forholdet mellom avtalelovens §36 og 33

[treningsjenta]

okey her kommer jeg med en liten fremstilling. les gjerne med argus øyne:) og kom med flere innspill, for jeg føler at dette ikke er nok om emnet

forholdet mellom avtaleloven §§ 33 og 36

begge er de generalklausuler

og begge gjelder på formuerettens område

begge kan sies å være til vern mot avtalemyndighetsmisbruk.

at noe er en generalklausul tilsier både fordeler og ulemper

fordeler:

åpner for en skjønnsmessig vurdering

dynamisk rom for tolkning

muliggjør andre korte lover

ulemper

reduserer demokratiets kontroll da rettsutviklingen er lagt til domstolene

angir ingen fast hovedregel

reduserer forutberegneligheten

gir bare vern mot urimelighet, ingen positive rettigheter

33 forholder seg til godtroende løtemottager her gjelder det omstendigheter under avtaletidspunktet og setter hele avtalen til side

36 forholde seg tiil beskyttelse av den svake part og kan lempe avtalen med å sette hele eller kun deler til side. dessuten gjelder det også omstendigheter på avtaletidspunktet men også senere inntrådte forhold.

altså er §§ til vern av urimelighet ved avtaler. men, jeg er noe usikker på hvorvidt de blir brukt av domstolen. foreligger det mye rettspraksis her. er de ofte brukt, eller er domstolen forsiktig ved bruk av dem?

alle innspill er jeg meget takknemlige for:)

[Gjest Elastica]

Jeg ville tippe du får bedre svar ved å lese læreboka i avtalerett enn å henvende deg til KG´s brukere.

Hvis du ikke har den, kan den kjøpes her.

Lykke til med eksamen.

[treningsjenta]

den er lest:)men greit å få innspill fra andre, med egne ord:) og her inne på kg er det mange flinke jusstudenter:)

må jo være lov å spørre:)

[Gjest Elastica]

Det var bare ment som en spøk.

Og jeg ønsker deg virkelig lykke til med både lesing og eksamen, jeg vet hvordan du har det.

[treningsjenta]

helt i orden:)

[Gjest Camma]

Mener å huske at det stod en del om dette i lærebøkene...Var det Woxholth tro som skrev ganske forståelig om forskjellen og bruken...?! Men du vet vel sikkert at § 36 opprinnelig ble til som et ledd i forbrukervernet, men at det overhodet ikke er her den har fått sin vesentligste betyding. § 36 benyttes en del mellom ulikeverdige parter, se eks Sollia borettslag-dommen. Mer sjeldent (om i det hele tatt) mellom likeverdige næringsdrivende.

Husk også at § 36 har to sider; som alminnelig formuerettslig lempingsregel, og som ugyldighetsregel. Det vil si at bestemmelsen kommer til anvendelse på urimeligheter både FØR og ETTER avtaleinngåelsen. § 33 gjelder kun forhold som skjedde FØR inngåelsen. Ser du skriver dette, men grunn til å understreke dette!

Ellers ville jeg kanskje sagt litt om forholdet til forutsetningslæren, og dommen om Ibsens brev (husker ikke hva den er kalt).

Ellers har du også nevnt at § 33 setter hele avtale til side, mens § 36 gir muligheten til å endre/tilpasse hele eller deler av kontrakten. § 36 er således et av flere revisjonsgrunnlag, i motsetning til § 33.

[kvinne_]

Det er jo helt greit å spørre om råd her, men jeg vile nok vært skeptisk til de svarene jeg får her, siden du ikke vet hvilken kompetanse innen området de som svarer her har

Et eks på bruk av § 36 er oppjustering av prisen på festekontrakter, inngått på en tid før man hadde opplevd særlig med inflasjon. (paripolitikken på beg av 1900-tallet hadde jo som formål å hindre inflasjon). Paragrafen er vel ikke brukt til fordel for noen næringsdrivende enda, bruk av en slik paragraf vil skape usikkerhet i næringslivet, og det forventes at nøringsdrivende har apparat til å legge inn nødvendige klausuler i kontraktene sine.

§ 33 gjelder forhold som var til stede ved avtaleinngåelsen. Dette blir jo delvis dekket av de forutgående paragrafene i det kapitelet.

Begge disse paragrafene er vel de hyppigst påberopte paragrafene. Men de er begge ment som unntaksbestemmelser, og mellom likeverdige parter er det sjelden de blir brukt. Du kan jo søke på lovdata pluss i tidligere avsagte dommer, så vil du få opp masse dokumenter som inneholder påstand om bruk av disse to paragrafene.

jeg hadde nok likevel heller lest i pensumoka enn å stole på det jeg skriver her.