Utroskap og forelskelse..... erfaringer ?

[Gjest Gjest_Annie_*]

Hei alle der ute!

Det er mange tråder om utroskap her og jeg ønsker ikke å ta opp en ny diskusjon om hvor galt det er, hvor dårlig gjort det er, etc.etc..... Det er vel ingen tvil om at dette stemmer selv og vi bare må innse at livet ikke alltid blir slik vi ønsker det og at av og til gjør mange av oss ting vi ikke trodde vi var i stand til.

Men er det noen der ute som har forelsket seg i en annen, vært utro over lang tid og endt opp med å flytte fra ektefelle/samboer og sammen med elskeren etterhvert...

Det jeg ønsker å høre er hvor lang tid forholdet varte, hvordan det forholdet man var i forandret seg, hvordan forholdet til elskeren utviklet seg....

Hva skjedde med barna og hvordan er forholdet til barnefaren nå...

Kort sagt, litt erfaringer fra tidligere elskerinner......

Alle skjønner vel sikkert at jeg er i en lignende situasjon nå, men det er ikke denne jeg ønsker å ta opp til debatt - så får man mene hva man vil om det !!!

[Gjest Gjest]

Jeg har en elsker, og vi har været sammen i over 4 år. Vi er begge gift og har voksene barn.Han ønsker ikke å gå i fra kona etter 30 års ekteskap. Det blir for mye pes rundt det syns han. Jeg elsker denne manne, men må bare akseptere situasjonen slik den er. Det kan til tider være følesesmesig ganske tungt. Lurer på om han virkelig elsker sin hustru ettersom han kan ha meg som elskerinne.

[Gjest Bellatrix]

Jeg har en elsker, og vi har været sammen i over 4 år. Vi er begge gift og har voksene barn.Han ønsker ikke å gå i fra kona etter 30 års ekteskap. Det blir for mye pes rundt det syns han. Jeg elsker denne manne, men må bare akseptere situasjonen slik den er. Det kan til tider være følesesmesig ganske tungt. Lurer på om han virkelig elsker sin hustru ettersom han kan ha meg som elskerinne.

←

Så du elsker ikke mannen din? Hvorfor tar du ikke ut skilsmisse?

[Gjest baby-E]

Så du elsker ikke mannen din? Hvorfor tar du ikke ut skilsmisse?

←

Tenkte på det samme bella. Noen vil ha i pose og sekk vettu, og tenker kun på seg selv, og ikke de menneskene rundt dem som blir lurt.

[Gjest Gjest]

Da jeg gikk inn i forholdet med en opptatt mann, var jeg selv fri og frank og har ingen barn heller, så tror ikke jeg kan svare så godt på spørsmålet ditt.

Hadde ett forhold i 4 år, vi var ganske forskjellige som personer derfor valgte jeg å ikke bli fast sammen med han(han ville gjøre det slutt med samboeren for å bli sammen med meg). Selv om alle sier at "gresset ikke er grønnere på den andre siden", tror jeg at det nettopp KAN være det for noen...men langt på nær alle.

Det jeg egentlig ville si var at du bør lese boka "Utro" av Frode Thuen, den tar for seg dette temaet på en fin måte, og ser det fra alle sider.

Ønsker deg lykke til uansett hva du velger å gjøre!

[Gjest Gjest_sympatia_*]

Jeg vil ikke forsvare utroskap, men det er faktisk mulig å elske to samtidig! Det kan jeg skrive under på, etter over 20 års ekteskap. Jeg har ikke vært utro, jeg har ikke kontakt med den andre mannen, det måtte jeg bare kutte ut. Men jeg elsker han, og jeg elsker også min mann. Følelsene for de to er forskjellige, de fyller ulike behov hos meg, og jeg kunne nok blitt vel så lykkelig med den andre som jeg traff i mere moden alder. Men jeg har måttet ta et valg. Det går nesten ikke en dag uten at jeg savner den andre, men forholdet til mannen min lider ikke under disse følelsene.

Og ikke si at jeg må gå fra min mann fordi jeg også er glad i en annen. jeg er glad i mine venner også, jeg er et menneske som har masse følelser. Min mann og jeg er knyttet sammen med sterke bånd, barna, resten av familien og mange felles interesser.

