Barnevernet's behov for ny "image"

[Far til 2]

Jeg har i mange innlegg påpekt at jeg mener barnevernet må gjøre noe ute der folk ferdes for å bedre sitt rykte. Jeg har delvis fått medhold hvor det påstås at barnevernet jobber med saken.

Jeg har sagt at vi må ha et barnevern som ivaretar barn, men at dagens kontrollordninger er elendige, noe som medfører at vi må ha mediene for å få fokus på eventuelle overgrep som gjøres av div statlige maktinstitusjoner.

Det er derfor interesant å lese et innlegg i Aftenposten Barnevernet reddet meg og en kronikk av samme person i samme avis under overskriften Klar for det nye livet.

Jeg har sett ganske mye kritikk fra barnevernet og andre, - fordi berørte parter har gått ut i mediene med kritikk av barnevernet. Nå skjer det samme, men denne gangen med ros til barnevernet. Spørsmålet blir om barnevernet er like kritiske denne gangen og/eller om det er barnevernet som står bak med hjelp til å skrive. Hvis så er tilfelle taler de med 2 tunger ettersom de i det ene øyeblikket er skeptisk til mediene, mens de i neste øyeblikk bruker mediene til å bedre sitt rykte.

Hendelser har vist at vi faktisk trenger mediene for å få et balansert inntrykk av hvordan en hemmelig organisasjon som "barnevernet" arbeider, og at de faktisk kan gjøre feil som alle andre. En høy etisk standard betyr nemlig ikke at det ikke gjøres feil.

Jeg er possitiv til en ny vinkling av barnevernet i mediene. Men blir det ikke litt dobbeltmoral fra en del av mine meningsmotstandere når artikler som dette kommer på trykk uten samme kritiske holdning som ellers ?

Jeg tviler ikke et sekund på at denne jenta som nå står frem har hatt behov for hjelp, - og faktisk fått hjelp fra barnevernet. Men slik problemstillingen med barnevernets rykte nå håndteres blir det en mediakrig hvor partene som i utgangspunktet burde samarbeide isteden motargumenterer mot hverandre.

Årsaken til dette kan i mine øyne ikke være noe annet enn at kontroll/overvåkings rutinene som barnevernet har ikke fungerer tilfredstillende. Hadde disse rutinene fungert tilfredstillende hadde ingen av partene hatt behov for å gå ut i mediene, utover barnevernets behov for å informere om hva de kan gjøre og hvordan de arbeider (dvs tillitskapende arbeid).

Hvis barnevernet ønsker å begrense sin utadrettede virksomhet til å svare gjennom mediene tror jeg de samtidig fortsetter å undergrave et grunnleggende behov for tillit.

[Tiit]

Jeg har ikke tid til denne diskusjonen nå, men vil bare si at det er et stort skritt i riktig retning når man skal diskutere temaet at du skriver barnevernet, og ikke "barnevernet". Du misset bare èn gang, men det kan jeg tilgi deg for

Skal se på tråden når jeg er litt mer våken! Du har et prisverdig engasjement, Fartil2.

[Gjest Hilde K S]

Med tanke på hvor mange saker som er innom barnevernet i løpet av et år, så er kanskje ikke det antallet som får dårlig omtale så stort?

SELVSAGT er det mange som har fått hjelp av barnevernet. Herregud.

[Gjest =tentacle=]

Jeg har sett ganske mye kritikk fra barnevernet og andre, - fordi berørte parter har gått ut i mediene med kritikk av barnevernet. Nå skjer det samme, men denne gangen med ros til barnevernet. Spørsmålet blir om barnevernet er like kritiske denne gangen og/eller om det er barnevernet som står bak med hjelp til å skrive. Hvis så er tilfelle taler de med 2 tunger ettersom de i det ene øyeblikket er skeptisk til mediene, mens de i neste øyeblikk bruker mediene til å bedre sitt rykte.

