Pappa blir lenge borte

[Fjellrypa]

Mannen min må dessverre reise bort i 3 mnd når vår datter er 5 mnd gammel. Dette er selvsagt trist, og vi er inneforstått med at hun ikke kommer til å huske ham når han kommer tilbake. Vi kommer til å satse på video og bilder + mine referater for å holde ham oppdatert på hennes utvikling. Men hva med henne? Vi vil gjerne at han skal være minst mulig fremmed for henne når han vel kommer tilbake. Vi har vært inne på tanken om å gjøre lydopptak av stemmen hans som hun kan høre på, slik at i alle fall den er kjent. Er det noen som har erfaringer med dette, og evt andre forslag?

[Leanne]

har ingen erfaring med dette.. men hva med å legge en t-skjorte som din mann har brukt i barnets seng eller vogn.. Da vil hun i hvertfall kjenne igjen lukten når han kommer....

går sikkert an å sende noen brukte t-skjorter i posten også, så hun slipper å ligge med den samme i 3 mnd....

Uansett om hun ikke husker han, så vil hun nok raskt venne seg til han igjen når han kommer tilbake

[Kayli]

Min pappa var i militæret i Porsanger mitt første leveår. Han var hjemme på perm 3 ganger i løpet av denne tiden. Da han kom hjem for godt var han en fremmed for meg. Jeg ville ikke ha noe med han å gjøre, ikke sitte på fanget, ikke leke med han og var generelt utrygg på denne karen. Det gikk seg til etter hvert, selvsagt.

Tror nok fraværet blir verst for pappaen. Jeg vet i alle fall at min far syntes han gikk glipp av mye, og at vi mistet en del av "bondingen" ved dette fraværet.

Nå var jo dette et mye lenger fravær enn din mann må gjennomgå, men at det har betydning er jeg ikke i tvil om.

Synes idèen om lydopptak er bra, jeg. Dessuten kan du holde telefonen ved øret hennes så pappaen kan prate til henne. Selv om hun er liten kan dere se masse på bilder av pappaen, så blir ikke utseende hans så ukjent for henne når han kommer hjem.

[Leo]

Lydopptak er en god idè! Faren min var faktisk bortreist i lange perioder da jeg var ganske liten og han leste inn eventyr på kassett (Var på 70-tallet dette...) som jeg fikk lytte til om kvelden før jeg sovnet. Jeg husker ikke så mye av det, men jeg husker at det var veldig trygt og godt å høre stemmen hans. Selv om jeg altså var så stor at jeg kan huske det, vil jeg tro at selv små barn kan få den samme trygghetsfølelsen. Jeg tror heller ikke det er så dumt at du snakker om pappa og hva han gjør i et rolig og behagelig tonefall. Ikke fordi jeg tror barnet egentlig oppfatter så mye av det, men kanskje oppfatter det at pappa ikke er borte og at han kommer tilbake.

Egentlig så er det vel en fordel at han blir borte i tre måneder nå og ikke når hun er ett - to år gammel. Disse tre månedene kommer hun neppe til å huske noe særlig av når hun blir eldre og sannsynligvis skjer det heller ikke noe "banebrytende" i form av at hun lærer å gå eller snakke i løpet av disse månedene. Jeg tror m.a.o. at disse månedene blir verst for mamma og pappa .

[Cilla]

Jeg tror fraværet er verst for far, og at babyen raskt vil bli kjent med far igjen når han kommer hjem.

Det er mye verre når de husker at han er borte.

[liv]

Når mannen er hjemme med vår sønn (7mnd) aleine så hender det at han blir helt krakylsk og hyler etter meg, da snakker jeg med han på telefonen og det hjelper masse så telefon er nok et fint hjelpemiddel! Synge inn en sang og f.eks ha den som en del av et nattarituale kan også hjelpe. Vet om noen som laminerte inn masse bilder og lagde en Uro av de til barnet.

Men når far kommer hjem er barnet i sin "værste" mamma/skepsis på alle periode så han må nok regne med at det går et par dager før alt er bra igjen, samme hva dere gjør.

[Gjest =tentacle=]

Webcamera er sikkert kjekt for dere voksne, hvis dere har muligheter til det mens han er borte.

[Far til 2]

I motsetning til alle de andre ha jeg ingen konkrete råd.

Jeg synes imidlertid at det er KJEMPEFLOTT at dere tenker over denne problemstillingen og faktisk ønsker å gjøre noe konkret for å begrense "problemet".

