Savne hele tiden

[Gjest Gjest]

Jeg savner en mann omtrent hver dag. Det er lenge siden jeg har sett han. Vi har holdt kontakten og møtt hverandre en sjelden gang,og når anledningen har vært der, siden vi skiltes. Jeg tenker på han nesten hver kveld når jeg legger meg. Savner å se han smile og å snakke med han. Hendene hans,kroppen hans.Savner glimtet i øynene hans og bare det å være i nærheten av han.Men vi bor så langt unna hverandre.

Livet går,årene og dagene går,jeg tar meg i å lure på når jeg skal slutte å gjøre dette - eller er det dette som er kjærlighet?

[Gjest Gjest]

Hva slags forhold har du hatt til denne mannen... har dere vært gift ???

[Gjest Gjest]

Nei,mer begynnende kjærester-før våre veier skiltes,pga avstand.

[Gjest Gjest]

Vet du hvordan han har det da ???

Hvorfor var avstand en hindring ??? Har noen av dere barn ???

Mye spørsmål her men det er vanskelig å kommentere dette uten å vite mer.

Personlig tror jeg ikke på den ENE store kjærligheten. Jeg tror man kan ha stor kjærlighet - ja, men man kan ha flere av de. Ofte går vi også rundt og savner det å være forelsket mer enn vi savner personen. Savnet vil jo alltid avta med tiden.

Prøv å aktivisere deg, slutt å mane fram minnene. Tenk framover.

[Gjest =tentacle=]

Jeg savner en mann omtrent hver dag. Det er lenge siden jeg har sett han. Vi har holdt kontakten og møtt hverandre en sjelden gang,og når anledningen har vært der, siden vi skiltes. Jeg tenker på han nesten hver kveld når jeg legger meg. Savner å se han smile og å snakke med han. Hendene hans,kroppen hans.Savner glimtet i øynene hans og bare det å være i nærheten av han.Men vi bor så langt unna hverandre.

Livet går,årene og dagene går,jeg tar meg i å lure på når jeg skal slutte å gjøre dette - eller er det dette som er kjærlighet?

←

Det høres mer ut som et oppheng. En venninne av meg har det også slik, savner og drømmer fortsatt etter mange år. For henne er ikke forhold et alternativ, fordi han fant ut at han ikke gjengjeldte følelsene etter en dateperiode. Med mindre du har barn, har du kanskje en reell mulighet til å ta permisjon fra jobben, finne deg et sted og en midlertidig jobb i nærheten av ham, og bruke tid på å finne ut av om dette er noe å satse på?

Hvis det ikke kan bli noe mellom dere to, tror jeg det er på tide å velge å velge ham bort aktivt, og ikke vente på at interessen og savnet skal gli over av seg selv. Så lenge du dyrker ham i tankelivet ditt, er det ikke plass for å virkelig se andre rundt deg som kan bli en kjærlighet som kan realiseres.

[Gjest Gjest]

Avstand ble hindring pga jobb.. Jeg har ikke spurt hvordan han har det sånn,siden jeg "ikke vil mane fram minner". Han ringte meg for en god stund siden,men jeg spurte ikke om det. Bare sånn høflig hvordan han hadde det.

Jeg tenker akkurat det samme som deg,at det finnes ikke en stor kjærlighet. Derfor blir jeg nesten litt sint på meg selv fordi jeg ikke slutter å savne. Vi har hatt kjærester dann og vann begge to. Ofte har den ene vært opptatt når den andre har vært singel. Har tenkt framover i mange år allerede.