Har problemer i samboerforholdet..

[sissy1]

Hiesann..eg og samboeren min har budd il lag i ca 2 år..Eg har datter fra eit tidligere forhold..Eg og samboeren min flyttet i lag når me hadde vert i lag i 4 mnd..Kjøpte oss da hus i lag..Datteren min er nå 4 år..Eg trur kanskje det at eg og samboeren min flyttet i lag litt vel tidlig for det er nå forskjellene i mellom oss kommer frem..Og ting som irriterer oss ?Kanskje me ikke kjente hverandre godt nåkk før me flyttet i lag?Eg og datteren min flyttet fra familen for og satse på at dette skulle gå bra,datteren min er 4 år..Og eg er lærling,har 1 år igjen som lærling til høsten..Og so er problemet at eg har fått hjem lengsel,savner familien min..Og når samboeren min sier at han elsekr meg ,får ikke eg fram ordene?til og si det samme tilbake til han?Det er nå i det siste det har blitt så vanskelig for oss,eg tjener ikke så mye penger pga lærlinge lønn,og så betaler med på hus osv,så det er lite penger til overs..Så økonomien knekker oss sakte men sikkert ned også..Så den forelskelsen som me hadde i begynnelsen føler eg er borte..?Eg vet liksom ikke helt hva eg skal gjøre,for eg har jo dattern min og tenke på også ikke berre på meg selv..Ho går jo i bhg,eg vil jo ikke rive ho i fra den..Men samtidig er det rett at eg også skal ha det godt?Men datteren min kommer fremfor alt ho betyr alt for meg..vet liksom ikke helt hva eg skal gjøre?er det noen andre som er i ein lignende situasjon..? hade

[Grønt blad]

På meg virker det som dere flyttet sammen litt for tidlig, men det kan man ikke forandre på nå. Har ikke vært i en lignende situasjon, men ønsker deg lykke tilmed å finne ut av situasjonen.

[cindrla]

Hei,

Det virker i hvert fall som at du har en samboer som er veldig glad i deg. Tror alle samboere "møter hverdagen" etter en stund. Snakker dere bra sammen? Mange ganger tror jeg at man egentlig er veldig glad i den andre, men at det er så mange ting som "kommer i veien" som gjør at man på en måte glemmer det... Skjønner godt at du tenker på datteren din. Et tips er nok at du bør være ganske sikker på at denne mannen er en du ikke vil tilbringe resten av livet med før du gjør noe drastisk... Men på en annen side: Barn er veldig tilpasningsdyktige, så å flytte med en fireåring vil nok ikke gjøre noe skade på ungen. Det er verre å vente til ungen begynner på skolen, tror jeg. Tror du bør snakke med samboeren din om dette. Hvis han kjenner deg godt, noe han sikkert gjør etter å ha bodd med deg i to år, har han nok emrket på deg at noe er galt.

[sissy1]

Hei,

Det virker i hvert fall som at du har en samboer som er veldig glad i deg. Tror alle samboere "møter hverdagen" etter en stund. Snakker dere bra sammen? Mange ganger tror jeg at man egentlig er veldig glad i den andre, men at det er så mange ting som "kommer i veien" som gjør at man på en måte glemmer det... Skjønner godt at du tenker på datteren din. Et tips er nok at du bør være ganske sikker på at denne mannen er en du ikke vil tilbringe resten av livet med før du gjør noe drastisk... Men på en annen side: Barn er veldig tilpasningsdyktige, så å flytte med en fireåring vil nok ikke gjøre noe skade på ungen. Det er verre å vente til ungen begynner på skolen, tror jeg. Tror du bør snakke med samboeren din om dette. Hvis han kjenner deg godt, noe han sikkert gjør etter å ha bodd med deg i to år, har han nok emrket på deg at noe er galt.

←

tusen takk for svar,eg og samboer har fått ordnet opp i problemene våres..alt er bra klem

[Solskinnsbolla]

Det virker som om dere har en downpperiode i forholdet - men jeg ser ingen grunn til at dette ikke kan løses - og at dere kan få det bedre igjen. Du må dele smertene dine med han, slik at han kan forholde seg til den virkeligheten du opplever nå...

Dette kan bare bli bedre!

Sett på kaffen :kaffe: og ta dere en lang og god prat!!

Lykke til:-)

Endret 29. april 2007 av Solskinnsbolla