Skuffet når folk avlyser..?

[Karianne78]

Om jeg hadde blitt skuffet hadde nok hatt sammenheng med hvem det var. Var det noen jeg mente jeg hadde sterke bånd til og som jeg var veldig glad i, ville jeg nok syntes det var leit om de ikke kom i brylluppet mitt, mens hvis det var en slektning jeg egentlig ikke hadde så mye følelser for el.l. ville jeg ikke brydd meg.

←

Det var ingen av disse vi hadde invitert, så med det, var det problemet løst. Sikkert flere som oss, som virkelig inviterte de aller nærmeste.

Hvorfor skal man ikke føle seg hedret over å være en av de nærmeste?

[naley]

Jeg er veldig skuffet over "beste" tanta mi og familien. vi satte datoen 19. des 05 og skal gifte oss i sommer. Vi sa da vi ville ha liten middag for kunn foreldre og søsken. Og flere til kaffe. Da sa ho klart i fra om at ho sko også til middag pga ho måtte kjøøre 2 timer for å komme. og de syns jeg skulle ha søskenbarnene mine pga de hadde aldri opplevd bryllup. (Obs hennes sønn hadde ingen av oss til middag eller kaffe)

Så i februar bestemte vi oss for å ha tanter, onkler og søskenbarn på hele festen. Altså de har vist om det i vel 1,4 år. alikevel så kom hun sjust å sa de skulle ha ferien da. De ville ha 2 uker i steden for 1 og det kunne de ikke vist de måtte i bryllupet mitt.

så jeg la om bryllupet mitt egentlig pga tanker rundt det hun sa...

Men Bryllupet blir like bra uten de tenker jeg... De skal vel ikke så ødelegge gleden min rundt det

[dront]

Her var det jo spørsmål om skuffelse hvis nære ikke kommer i bryllupet, ikke bare absolutt-alle-som-er-invitert. Det er tross alt spørsmål om nære og hun presiserte dette i hovedinnlegget.

←

Familie og gode venner kan jo være så mangt, jeg er selv invitert i bryllup til et søskenbarn, men må trolig takke nei. Vi er få søskenbarn, men har hatt lite kontakt de seinere årene - men et godt forhold i utgangspunktet. Om vi hadde bodd i nærheten ville vi kommet - men slik det er nå medfører det utgifter på flere tusen, i tillegg til at det kræsjer med allerede fastsatte og ikke foranderlige planer like før og etter. Kanskje det er en dårlig grunn at vi velger å være hjemme den helgen...

God venn kan man jo også se litt vidt på, i bryllupene jeg har vært har bare gode venner (altså ikke perifere, kolleger osv) vært invitert til middagen - og det er ikke bare de aller, aller nærmeste. Da må man nesten regne med at noen takker nei. For min egen del ser jeg det ikke som en byrde å bli invitert i bryllup, og så lenge det er i geografisk nærhet prøver jeg å komme, man har stor forståelse for folk som ønsker å bruke pengene sine annerledes.

Skjønner likevel at man kan bli skuffet, men jeg synes det kommer an på hvor nært det er - søsken, foreldre og besteforeldre, samt de aller nærmeste vennene ville jeg blitt skuffet over om de ikke kom. Onkler, tanter osv ville jeg ikke blitt skuffet.

[B2B]

Slettet

Endret 26. april 2007 av B2B

[Majabeth]

Det er noen som har sagt at de ikke kommer i vårt bryllup uten at de har gitt noen grunn til det. Regner med at de har en helt grei grunn til ikke å komme, men spør de ikke hvorfor. Det føler jeg at jeg ikke har noe med.

[Soline]

Husk at det er ikke alle som syns det er så stas å dra i bryllup, da. I fjor sommer var vi i tre bryllup. Det var to for mye, for å være helt ærlig. Vi måtte overnatte på alle tre, og reiser, overnatting og gaver gjorde at vi knapt hadde råd til å reise på en ferie vi faktisk ville dra på. Og når valget økonomisk blir mellom bryllup og ferie, kan man ikke bli fornærmet over at folk velger ferie. Med mindre det er søsken eller foreldre.