Det er faktisk sånn livet er. Og det er noe jeg ikke hadde trodd kunne skje noengang da vi var nyforelsket, dvs de første 10-12 årene vi var sammen.

Jeg har ingen råd til deg, trådstarter. Men jeg vil tro at forholdet deres må ha fått en vanskelig start, og at det vil bli liggende igjen mange vanskelige følelser både os tidligere ektefelle og barna. Men er følelsene så sterke, og man ønsker å satse på dette forholdet, er det vel det eneste rette å gjøre. Tross alt bedre enn å prøve å leve to adskilte liv.

[Gjest Gjest_Annie_*]

Jeg har en elsker, og vi har været sammen i over 4 år. Vi er begge gift og har voksene barn.Han ønsker ikke å gå i fra kona etter 30 års ekteskap. Det blir for mye pes rundt det syns han. Jeg elsker denne manne, men må bare akseptere situasjonen slik den er. Det kan til tider være følesesmesig ganske tungt. Lurer på om han virkelig elsker sin hustru ettersom han kan ha meg som elskerinne.

←

Hva skjer i ditt ekteskap ?? Tenker du på skillsmisse selv om han ikke ønsker å bryte ut av sitt ekteskap ??

Jeg kjenner meg forøvrig veldig godt igjen i det at det er følelsesmessig veldig tungt !

[Gjest Gjest]

Nei, jeg tenker ikke på skillsmisse. Jeg har valgt å nyet all den tid jeg har med min elsker. I pose og sekk .....ja det kan du si, men jeg greier ikke og kutte ut, ønsker det heller ikke. Det gjør ingen av oss.

Med denne manne stemmer alt så utrolig på alle måter. Greit at man kan elske to samtidig,men hvordan greie å bedra og lure den du elsker....???? Hadde ikke greid å være utro mot min elsker, det hadde været helt feil.Han ønsker jeg bare å være god mot. Vet dette høres helt galt ut, hadde heller aldri trodd at jeg kunne være istand til dette opplegget.

[Gjest Gjest]

Nei, jeg tenker ikke på skillsmisse. Jeg har valgt å nyet all den tid jeg har med min elsker. I pose og sekk .....ja det kan du si, men jeg greier ikke og kutte ut, ønsker det heller ikke. Det gjør ingen av oss.

Med denne manne stemmer alt så utrolig på alle måter. Greit at man kan elske to samtidig,men hvordan greie å bedra og lure den du elsker....???? Hadde ikke greid å være utro mot min elsker, det hadde været helt feil.Han ønsker jeg bare å være god mot. Vet dette høres helt galt ut, hadde heller aldri trodd at jeg kunne være istand til dette opplegget.

←

Litt off topic, men jeg reagerte på den setningen jeg har uthevet.

Du sier du ikke vil eller kan være utro mot din elsker, men det er du likevel uansett synspunkt.

Du er utro mot elskeren din med mannen din!!

Han er også utro mot deg, med sin kone...

[Gjest Gjest]

Jada, jeg ser den.

[Gjest Gjest]

Det er nok veldig mange som har det på samme måte. kjenner meg så godt igjen. Det er vanskelig å velge bort noe du er glad i og elsker, derfor blir det i pose og sekk. Selvom du ikke ønsker det. Følelser er noe merkelige greier, det er ikke enkelt....ingen drømmer om en slik situasjon.Det er vondt og vanskelig på mange måter, tro det eller ei.

Tror vi kvinner blir mer følesesmesig innvolvert, skulle vært fint og høre menns synspunkt.

[Gjest Gjest]

Så utrolig fin med denne tråden at ingen dømmer. Tror de som er utro er klar over at det de holder på med er fulstendig galt. Det er som en sier, følelser er vanskelig å styre.

[Gjest Elfrida]

Det er som en sier, følelser er vanskelig å styre.

←

Men handlinger kan man styre.

[Gjest Bellatrix]

Men handlinger kan man styre.

←

Ja. Følesler kan også styres hvis man vil. Man blir ikke mindre forelsket av å ha mye kontakt med et menneske. Heller ikke av å ha sex med vedkommende vil jeg tro.

[Gjest Gjest]

Det blir for vondt å kutte kontakten, holder ikke ut tanken engang.

