Gjest ra Skrevet 4. mars 2003 #1 Skrevet 4. mars 2003 Jeg er så lei meg i dag. Det hele startet i helgen. Vi hadde vinterferie. Min mann var reist på et uanmeldt møte i en by nordover (hvor han kommer fra) Vi skulle møtes fredag i Stavanger. Meg og barna på 3 og 8 kjørte til Satavanger. Til familie og 40 års dag. Pappa skulle komme med fly. Men så begynner tekstmellingene og komme. Møtet varer og rekker han når ikke flyet han sa han skulle ta kl 17.30. Han overnatter hos mamman sin. Neste dag forteller han at han skal skjekke når føyet går og komme. Men tiden går og ingen kommer. I 20 tiden ringer jeg hans mor (etter å ikke få svar på tlf. hans. er han på flyet tro?) og spør: er han reist? Nei, sier hun. Hvet hun når han skal reise? Ja med morgenflyet mandags morgen. Jeg blir helt skjelven og sjokkert. Han lar meg, barna og famileien min gå og vente og håpe. Bli skuffet også videre. Og han har ikke en gang tenk og komme. Moren hans lover å ikke fortelle at hun har snakket med meg. Så han får ikke vite at jeg vet og på søndag fortesetter det hele. Han sier han skal komme med neste fly osv. Da klarer jeg ikke å holde meg. Jeg sprekker og har en utblåsning i tlf. Han blir self. spak og sier unnskyld. Han har gjort det for at han ikke orker og få skjeft???? Nå er vi alle tilbake i Oslo. Han oppfører seg som ingenting skulle ha skjedd. Jeg føler meg helt tom innvendig. Hele tilliten er borte. Han er færøvrig helt besatt av jobben sin. Noe som dette beviser. Det er nettverksvirksomhet. Og han kommer sannsynligvis til å tjene masse penger om noen år. Og han sier han gør dette for oss. For at vi skal få kjøpt oss hus osv. Jeg er ikke så sikker på det lenger. Det virker som en besettelse og lidenskap. Det er dette han synst er gøy. Jeg har ikke lyst å være noen gledesdreper. Men det er slitsomt med to barn. Og jeg har også en virksomhet som jeg har lyst å bygge opp. (blir kalt en hobby av han). Lidenskapen i forholdet, fra min side, er vissen. Hva skal jeg gjøre. Hvordan skal jeg få han til å forstå hvordan vi har det? Burde det ikke komme en reaksjon fra hanns side. Det virker som han bare er redd for at jeg skal ødelegge for han. Skal jeg finne meg i, eller ta et oppgjør?
Gjest care Skrevet 4. mars 2003 #2 Skrevet 4. mars 2003 Hva skal jeg gjøre. Hvordan skal jeg få han til å forstå hvordan vi har det? Hva med å sette dere ned å snakke om det. Avtal tid til å sette dere ned og forklar han hvordan dere har det. Kommunikasjon er stikkordet her. Skal jeg finne meg i, eller ta et oppgjør? Du skal ikke finne deg i noen som helst. Du har dine behov og følelser og du må la han få vite at du føler og tenker slik du gjør. Snak med han...
Gjest sexysadie Skrevet 4. mars 2003 #3 Skrevet 4. mars 2003 Ikke finne deg i at han kaller virksomheten din for hobby iallfall.
Gjest Gjesta Skrevet 4. mars 2003 #4 Skrevet 4. mars 2003 TA ET OPPGJØR! :evil: Du må ikke finne deg i den slags behandling, vær så snill!!! En ting er at han er oppslukt av jobben, men han har jo faktisk en familie å ta vare på også...Og at han har løyet til deg, og latt deg tro at han gjør så godt han kan...Tilnærmet utilgivelig. Du kan ikke la ham gå og tro at han skal slippe unna med dette. Dere må rett og slett kommunisere. Jeg håper dere kommer noen vei i dette! Lykke til!
Gjest Gest Skrevet 4. mars 2003 #5 Skrevet 4. mars 2003 Hold ut, girl! Menn er noen egoister når det gjelder seg selv og sine lidenskaper/hobby. Jeg ville ha gjort i stand til en hyggelig middag, en god vin og snakk rolig ut om oppfatning av situasjonen. Kommer han inn på et tema om at du misforstår, stå i mot. Forklar han hvordan du oppfatter situasjonen og snu det hele som om det var han som satt og ventet på deg. Det er utrolig hvor enkle menn egentlig er. De ser kun sort eller hvitt, ingen andre nyanser dessverre. Lykke til, håper alt løser seg!