←

Heldig du som "bare" hadde tre bryllup Vi hadde seks bryllup i vennegjengen vår i fjor. Av dem var et i utlandet, vi måtte fly/overnatte i fire av dem og det ble seks helger vi måtte ha avløser på gården. Det var jo mange av de samme folkene i flere av bryllupene og selv om det ble litt gjenbruk så er det jo ikke så veldig moro å stille i samme kjole/dress i seks bryllup. Så gikk det nå noen kroner der også selv om det strengt tatt ikke var helt nødvendig. Og så kommer utgifter til gaver. Det ble ikke store ferien på oss i fjor. I år er det på'n igjen. (Vi er vel i den alderen da.) Neste helg er det bryllup i England. Da drar jeg alene siden det er midt i våronna.

Vi skulle gjerne vært i alle bryllupene som kommer i sommer da alle er gode venner, men må innrømme at jeg etterhvert tar meg i å tenke "Å nei, ikke enda et bryllup" hver gang jeg åpner postkassen og finner en konvolutt med håndskreven adresse. For oss som driver gård er det ikke alltid det passer å ta ferie eller reise bort. Og for hver helg vi tar fri må vi koste på oss avløser. I tillegg til reise, overnatting og gaver blir det mye penger etterhvert. At vi må begynne å takke nei etterhvert har ingenting med at vi ikke setter pris på vennene våre og ønsker å dele store øyeblikk i livet med dem. Synes bryllup er koselig, jeg, og det er trist at folk blir skuffet, men det er begrenset hvor mye penger og fritid vi har til rådighet.

[white feather]

Min store-bror (som skulle følge meg til alters) bestilte ferietur etter at han fikk vite om datoen for bryllupet vårt...Da var jeg så skuffet at jeg gråt Jeg kjenner faktisk at det svir enda, selv om det er snart 1 år siden.

For andre så virket jeg kanskje bare sur og irritert, men jeg ble oppriktig skuffet og lei meg.

Vi hadde innvitert en gjeng av barndomsvenner som vi ser veldig skjelden (de bor spredt over hele landet),og jeg hadde regnet med noen avslag der fra, hvis det skulle komme noen avslag. Men jeg ble så utrolig glad da flere av dem ringte å sa at de gledet seg veldig til å treffe oss igjen! De kom alle sammen og det ble et enormt plaster på såret

[Mies]

.....Men det er forskjell på å bli skuffet fordi noen ikke kan, og å bli irritert og sure på dem!

Det er ikke alle som kan være like fleksible i forhold til når ferien skal være, det er arbeidsgiver, barnas skoleferie, partnerens feriemuligheter, etc etc som kan begrense det ganske mye.

←

(min utheving)

Selvfølgelig kan man bli lei seg forde noen ved å prioritere sin egen ferie gir inntrykk av at de bryr seg mindre om deg og ditt en du skulle ønske. Men det vil for min del avhenge veldig av hvem de er og deres situasjon om jeg blir skuffet eller lei meg om de ikke kommer. Dersom broderen plutselig proklamerer at han ikke kan komme alikevell så ville det føltes rart, om noen tanter sier de ikke kommer så bryr det meg mindre så lenge det ikke gjelder alle.

Forresten. Å avlyse vil jeg tolke som at man har takket ja først, for så i ettertid si en ikke kan komme, men å takke nei til å komme blir noe annet. (og det siste er mye greiere enn det første).

Endret 24. april 2007 av Mies

[dront]

I resten av innlegget mitt skriver jeg det samme, at det kan være så mangt hva man mener med nære og det må man se selv. Men så lenge man selv mener de og de personene er nære, synes jeg det er helt ok å bli skuffet, men ikke sånn som du sier, et søskenbarn du ikke har hatt noe særlig kontakt med de siste årene.

←

Ja, det er jeg enig i. En annen ting er at man kjenner jo folks livssituasjon bedre enn det som framgår helt generelt her inne. Om jeg hadde en god venn eller ganske nær slektning jeg visste hadde masse tid, kort reisevei osv, ville jeg jo blitt skuffet om vedkommende reiste på ferie akkurat den uka bryllupet var. Og som sagt, man kjenner jo disse nære personene best selv, og kan sikkert tenke sitt om hvorfor de avlyser.

