søskenkrangel

[Gjest senora]

Har en sønn på 11 og ei jente på 9 som krangler om alt hver eneste dag . Det er nok med 10 sek i samme rom, så er de i gang. Jeg syns dette er veldig slitsomt, selv om jeg vet at det er vanlig, og jeg merker at humøret mitt blir dårligere og lunta kort nå etter hvert. Var så upedagogisk her om dagen at jeg tok fra dem det beste de har, mp3 spillerne deres, og sa at de ikke fikk dem igjen før de skjerper seg. Har faktisk merket bedring, spes på sønnen min som jeg nå merker har lagt seg til en annen tone når han snakker med søsteren sin, prøver å være positiv i forhold til henne o.l. Mulig han får igjen spilleren sin i dag.......Uff, føler meg som verdens mest mislykka mor til tider... Hvordan takler dere søsken som krangler?Klarer dere å forholde dere saklig og rolig, eller er dere litt som meg..?

[lillede]

Tidi...min sønn og min datter er akkurat like gammel som dine barn...

Skjønner godt hva du mener ,når du sier at de ikke kan være i samme rom engang!

Det samme gjelder her i huset...å det holder på å rable fullstendig for meg..

Jeg også tar fra de goder og slikt..ber de gå ut å fortsette,for eg ikke gidder å høre på den gnålingen ,og at de kan komme inn igjen,når de er ferdige...noen ganger bare overhører jeg de...de er VELDIG opptatt av,om hvem sin side jeg tar,så derfor sier jeg at de er like gode..og at det er hver sin gang,om hvem som begynner....for de begynner å fortelle meg...han sa det,hun sa det...osv

De har også en negativ tone til hverandre...å spør gjerne alle,utenom hverandre om hvem som vil ha drikke til maten ....da de dekker bordet.

Utrolig slitsomt!!De konkurrerer om ALT!!...håper det snart går over...er det helg på kvelden,går de gjerne i seng mye tidligere enn vanlig,hvis de begynner å egle hverandre...å sier til de...at VI voksne har også helg ,hvis de ikke kan ta hensyn til oss andre som bor her..kan de bare gå å legge seg...og dette gjør eg med GOD samvittighet..he he

Håper de snart lærer...ingen gode råd til deg,men vis at du slett ikke finner deg i denne behandlingen.

[mumrik]

Har en sønn på 11 og ei jente på 9 som krangler om alt hver eneste dag . Det er nok med 10 sek i samme rom, så er de i gang. Jeg syns dette er veldig slitsomt, selv om jeg vet at det er vanlig, og jeg merker at humøret mitt blir dårligere og lunta kort nå etter hvert. Var så upedagogisk her om dagen at jeg tok fra dem det beste de har, mp3 spillerne deres, og sa at de ikke fikk dem igjen før de skjerper seg. Har faktisk merket bedring, spes på sønnen min som jeg nå merker har lagt seg til en annen tone når han snakker med søsteren sin, prøver å være positiv i forhold til henne o.l. Mulig han får igjen spilleren sin i dag.......Uff, føler meg som verdens mest mislykka mor til tider... Hvordan takler dere søsken som krangler?Klarer dere å forholde dere saklig og rolig, eller er dere litt som meg..?

←

Du var slett ikke upedagogisk!

Mine barn er bare 5 og 8,og de krangler også. Særlig på bilturer, da de kjeder seg og MÅ sitte fastspent ved siden av hverandre over lengre tid. Det er ikke mulig å forholde seg "saklig og rolig" når de to kamphanene er i gang. Du er helt sikkert ingen dårlig mor! Men jeg tror det kan være lurt å prøve å skille dem (fysisk) fra hverandre når de setter i gang. Som feks "DU går inn på stua, og DU går inn på kjøkkenet!". Bruk metoden med å frata dem goder når de ikke gir seg.

Søsken må nesten krangle litt, det er (dessverre) sånn at barn krangler mest med de de er trygge på. De bruker hverandre som prøvekluter for å forstå andres grenser og koder. I bunnen er de nok veldig glad i hverandre!

[Far til 2]

Jeg er enig med senora at slik krangling tapper en for krefter og gjør lunta kortere.

Har selv 2 barn på omtrent samme alder, og jeg skal tilstå at det har rent over et par ganger. Nå er det heldigvis slik at de stort sett stopper når de skjønner at grensa er nådd hos meg.

Til å begynne med var det det eldste barnet som "banket" det yngste. Det endte med straff av forskjellig sort.

Nå har jeg imidlertid oppdaget at det yngste er ekstremt dyktig til å erte sliik at det elldste barnet blir straffet. Og når dette avsløres (det yngste barnet straffes) begynner det eldste å le. Da må også det andre barnet straffes.

Innimellom kan jeg le litt for meg selv over denne kranglingen, men når det står på er det forferdelig slitsomt. Oppskriften for å unngå det har jeg ikke.

[tobarnsmamma1]

Dette hørtes fryktelig kjent ut......

Mine er 5 og 10 da, men har en tendens til å krangle med en gang de er i samme rom..og sladrer på hverandre i ett bankende! dette er utrolig slitsomt!!! Sender de på hvert sitt rom...lar dem ikke gå ut etter middag feks, playstation-forbud, osv.. Og det har blitt bedre etter hvert.