Gjest cirkelineberg Skrevet 19. mai 2003 #6 Skrevet 19. mai 2003 Må bare gi et svar ,men det er ikke lett. Hvis din mann har behov for fritid alene uten kone og barn burde han være såpass at han sier det. Kanskje dere kan dele tiden, slik at du også kan få fri fra mann og barn. Nei æ syns ikke du skal finne dæ i dette, men dere trenger virkelig og prate sammen. Gjør det samme mot han, enkelte forstår ikke hvor det sårer før dem får smake akkurat det samme. Lykke til Jeg har endret litt på "nicket" ditt. Det er ikke tillatt å legge ut mail-adresser i forumet. Hvis du registrerer deg, så kan du legge mailadressen inn i profilene din. Lea (moderator)
Gjest Anonymous Skrevet 21. mai 2003 #7 Skrevet 21. mai 2003 En mann som er gift, og allikevel ikke er åpen eller ærlig mot sin kone...har noe å skjule!!!!!! :-? Han er nok altfor opptatt av elskerinnen der oppe til å klare å gi deg et klart og ærlig svar. Men han var flink,,,,,,han passet på å "holde deg varm" mens han var borte, samtidig som han fikk sjekket at du faktisk var hjemme, og ikke på vei til å avsløre han.............Flink han........ :oops:
Gjest Baiza Skrevet 22. mai 2003 #9 Skrevet 22. mai 2003 Høres ut som om det er eks-mannen min dette, for oppførselen er så lik at det er helt skremmende......... Og med ham nyttet det ikke hverken med samtaler eller gode middager, dessverre. Når menn begynner å fly på "uanmeldte møter","ikke rekke flyet", "utsette hjemreisen" osv. -ja, da er det ugler i mosen, spør du meg. -Hvordan gikk dette, forresten, ser jo at det er en stund siden du startet tråden..........?
Bridget Skrevet 22. mai 2003 #10 Skrevet 22. mai 2003 Hmm, dette minner dessverre om eksen min. Han var også "forelsket" i jobben. Han jobbet utrolig mye og det ble minimalt tid til å gjøre noe sammen med meg og det jeg ønsket å gjøre. Han gjentatte refreng var "er så sliten nå og har mye å gjøre, men det blir bedre nesten uke bare jeg får gjort ferdig dette her". Joda, han tjente etterhvert MYE penger, men vi hadde ingen glede av dem: I løpet av de 10 årene vi var sammen var vi på 2 ferier. Og, "neste uke" kom aldri. Den største feilen jeg gjorde i det ekteskapet var at jeg var alt for "snill" og hele tiden lot han og hans behov og jobb gå først. Til slutt var jeg helt tom - hadde ikke mer å gi. Etter mitt hode skal man være to likeverdige partnere i et forhold hvor begge gir og tar like mye - ikke at den ene hele tiden kommer i andre rekke fordi at den andre tjener/kommer til å tjene mye penger. Du må snakke med han og få han til å forstå at du og din tid og dine ønsker også er viktig. At dere må leve nå og ikke kun på drømmen om alt det bra som skal bli senere. Og at han må respektere deg såpass at han ikke lyver slik som han gjorde nå - det skal du ikke tollerere og det bør du fortelle han!
Gjest Vega Skrevet 22. mai 2003 #11 Skrevet 22. mai 2003 Han fikk deg til å sitte og vente hele helga med vitende og vilje - da fikk du jo ikke planlagt noenting. Egoistisk gjort av ham. Bøllete. Da visste han jo hvor han hadde deg, samtidig som han kunne leve som han lystet hele helga. Trur jeg hadde reist bort en tid, latt han få ta hånd om barna - i alle fall ei helg. Var sammen med en som var på besøk hos slekt, noen ganger overnattet han - men hele tiden fikk jeg høre: Bare en kaffekopp, så kommer jeg... Slik gjorde han en gang i fire dager - da gjorde jeg det slutt... og angrer ikke en dag!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå