Johann Skrevet 23. april 2007 #1 Skrevet 23. april 2007 Vi skal flytte sammen. Vi har kjent hverandre i et halvt år. Jeg vil bare lufte litt om hva dere synes at er viktig å snakke om, få opp i dagen før man flytter sammen.
Gjest baby-E Skrevet 23. april 2007 #2 Skrevet 23. april 2007 (endret) Økonomi. Hvem skal betale hva? Strømregning, husleie...Hva om en av dere har mye mer penger enn den andre en månde. Hva da? Er det da greit at den som har mye penger finner på mye uten den som ikke har mye penger? S Husarbeid. Skal det deles likt? Hvem lager mat, vasker osv.. Generelle husregler. Hos oss er det for eksempel et absolutt krav at sambo ikke har masse folk på besøk o.l like før jeg skal ha eksamen.... Hvilke forventninger har dere til hverdagen. Forventer du/hun at dere skal tilbringe hver dag sammen, eller er en av dere mer ute med venner enn den andre. Og sikkert mye mer. Endret 23. april 2007 av baby-E
Gjest Talula Skrevet 23. april 2007 #4 Skrevet 23. april 2007 (endret) Det som har blitt sagt er viktig, arbeidsoppgaver og pengebruk, og husregler. Jeg tenker også at man bør snakke litt om hvordan man ser for seg fremtiden, og hvilke verdier man har. Kanskje om man ser for seg ekteskap/barn eller ikke i fremtiden, f.eks. Endret 23. april 2007 av Talula
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #5 Skrevet 23. april 2007 Økonomi. Få det som bør på papiret på papiret fra starten av. Arbeidsoppgaver. Hvor mye tid forventer dere å ha sammen? Abort, barn, barneoppdagelse osv er vel strengt tatt noe som bør tas før et seksuelt forhold innledes, men om det ikke er gjort før så gjør det i det minste nå.
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #6 Skrevet 23. april 2007 Abort, barn, barneoppdagelse osv er vel strengt tatt noe som bør tas før et seksuelt forhold innledes Ja, disse temaene pleier jeg alltid diskutere rett etter at jeg har spurt om hun har lyst på noe å drikke.
MsRP Skrevet 24. april 2007 #7 Skrevet 24. april 2007 Ja, disse temaene pleier jeg alltid diskutere rett etter at jeg har spurt om hun har lyst på noe å drikke. ←
Gjest brit Skrevet 24. april 2007 #8 Skrevet 24. april 2007 Bortsett fra det som allerede er nevnt, så syns jeg at det er viktig å snakke om hvilket liv man ser for seg. Hvilke visjoner man har. Er h#n et typisk by-menneske, eller søker h#n fred og ro på landet i et stort hus feks? Er man villig til å kompromisse her? Har sett blant venner at dette har vært store diskusjonstema i forhold.
Gjest Gjest Skrevet 24. april 2007 #9 Skrevet 24. april 2007 Om man har felles planer, og om svaret er nei om dere er villige til å inngå kompromisser.
Gjest Elfrida Skrevet 24. april 2007 #10 Skrevet 24. april 2007 Jeg syns jo økonomi og arbeidsfordeling er det sentrale. De andre tingene kan man jo finne ut etterhvert som man blir enda bedre kjent. Det er jo ikke ekteskap vi snakker om, et samboerskap lar seg lett oppløse før man har fått barn. Dessuten kan det hende man endrer ønsker og planer etter hvert, det må det være rom for.
Gjest Gjest Skrevet 24. april 2007 #11 Skrevet 24. april 2007 Det er jo ikke ekteskap vi snakker om, et samboerskap lar seg lett oppløse før man har fått barn. ← Men det er jo liten vits å finne ut med en gang at jo vi kan gå halve veien, også en gang stopper det pga noe man ikke hadde tenkt på før. Så bryter man og har mistet mye tid man istedenfor kunne ha tilbragt med den rette.
Gjest Elfrida Skrevet 24. april 2007 #12 Skrevet 24. april 2007 også en gang stopper det pga noe man ikke hadde tenkt på før.←Det kan skje selv om man har snakket gjennom det meste på forhånd. Man har ingen garantier for at en person er den rette selv om man tilsynelatende er enige om alt heller.
Gjest Talula Skrevet 24. april 2007 #13 Skrevet 24. april 2007 Jeg syns jo økonomi og arbeidsfordeling er det sentrale. De andre tingene kan man jo finne ut etterhvert som man blir enda bedre kjent. Det er jo ikke ekteskap vi snakker om, et samboerskap lar seg lett oppløse før man har fått barn. Dessuten kan det hende man endrer ønsker og planer etter hvert, det må det være rom for. ← Joda, du har jo rett i det. Kommer litt an på hvor forpliktende man tar det selvsagt. For meg ville det iallefall være naturlig å avklare slike ting, før man sitter der om noen år og finner ut at samboeren aldri vil ha barn f.eks, eller han vil ha barn mens du ikke vil.