Det dere gjør i denne situasjonen er en modell for andre, og jeg skulle ønske flere (spesielt der det har vært samlivsbrudd) hadde gjort noe liknende.

[Frk. Stella]

Jeg har dessverre ingen konkrete råd til deg - men jeg støtter de som sier at dette vil være verst for far og mor, både i forhold til å ikke være tilstede i barnets liv disse månedene og at det vil ta litt tid for barnet å bli varm i trøya når far er tilbake igjen.

At far og barn vil gå glipp av en "bonding" som har betydning for resten av barnets liv vil jeg påstå bare er tull. Om det stemmer vil det si at foreldre og ektefødte barn har et "bedre" og nærere forhold enn foreldre og adopterte barn, hvor barnet ofte ikke møter foreldrene sine før de er godt over året.

For min egen del møtte jeg faren min én gang (jeg var da 5-6 måneder) før jeg fylte 1 år, jeg var forsåvidt ikke verken spesielt sjenert eller skeptisk ovenfor fremmede (mulig det hjalp meg), men skulle jeg hatt et nærere forhold til pappa i dag ville det vært på grensen til sykelig!

[Furstina]

Att ha både bilder, ljudupptagningar och små videosnuttar (kanske på datorn?) som även den lille kan titta på kan hjälpa.

Jag ser på vår Lillasyster här hur hon blir glad av att se sin pappas foto eller bild antingen på ett foto eller på datorn när jag visat henne. Hon är snart 6 månader och jag tror de förstår mycket mer än vi tror.

[Kayli]

At far og barn vil gå glipp av en "bonding" som har betydning for resten av barnets liv vil jeg påstå bare er tull. Om det stemmer vil det si at foreldre og ektefødte barn har et "bedre" og nærere forhold enn foreldre og adopterte barn, hvor barnet ofte ikke møter foreldrene sine før de er godt over året.

←

Mulig jeg har uttrykt meg uklart. "Bondingen" jeg snakker om hadde ikke betydning for resten av mitt (barnets) liv. Mangelen på kontakt det første året var det min far som følte problematisk. Han syntes han hadde gått glipp av mye. Etter hvert fikk vi et kjempegodt forhold, men det tok tid.

Dette var en avsporing, men jeg følte at jeg måtte kommentere påstanden om at dette bare er tull!

[Gjest Gjest 1]

Tre måneder er vel greit for barnet?

Det stiller seg kanskje annerledes dersom han stadig skal ut på tre måneders reiser men i et engangstilfelle er det kanskje ingen stor sak?

[Fjellrypa]

Takk for alle tilbakemeldinger! Da har jeg fått utvidet tiltakslisten ganske betraktelig: Det blir lydopptak, bilder og t-skjorte med lukt! Og kanskje videosnutter, men det avhenger av at vi skaffer oss videokamera.

Og for ordens skyld: Jeg er helt enig i at det nok er værst for oss voksne at han skal være borte så lenge. Likevel, han har vært en veldig viktig omsorgsperson for henne så langt i livet, og jeg vi tro at hun også merker at han blir borte. Og så dukker det plutselig opp en fremmed etter noen måneder. Synes det virker fornuftig å gjøre overgangene så myke som mulig.

[Gjest Jamila]

Mannen min reiser veldig mye, dog ikke så lenge som 3 måneder av gangen. De helt små har jo imidlertid ingen begrep om tid foreløpig. Å høre pappas stemme på telefon (vi ringer alltid for å si god natt til pappa) og å se bilder av han har hjulpet oss, selv fra baby var bare noen måneder gammel.

Så fint at dere tenker bevisst over dette,- lykke til!

[Gjest ost]

Vi har webkamera og det samme har besteforeldrende til Lillegutt (4 mnd). Når han sitter på fanget mitt og bestemor er på skjermen ser han på henne, og hører stemmen når hun prater til han. Dette gjør vi nesten hver dag, og jeg er bra sikker på at det gjør ham kjent med bestemor. De bor langt unna, men vi var der i påsken, pluss at de nylig var en uke her hos oss, så han kjenner henne ikke bare via pc'n.

Bruker programmet Skype, men MSN messenger kan også brukes. Enkelt og rimelig hvis man har pc og bredbånd. Et webkamera nå om dagen koster ikke mye.

[meta2]

Pappa var bort i 13 mnd da jeg var rundt et år til jeg var to år. Hadde ingen problemer med det. Han var mye vekke til jeg var ganske stor. Mange trodde at jeg ikke hadde pappa, men jeg hadde bilde av han i lommen.