefra i tide, ei av barndomsvenninnene mine er 24 år og bor enda hjemme på pikerommet. Nå har hun blitt så avhengig av moren og småsøsknene at hun har store kvaler for å komme seg ut og få sitt eget liv.

[Gjest Lott@]

Henger meg på tipset om folkehøyskole jeg!!!

Uansett, så lenge du bor hjemme hos dine foreldre, så er det de som setter reglene uansett om du er 19.

[Gjest Latterkula (ikke pålogget]

Jeg får ikke stipend......

Jeg vil ikke på folkehøyskole fordi jeg har en herlig kjæreste som jeg ikke vil gi slipp på.....

Når han flytter, flytter jeg sammen med han, men det kan jo ta sin tid......

Koz

[Gjest Anonymous]

Jeg får ikke stipend......

Jeg vil ikke på folkehøyskole fordi jeg har en herlig kjæreste som jeg ikke vil gi slipp på.....

Når han flytter, flytter jeg sammen med han, men det kan jo ta sin tid......

Koz

nei når du ikke vil flytte, så kan vi jo ikke tvinge deg..

men som sagt.. du har muligheter.. men alle muligheter har selvfølgelig både positive og negative trekk..

ditt valg.. som man reder ligger mann..

frihet eller nærhet til kjæreste..?

og en masse andre avveinger..

alt er opp til deg..

foreldrene dine bare forteller hvordan det blir dersom du tar valget å bli boende..

jeg fikk ikke lov til å bli boende hjemme etter at jeg var ferdig på vgs (alder 18), jeg.. ikke at jeg ville heller altså.. men jeg bare sier at du får jo faktisk lov til å bo der.. så da må du jo være glad for det..

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Blir litt matt over det siste svaret ditt. Først klager du over at du ikke får ha ditt eget liv fordi foreldrene dine skal bestemme "alt". Så sier du at folkehøyskole er utelukket pga kjæresten, og når HAN skal flytte, da skal du det og?!?!

Hvorfor kan du ikke stå på dine egne bein? Helt ok at du har en super kjæreste og er kjempeforelska, men hvorfor la det bli avgjørende for om du skal eller ikke skal gjøre noe med ditt eget liv? DU er faktisk den eneste som kan gjøre noe med det. Det høres direkte usunt ut å gå rett fra et foreldrehjem hvor du ikke har noe du skulle ha sagt, og inn til en kjæreste!

[Gjest Anonymous]

Hvorfor får du ikke stipend?

[Gjest Anonymous]

Tror nok det kan være lurt å prøve å bo litt for seg selv før du flytter sammen med kjæresten. Det er viktig å bli selvstendig. Det er endel av modningsprosessen som alle har godt av.

Det ser ut som du er litt uselvstendig siden du lar dine foreldre bestemme noe av det viktigste i livet. Nemelig utdanningen. Greit nok at de kan komme med råd men det bør være deg selv som tar det endelige valget. Det er ditt liv det gjelder.

[Mmmari]

Heisann!

Det du kunne prøve på er å skrive ned hvordan du føler at det er og hvordan du skulle ønske at dere hadde det. Bruk tid på å skrive det så du er sikker på at du får ned på papiret det meste.

Kanskje ting løsner på seg hvis de bare får det lagt foran seg.

Selv var jeg 16 da jeg fikk nok av denne "Jeg er mamma, jeg bestemmer. Du er datter, du gjør som jeg sier".

Da sa jeg til henne at jeg ikke ble å godta at hun behandlet meg som en ni-åring uten meninger og at det var på tide at hun innså at jeg faktisk blir eldre, får egne meninger og kan ta ansvar for det jeg gjør.

Etter det forandret alt seg, vi ble bestevenninner i stede.

[Gjest salma]

Hva med å foreslå kompromisser? Krev å få gå inn i de voksnes rekker. Men det medfører, syns jeg

- du bestemmer når du skal komme hjem, når du skal rydde rommet, alle de ting som en vanlig nittenåring bestemmer selv. De bestemmer ikke om du skal drikke alkohol, om du skal røyke, om du skal ligge over et annet sted etc. Du er voksen, og bør behandles deretter!

- du må også oppføre deg som en voksen. Når flere voksne bor sammen, er det vanlig med en rettferdig arbeidsfordeling. Lager foreldrene dine middag, bør du ta oppvasken. Setter de på klesvasken, bør du henge dem opp eller legge dem sammen. Sett dere ned og bli enig om en rettferdig fordeling. Når du er nitten, er det IKKE naturlig at foreldrene dine fremdeles gjør mest.

Dette handler om å gi og ta. Har stor sans for å skrive brev til dem. Da slipper du å bli "overkjørt", og skriftlige meldinger kan også ha større tyngde enn muntlige.

Lykke til!