[Caracal]

Ok,

Jeg er mann og har hvert i en liknende situasjon. Jeg var ung og dum og ble involvert med en gift dame. Tiden gikk og alt foregikk i skjul. Gjemsel, bortforklaringer, konstant redd for å bli oppdaget osv osv. Til slutt skilte hun seg og gjorde en stk mann ulykkelig. Vi trodde alt dette var verdt det da. At all kampen ville gjøre alt så mye bedre og vakkert senere. Forholdet varte i mange år men tok slutt. Jeg følte aldri slik jeg burde for henne. Men det som har gjort meg mest vondt i dette forholdet er nettopp starten. Ikke noe vakkert og fint å se tilbake på. Det trenger man etter som årene går. Det å vite at man var med på å svike noen. Det å være redd for at noen skulle se deg som han kjente. Eller som kjente deg. Å bortforklare, å lyge å konstant ha klump i magen fordi man viste at det var galt. Det er ikke noe vakkert fra denne perioden i det forholdet for meg å se tilbake på. Bare falskhet, nervøsitet og det faktum at den kvinnen som faktisk valgte å falle for meg mens hun selv var i et forhold sikkert kunne finne på å gjøre det samme mot meg.. Så man biter jo seg selv i halen. Jeg lærte mye av dette forholdet. Mye om hvordan ting ikke skal være. Jeg tror det er vanskelig å få ekte kjærlighet til å gro i løgner og bedrag. Jeg har siden dette aldri kunne forestilt meg å begynne noe liknende igjen. Mange av innleggene her synes å være skrevet i lykkerus eller rosa briller. Eller muligens en aksept av løgn og bedrag. Jeg var aldri komfortabel med dette og det hadde nok stor betydning for at ting ble som det ble…

Caracal

[Gjest Gjest]

Har vært og er fremdelse elskerinne. Vårt forhold har nå vart i 11 år. Vi er begge gift, men her er det også han som ikke orker å gå i fra kona. Så derfor går heller ikke jeg i fra min mann.Begge er vi i 50 åra.Så jeg har valgt å leve på denne måten. Har jobber som gjør at det er enkelt å treffes. Slipper derfor masse løgner og forviklinger. Ingen fare for å bli oppdaget. Har ingen dårlig samvitighet da jeg ikke elsker han jeg er gift med.

[Gjest Gjest_annie_*]

Tusen takk Caracal. Veldig flott og reflektert innlegg og en nyttig erfaring å ta inn i denne diskusjonen. Supert at en mann melder seg på tråden.

Ja det stemmer nok at mange av innleggene om utroskap er skrevet i lykkerus, og jeg skjønner veldig godt de negative følelesene som kommer etterhvert. Vanskelig å kunne fortelle om hvordan man møttes f.eks.....

Men ting blir langsomt drevet framover. På begynnelsen tror man at hvis man bare lever det ut så vil det gå over.... Det gjør det bare ikke!!!

Etterhvert fjerner man seg mer og mer bort fra sin ektefelle og det er elskeren man har sex med, det er elskeren man føler nærhet og intimitet med, som man prater med...... Og selvsagt nyter man bare stundene og har ikke hverdagslige problemer som krangler om oppvask og tannkremtube. Og man tenker: hvordan kan jeg gi slipp på dette som er så bra og finne tilbake til en ektefelle som jeg ikke er på nett med og ikke elsker lenger...... selv om det er barn som gjerne vil bo sammen med både mamma og pappa.... (ikke så små lenger med dog....)

[Gjest Gjest]

Vil bare si at det er ikke noe problem å være elsker/elskerinnne. Det kan være positivt på mange måter.

[Gjest Gjest]

Jeg var sammen med en gift mann i 6 år.

I begynnelsen sa han at han ville gå fra konen, men ettersom tiden gikk forstod jeg at det ikke ville skje. Det dumme var at da var jeg så involvert at det tok et par år før jeg klarte å kutte ut!

I dag ser jeg ham og tenker at jeg er glad for at det gikk som det gikk, men jeg syns i ettertid at de årene er ganske bortkastet.

Vil jeg involvere meg med en gift mann igjen? Det kan være, men jeg tror det ikke.