←

Jenta har ytringsfrihet som oss andre, og kan skrive avisinnlegg uten at det er iscenesatt av Barnevernet.

Det er ingen grunn til å kritisere at hennes historie publiseres, den inneholder nemlig ingen påstander om hennes opprinnelige familie eller bebreidelser i forhold til andre som kan ha skyld i hennes vanskelige oppvekst frem mot plassering i ungdomshjem. Ingen anklager.

Media ynder å fremstille Barnevernet som maktelskere og prestisjedrevne kjerringer som ikke kan innrømme feil, men det er få som sluker det så rått som deg. De fleste henvendelser til Barnevernet kommer fra barnas foreldre. De fleste omsorgsovertakelser skjer i samarbeid med foreldrene, frivillig. Svært mange foreldre opplever dette som en lettelse når de ser at barna har det godt og blir ivaretatt i sine nye hjem, og de kan ha kontakt med dem uten ansvaret som de ikke makter. Og de aller fleste tiltak skjer i hjemmet.

[Far til 2]

Med tanke på hvor mange saker som er innom barnevernet i løpet av et år, så er kanskje ikke det antallet som får dårlig omtale så stort?

SELVSAGT er det mange som har fått hjelp av barnevernet. Herregud.

←

Det er klart at det er mange saker som går gjennom barnevernet. Men dessverre tror jeg det bare er de mest ressurssterke som får saken "kontrolert". Jeg ANTAR at en god del saker kommer i forbindelse med unge foreldre eller i forbindelse med rusmisbruk, samt saker der barn ikke var ønsket i utgangspunktet.

Dette er en gruppe foreldre som ofte ikke er ressurssterke nok til å få prøvet en sak. I "Gambia-saken" hadde neppe barnet fått bli i Norge om ikke pressen hadde tatt tak i overgrepet.

Det tror jeg dessverre er feil. Barnevernets kontrollrutiner kan være så gode de bare vil, men det kommer nok uansett til å være en god del foreldre i Norge som føler at de urettmessig blir fratatt omsorgen for barna sine- uansett hva slags (gode) grunner barnevernet har for dette. At disse løper til mediene i dag- og kommer til å gjøre det uansett hva slags kontrollrutiner barnevernet har- er vel ikke så drøyt å påstå.

...

...

←

Vi vet altså at det skjer overgrep fra barnevernet. Igjen er "Gambia-saken" et eksempel på dette. Og i den saken nektet helsesjefen i den aktuelle kommunen en vurdering fra en objektiv 3.part.

Men kontroll rutiner må også være tilstede der barnevernet IKKE griper inn. Vi vet at det finnes en mengde saker der berørte parter, venner eller naboer, etc gir bekjymringsmelding til barnevernet. Og ingenting ser ut til å skje etter at meldingen er levert. Dette er ogfså overgrep som må kunne følges opp bedre. Og disse sakene blir ofte ikke nevnt i mediene. Vi hadde imidlertid en sak i Grenland området for noen månder siden der en ressurssterk mor fikk satt fokus på problemer med sin datter. Men svært få er så godt kjent i dette systemet at de får gjort barnevernet oppmerksom på at de tar feil når ingenting blir gjort. Også ressusterke foreldre, som denne moren, måtte til slutt gå til pressen for å bli hørt. Hvordan er det da for de som ikke er like godt kjent med systemet ???

Jenta har ytringsfrihet som oss andre, og kan skrive avisinnlegg uten at det er iscenesatt av Barnevernet.

Det er ingen grunn til å kritisere at hennes historie publiseres, den inneholder nemlig ingen påstander om hennes opprinnelige familie eller bebreidelser i forhold til andre som kan ha skyld i hennes vanskelige oppvekst frem mot plassering i ungdomshjem. Ingen anklager.

Media ynder å fremstille Barnevernet som maktelskere og prestisjedrevne kjerringer som ikke kan innrømme feil, men det er få som sluker det så rått som deg. De fleste henvendelser til Barnevernet kommer fra barnas foreldre. De fleste omsorgsovertakelser skjer i samarbeid med foreldrene, frivillig. Svært mange foreldre opplever dette som en lettelse når de ser at barna har det godt og blir ivaretatt i sine nye hjem, og de kan ha kontakt med dem uten ansvaret som de ikke makter. Og de aller fleste tiltak skjer i hjemmet.

←

Jeg tror neppe det bare er jeg som er skeptisk til barnevernets kontrollrutiner. Vi har sett at også i dette forumet finnes det foreldre som er redde for hva som vil skje hvis barnevernet blandes inn. Denne redselen kommer delvis fra de overgrepene vi har lest om i pressen (dvs at barnevernet har innført urimelige tiltak, - eller ikke løftet en finger). Men så lenge barnevernet selv har satt fokus på å utbedre den negative holdningen som finnes hos en del foreldre og barn, synes det som om de selv ser behovet for å skape ny tillit.

Men barnevernet kan ikke skyve mangel på tillit over på andre (f.eks. mediene). Dette med tillit er noe en gjør seg fortjent til. Da må de selv gå ut å gjøre noe slik at tilliten kommer tilbake.

En del av arbeidet med å skape tillit er å gå ut blandt folk som bruker eller som vurderer å bruke denne "tjenesten". Det kan gjøres ved å sende noen ut i mediene å fortelle om hvor glad de er for at barnevernet grep inn. Jeg tror imidlertid ikke dette er nok. Barnevernet har hatt enorm makt i og med at de kan operere så hemmelig som de har gjort. Derfor bør de muligens gå ut, på lik linje med politikere, politi, militære, etc, etc å forsøke å skape tillit blandt befolkningen.

Men grunnleggende for all tillit er at eventuelle feil rettes opp på et så tidlig tidspunkt som mulig. I forbindelse med at jeg fulgte "Gambia-saken" fikk jeg tilsendt lokalavisen for det aktuelle området en kort periode. Den norske jenta som tidligere ble forsøkt tvangssendt til Gambia av "barnevernet" (domstolene har nå bestemt at hun får bli i Norge) var i samme tidsrom tvangssendt til en tilsvarende institusjon som en 16 års gammel gutt ble stukket ned og drept (under overoppsyn av barnevernet). I den forbindelse gikk barnevernssjefen i en annen kommune, som ligger nært opp mot "Gambia-kommunen", ut i avisen og sa, sitat:"Barnevernet er i en tillitskrise". Det synes jeg var voksent sagt, og viser vilje til å utbedre de feil som beviselig er gjort. 2 negative saker i samme periode og i samme område (samme kommune ?) er utvilsomt med på å frata barnevernet nødvendig tillit.

Dette er utspill som er helt nødvendig for at alle berørtet parter (dvs politiker, sosialsjefer, barnevernsansatte, etc) bør ta til seg, og deretter sette seg ned å finne ut hva som er årsaken til at det går så foreferdelig galt i noen saker, og om det faktisk er mulighet for at det gjøres gale tiltak eller mangel på tiltak i en del saker. HVIS det er slik at barnevernet med dagens praksis KAN GJØRE tiltak som ikke er riktige, eller KAN GJØRE begrensede tiltak der det burde vært gjort mer, tror jeg de må sette seg ned å se på sine egne kontrollrutiner. Deretter må politikerene tilføre nok ressurser til at endringene kan gjennomføres.

I dag er det dessverre slik at ingen kommune ansatte tør å kritrisere sin arbeidsgiver. Samtidig vet vi at de ofte har taushetsplikt. Dette skjer selv om noen mister livet (ref 16-åringen som ble drept på en barneversinstitusjon). Mediene er i slik situasjoner de eneste som klarer å grave opp beskrivelser av hva som ser ut til å være årsaken til at det er gjort feil. Og så lenge ansatte ikke tør komme med kritikk av arbeidsgiver, tiltak, mangel på tiltak, ansvarsforhold, etc, etc, blir det vanskelig å rette opp i problemene.

Men barnevernssjefen som gikk ut og sa at "barnevernet er i en tillitiskrise" hadde uansett rett slik jeg ser det. Nå er det opp til barnevernet selv, helse- og sosialsjefer, politikere, etc, å utbedre dette.

[Gjest Hilde K S]

Det er vel i grunnen få ressurssterke familier som er inn under barnevernet?

[Gjest Hilde K S]

Bortsett fra det, så VET jeg at barnevernet gjør en god jobb.

[Far til 2]

Bortsett fra det, så VET jeg at barnevernet gjør en god jobb.

←

Jeg antar at du bare glemte å nevne at du også VET at barnevernet, - som alle andre, gjør feil fra tid til annen og at det derfor er behov for kontrollrutiner som sorterer ut slike feil og muliggjør at feilene rettes .

[Gjest Hilde K S]

Jeg trenger da ikke å nevne det, siden du stadig vekk påpeker barnevernets store feil og mangler?

Endret 29. april 2007 av Hilde K S

[Bobeline]

Det er kontrollrutiner for barnevernet, og det er klageinstanser. Men folk må benyte seg av dette.

De som har vært i kontakt med barnevernet har større tillit til barnevernet enn de som tror på skremselsoppslagene i media.

[Far til 2]

Det er kontrollrutiner for barnevernet, og det er klageinstanser. Men folk må benyte seg av dette.

De som har vært i kontakt med barnevernet har større tillit til barnevernet enn de som tror på skremselsoppslagene i media.

←

Mulig du har rett. Men jeg har også hatt kontakt med "barnevernet", og er skremt av den manglende evnen til å gjøre objektive undersøkelser. Barnevernsvakten (som forøvrig består av mange av de samme personene) synes å ha en helt annen innstilling til å handle når det trengs. I mine øyne vitner dette om store variasjoner blandt barnevernsarbeiderenes evne til å sette seg inn i situasjonen.

Kontrollrutiner for manglende empati for barna, og/eller begrenset interesse for barna, synes å være totalt fraværende. Jeg ble ihvertfall aldri informert om noe klageinstans.

Dette er også en medvirkende årsak til at jeg setter spørsmålstegn ved etatens kontrollrutiner.

[Bobeline]

Mulig du har rett. Men jeg har også hatt kontakt med "barnevernet", og er skremt av den manglende evnen til å gjøre objektive undersøkelser. Barnevernsvakten (som forøvrig består av mange av de samme personene) synes å ha en helt annen innstilling til å handle når det trengs. I mine øyne vitner dette om store variasjoner blandt barnevernsarbeiderenes evne til å sette seg inn i situasjonen.

Kontrollrutiner for manglende empati for barna, og/eller begrenset interesse for barna, synes å være totalt fraværende. Jeg ble ihvertfall aldri informert om noe klageinstans.

Dette er også en medvirkende årsak til at jeg setter spørsmålstegn ved etatens kontrollrutiner.

←

Barnevernet kontrollerer ikke seg selv. Det ville vitnet om fare for svikt i kontrolltiltak og klagebehandling. Det er en annen statlig instans som tar stillig til klager i barnevernssaker, og denne tjenesten har en saksgang og behandlingstid. Og denne tjenesten må benyttes når det skjer feil, er fare for feil, eller mistanker om feil. Ellers kommer ikke saksgangen frem, og mangler blir ikke rettet. Alle instanser trenger å bli påminnet og mangler så vel som tilbakemelding på godt utført arbeid.

Objektive undersøkelser vil det aldri være, uansett hvilken instans vi ser på. Dette fordi det er mennesker som undersøker mennesker, og undersøkelser vil da være subjektive. At en undersøkelse ikke konkluderer med hva vi mener er rett og galt gjør den ikke mindre subjektiv.