Føler meg som en heks av og til, men det får da være grenser..

Håper det blir bedre hos deg også etter hvert..

[Gjest senora]

Jammen godt å høre at det er flere som har det slik som oss..

[Helen]

Det du gjør med å ta i fra de ting når de krangler og ikke hører det er helt riktig å gjøre.

Jeg og mannen har gått på noe som heter DUÅ kurs (de utrolige årene) det ble arrangert gjennom helsestasjonen, der lærte vi utrolig mye om hvordan vi skulle takle ungene.

Vi har 4 unger tilsamme og det kan være en skikkelig prøvelse når hele gjengen barker sammen.

Vi har hatt stor suksess med tenke pause (time-out) som vi bruker i ekstreme situasjoner som slåing, biting osv, eller hvis jeg har snakket til de gjentatte ganger uten at de hører. Det fungerer mye bedre enn å sende ungene på rommet for det blir ingen straff for der har de jo leker, tv, spill pluss masse annet. Men når f.eks 10 åringene her skal sitte 10 min på en stol bortvendt fra alle andre uten noe å gjøre da går det leeenge før det er nye episoder.

Hjelper ikke det tar vi bort en ting, f.eks gameboy, sykkel, playstation eller andre ting ungene setter pris på.

[Gjest Persille]

Jeg må si jeg kjenner meg igjen.

Prøvde å skille de der de fikk beskjed om å gå til hvert sitt rom.

I helgene da de kunne holde på i timesvis var løsningen å ta de med ut og gjøre noe aktivt med de.

Endret 20. desember 2010 av Persille

[kamela]

Trøsten er at det går som regel over

Har jenter med 2 års mellomrom, og det var i perioder store gnisninger, på det verste 2 uker uten at de snakket med hverandre (og de delte rom!) Viktig at de må løse opp i en del ting selv, noen er fryktelig utspekulerte og klarer å unndra seg skyld og få motparten fremstilt som synder.

[Gjest Gjest 1]

Har en sønn på 11 og ei jente på 9 som krangler om alt hver eneste dag . Det er nok med 10 sek i samme rom, så er de i gang.

←

Jeg tror dette er en del av deres utvikling. Det er deres måte å omgås på og de er sannsynligvis glade i hverandre men viser det på sin kranglete måte nettopp fordi de er søsken. Det pleier å gå over av seg selv når de blir større. Dersom voksne bebreider og anklager/korrigerer dem for omgangstonen de har kan det ytterligere forsterke det negative. Søsken har en egen tone seg i mellom som de voksne ikke alltid forstår. Det finnes utallige eksempler på at kranglete søsken blir gode venner fra videregående skole og senere oppover.

Kanskje det er lurt å la de få lov til å ha denne tonen seg i mellom fordi den er deres. Voksne foreldre kan heller konsentrere seg om å veilede og støtte dem langs veien på de større og mer viktige tingene?

Endret 25. april 2007 av Gjest 1

[Far til 2]

Det du gjør med å ta i fra de ting når de krangler og ikke hører det er helt riktig å gjøre.

Jeg og mannen har gått på noe som heter DUÅ kurs (de utrolige årene) det ble arrangert gjennom helsestasjonen, der lærte vi utrolig mye om hvordan vi skulle takle ungene.

...

...

←

Jeg har "De utrolige årene" på CD og synes jeg ble vesentlig bedre til å forstå barna.

Jeg skal tilstå at det nå er et par år siden jeg brukte disse CD'ene, men de var gode å ha for å bedre forstå barnas OG egne reaksjoner.

[Gjest senora]

Hvor får man kjøpt cd'en "De utrolige åra"? Aldri hørt om den, men den høres ut som at den kan være noe for meg...

[Gjest Jytte]

Jeg har to sønner med 5 års aldersforskjell. De har aldri kranglet i det hele tatt .. Har slett ingen gullunger - men krangling har jeg vært forskånet for.

Derimot så er jeg selv oppvokst med søskenkrangling på høyt nivå selv .. var uvenner med broren min til han var 17 år ... først da kunne vi omgås på normalt vis ...

[Kaffeavtalen]

æjeg og min bror ble ikke ps enig at vi kunne være sammen før jeg flyttet ut, så jeg vet hvordan dette er.

Nå er det mine unger som krangler. To og to, og det er en krangel stort sett kontinuerlig. Jeg blir så drit lei.

Men aller verst er det når ungene krangler i bilen. Jeg blir så ukonsentrert om trafikken at jet er skummelt.

Men jeg har ingen råd å gi. Jeg skal forsøke tipset med time-out. Kanskje det virker

[fil]

I dag har ungene kranglet sånn at jeg avlyste hele tivolituren. Sa at jeg hadde brukt opp alle kreftene mine på kranglingen deres, så nå hadde jeg ikke overskudd til å dra på tivoli med dem. Skal si de ble lange i maska. Sa de skulle få en ny sjanse i morgen, men da måtte de være snille med hverandre. Vi får se da.

Når de krangler som værst får jeg skikkelig hodepine og får bare lyst til å stikke av.