Gjest Gjest Skrevet 24. april 2007 #14 Skrevet 24. april 2007 Jeg ville hørt med partneren om han/hun forventet at vi skulle leve som siamesiske tvillinger resten av livet. Kjenner samboere som ikke går en meter uten at partneren er med. Er det slik partneren ser for seg resten av livet, så ville i hvertfall jeg flyktet så fort som mulig.
Gjest Elfrida Skrevet 24. april 2007 #15 Skrevet 24. april 2007 For meg ville det iallefall være naturlig å avklare slike ting, før man sitter der om noen år og finner ut at samboeren aldri vil ha barn f.eks, eller han vil ha barn mens du ikke vil.←Nå spørs det jo litt hvor gamle man er når man flytter sammen, og hvor godt man kjenner hverandre. Er man studenter og har planer om å studere og reise i noen år framover f.eks. er det ikke sikkert at det er så aktuelt å tenke på barn i det hele tatt. Og om partneren på det tidspunktet er helt sikker på at han ikke noengang vil ha barn, så kan jo det endre seg med tiden. Skal man gjøre det slutt da, med en man ellers syns er fantastisk, og så kanskje gå glipp av 'den rette' på grunn av en ungdommelig overbevisning? Det er klart - hvis man selv er kjempeklar for barn og har lyst til å ha barn med kjæresten er det viktig å avklare det før man gjør forholdet mer seriøst ved å flytte sammen.
Gjest Gjest Skrevet 24. april 2007 #16 Skrevet 24. april 2007 Skal man gjøre det slutt da, med en man ellers syns er fantastisk, og så kanskje gå glipp av 'den rette' på grunn av en ungdommelig overbevisning? ← Det finnes mange fantastiske mennesker her i verden, men det gir jo liten mening å tilbringe livet med en person som ikke deler dine ønsker og planer bare fordi han er fantastisk.
Gjest Elfrida Skrevet 24. april 2007 #17 Skrevet 24. april 2007 Det finnes mange fantastiske mennesker her i verden, men det gir jo liten mening å tilbringe livet med en person som ikke deler dine ønsker og planer bare fordi han er fantastisk.←Hva hvis han ønsker seg barn og senere ombestemmer seg da? Eller ønsker seg utdannelse med ikke får det til? Eller, eller... Jeg mener at hvis man trives sammen, kommuniserer godt og har mange av de samme verdiene så klarer man å finne ut av ting selv om man ikke har avklart hver eneste detalj på forhånd.
Gjest Talula Skrevet 24. april 2007 #18 Skrevet 24. april 2007 Nå spørs det jo litt hvor gamle man er når man flytter sammen, og hvor godt man kjenner hverandre. Er man studenter og har planer om å studere og reise i noen år framover f.eks. er det ikke sikkert at det er så aktuelt å tenke på barn i det hele tatt. Og om partneren på det tidspunktet er helt sikker på at han ikke noengang vil ha barn, så kan jo det endre seg med tiden. Skal man gjøre det slutt da, med en man ellers syns er fantastisk, og så kanskje gå glipp av 'den rette' på grunn av en ungdommelig overbevisning? Det er klart - hvis man selv er kjempeklar for barn og har lyst til å ha barn med kjæresten er det viktig å avklare det før man gjør forholdet mer seriøst ved å flytte sammen. ← Livssituasjon er et vesentlig poeng her, det er jeg enig i. Man kan jo satse på at folk forandrer seg, men det er jo ikke sikkert da. Og hvis man ikke er enige om ting man synes er viktig i livet så tror jeg ikke den andre parten fortoner seg som hverken "den rette" eller "fantastisk", men er situasjonen slik; da må man velge hva som betyr mest da.
Gjest Elfrida Skrevet 24. april 2007 #19 Skrevet 24. april 2007 Jeg hadde ikke noe livsløpsperspektiv da jeg ble samboer i begynnelsen av 20-åra i hvert fall, og jeg tror samboeren min da hadde fått litt hetta om jeg hadde tatt opp sparing til pensjonsalderen og hvor mange barn vi skulle ha. Det var ikke i mine tanker, og ikke i hans heller. Det ble slutt mellom oss, men det hadde ikke med barn/ikke barn å gjøre. Før jeg flyttet sammen med han jeg bor sammen med nå snakket vi om barn, men det var fordi det var viktig for oss begge å finne ut i forhold til om vi skulle satse på hverandre i det hele tatt, og skjedde lenge før vi flyttet sammen.
Piglet Skrevet 24. april 2007 #20 Skrevet 24. april 2007 Jeg personlig likestiller samboerskap og ekteskap, fordi jeg tror at et brudd er like hardt og krevende uansett om man har papir på hverandre eller ikke. Derfor var det svært viktig for meg å vente lenge med å flytte sammen og ikke gjøre det av praktiske årsaker, og å vite at han så på det å flytte sammen som en like stor forpliktelse som meg. Den diskjusjonen ville være den viktigste for meg. På det tidspunktet vi flytte sammen kjente vi hverandre også så godt at det ikke var nødvendig å snakke særlig mye om fordeling av oppgaver, økonomi, planer, drømmer etc., det hadde vi gjort fortløpende, men ellers synes jeg dette også bør drøftes. Piglet
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå