Blir du ensom som gammel selv om du har barn?

[Gjest7]

Leste en tråd hvor mange sa at det at man ikke vil ende opp som gammel og ensom var en av grunnene til at de fikk barn. Forventer du at dine barn kommer til å ta regelmessig kontakt med deg og ta vare på deg som gammel? Eller tror du de får nok med sitt og sine?

[Gjest Mayamor]

Jeg regner med at våre barn vil besøke oss forskjellig, alt ettersom hvor de bor i forhold til oss, har de mye reising i jobben, hvordan er hjemmet vårt? Åpent for barn, svigerbarn, barnebarn? Er vi inkluderende eller dømmende? Vil de komme til oss, eller kommer de sjelden innom på et utrivelig pliktbesøk?

Jeg håper barna vil komme og føle at deres barndomshjem er et godt sted å være, ikke fordi de må, men fordi de vil (litt som Synnøve Finden reklamen her ja... )

Jeg håper samtidig at samboer og jeg har et rikt liv hvor vi klarer oss selv, har besøk/drar på besøk med venner, kafè-skvalder med bestevenninnen, Londontur med søsteren min, kjærlighetstur med min kjære. Med andre ord: flere impulser enn "bare" barna våre... :rødme:

[Kayli]

Jeg håper da virkelig at barna mine vil ønske å ha kontakt med meg selv om jeg blir gammel! Når det er sagt må jeg legge til at jeg på ingen måte forventer at de skal "ta seg av meg".

Vi bor på bygda, og må nok anta at barna flytter ut på et eller annet tidspunkt, bl.a. for å ta utdannelse. De kommer kanskje til å bosette seg langt unna. Likevel håper jeg vi kan ha et nært forhold, som jeg prøver å legge grunnlaget for nå når de er små.

[Wildy]

I vår familie er vi vant til å bo mange generasjoner sammen. Mine barn er vokst opp med besteforeldre i samme hus som trenger hjelp og tilsyn. Det å ta vare på familimedlemmer er en naturlig del av livet her. Men..... jeg regner ( og ønsker) ikke at mien barn skal pleie meg om jeg blir pleietrengende. Jeg har slev stelt mine besteforeldre og nå mine foreldre , og dette ønsker jeg ikke fo rmine barn. Det er tungt, det er krevende og det legger endel begrensinger på livet som jeg ønsker det skal slippe.

Jeg håper vi vil ha nær og god kontakt, men de skal leve sine liv, ikke være bundet til meg og mine behov.

[Gjest Persille]

slettet

Endret 20. desember 2010 av Persille

[kamela]

Leste en tråd hvor mange sa at det at man ikke vil ende opp som gammel og ensom var en av grunnene til at de fikk barn. Forventer du at dine barn kommer til å ta regelmessig kontakt med deg og ta vare på deg som gammel? Eller tror du de får nok med sitt og sine?

←

Jeg har ikke fått barn fordi at jeg vil ha noen til å ta vare på meg når jeg blir gammel. Håper å se dem av og til, men ønsker at de skal leve sine liv helt uavhengig av meg.

Ser enkelte som legger opp til å skape et avhengighetsforhold til sine barn, du MÅ handle med meg på fredag, husk at du MÅ komme til middag på søndag, ønsker ikke at ting skal være plikt, men lystbetonet

[Gjest Miss Guided]

Å få mange barn er ingen garanti for at man ikke skal bli ensom som gammel. Det kommer an på så mye, det ene kan være hva slags forhold foreldre og barn hadde i oppveksten. Andre kan være at barna flytter utenlands, verden har blitt mye mindre de siste 100 årene. Barna kan også flytte til andre deler av landet, ofte finner man seg jobb eller partner i andre deler av landet.

Jeg tror også at det er mye opp til meg selv om jeg blir ensom eller ikke. Jeg kan jo reise på besøk til mine barn i inn- og utland, ikke vente at de hele tiden skal besøke meg. Jeg får sørge for å ha egne venner og aktiviteter jeg kan fordrive tiden med og ikke lene meg til mine barn hele tiden.

Jeg ønsker at mine barns kontakt med meg skal være av frivillighet og ikke av plikt, at jeg klarer å opparbeide et forhold til barna mine sånn at de ønsker å være sammen med meg når jeg blir gammel.

[Caramba]

Vi får passe på at vår sønn får en fin og harmonisk oppvekst slik at han har lyst til å besøke oss også etter at han flytter ut. Selvsagt har vi ingen garantier for det, men jeg nyter å ha ham i huset nå og vil ikke være det foruten uansett hva som skjer når han blir voksen.

Jeg vil veldig gjerne være en del av hans liv når han feks gifter seg og evt får barn selv, men vet at det ikke er noen selvfølge.

[Gjest Silmarill]

Det har jeg virkelig ikke tatt stilling til enda!

Selvsagt så håper man på det, men det er ingen garanti for at dette skjer!

I vår familie så stiller alle opp for hverandre.

Vi stiller opp for våre foreldre, mine foreldre stiller opp for sine foreldre igjen osv. og jeg tror at barn lærer masse utfra hva de ser at sine egne foreldre gjør og forstår viktigheten av det!

[Tari]

Jeg håper at sønnen vår vil like å komme på besøk til oss etter han har flyttet ut og også når han har fått egen familie. Jeg har alltid likt å tilbringe tid med mine foreldre og er mye hos min far. Ikke fordi jeg føler jeg må, men fordi jeg setter pris på å være sammen med han. Jeg håper vår sønn vil føle det samme.

At han skal ta seg av oss vil jeg derimot aldri kreve eller forvente.

[Gjest Mayamor]

At han skal ta seg av oss vil jeg derimot aldri kreve eller forvente.

←

Jeg vil faktisk forvente at barna stiller opp for oss foreldre om det er noe vi ikke klarer selv. Men kreve? Nei.

[Bambine]

Tenkte vel ikke så mye på alderdommen da jeg fikk barna mine, men etterhvert har jeg begynt å tenke mer på den tiden. Håper virkelig at barn og eventuelle barnebarn vil komme på besøk når den tid kommer, men jeg vil ikke kreve noe av dem. Min dør vil i alle fall alltid være åpen. Er et familiemenneske selv, og kunne godt tenke meg at flere generasjoner bodde i samme hus eller svært nær hverandre.