Og jeg ville vel "alltid" blitt skuffet (som i litt lei meg, men ikke sur) om det var noen som ikke kunne komme, uavhengig av grunn. Men jeg tror jeg ville prøvd å la være å spekulere i årsaker. Det kan ha med økonomi å gjøre (f eks er kombinasjonen 3-5 bryllupsinvitasjoner OG ferie ikke så lett å få til å gå opp - særlig når man har venner og slekt spredd over hele landet), at man synes bryllupsfester er en lidelse, at man ikke kjenner andre gjester og er invitert alene osv. Jeg har også begynt å kjenne den der "å, nei, invitasjon" når det ligger en fin konvolutt i posten... Bare ett av sju bryllup jeg har vært i eller fått invitasjon til de siste to årene har vært så nært at vi kan overnatte hos oss selv. Og ingen kommer og besøker OSS, siden vi ikke har bryllupsfest

[Karianne78]

Skulle du likt at de påtenkte gjestene tenkte "Å, nei", om det var til ditt eget bryllup?

[Gjest7]

Skuffet har du rett til å bli, men ikke sint. Hva som er gyldig grunn vet vel de som avlyser best. Det er forresten ikke alle liker å gå i bryllup.

Endret 24. april 2007 av Gjest7

[dront]

Skulle du likt at de påtenkte gjestene tenkte "Å, nei", om det var til ditt eget bryllup?

←

Nei, men jeg har forståelse for det - jeg regner ikke med at folk setter av 10 000 i året til å dra i ulike bryllup. Dessuten har vi ikke tenkt å ha noe stort bryllup om vi gifter oss, kanskje ikke engang familie. Men altså, det er jo hyggelig at folk gifter seg, jeg skulle bare ønske det var litt mer praktisk...

[Soline]

Skulle du likt at de påtenkte gjestene tenkte "Å, nei", om det var til ditt eget bryllup?

←

Selvfølgelig ikke! Bryllup er en stor dag og de fleste gifter seg bare en gang og ønsker selvfølgelig å dele den store dagen med dem man er glade i. Jeg skjønner godt at man blir skuffet dersom gjestene takker nei. Men for vår del så er det ikke snakk om å delta i ett bryllup, det begynner det nå rett og slett å bli for mange bryllup på for kort tid. Når vi i fjor brukte i overkant av 45 000,- på reise, overnatting og gaver (og da er ikke nye klær og utgifter til avløser regnet med) i forbindelse med venners og families bryllup (6 stk), og det ser ut til å bli like mange i år, da tenker jeg "Å, nei" når jeg får invitasjon. Og det er ikke fordi jeg ikke har lyst til å dra i bryllup. Bryllup er kjempekoselig. Men det strekker ikke til med penger eller fritid så vi har begynt å innse at vi ikke kan være med i alle. Da er det trist å vite at du må takke nei og skuffe vennene dine som ønsker at du skal være tilstede og dele dagen med dem.

[måneperle]

Det er nok sånn at bryllupsdagen er størst for dere, og ikke en like stor begivenhet for omgivelsene.

Jeg opplevde at en annen brud forsøkte å få oss til å velge en annen bryllupsdato, og gjerne et annet år, fordi vi skulle gifte oss på samme dag, og at vi derfor ikke kunne delta i deres bryllup....Hun ble faktisk snurt!

Det skal sies at de hadde planlagt sitt bryllup i uminnelige tider, og at vi fant vår dato kun fire måneder i forveien (men vi hadde ingen alternative datoer dersom vi skulle gifte oss på det stedet det året).

Nyt dagen deres og hverandre, og ta godt i mot de som kommer

[Karianne78]

Selvfølgelig ikke! Bryllup er en stor dag og de fleste gifter seg bare en gang og ønsker selvfølgelig å dele den store dagen med dem man er glade i. Jeg skjønner godt at man blir skuffet dersom gjestene takker nei. Men for vår del så er det ikke snakk om å delta i ett bryllup, det begynner det nå rett og slett å bli for mange bryllup på for kort tid. Når vi i fjor brukte i overkant av 45 000,- på reise, overnatting og gaver (og da er ikke nye klær og utgifter til avløser regnet med) i forbindelse med venners og families bryllup (6 stk), og det ser ut til å bli like mange i år, da tenker jeg "Å, nei" når jeg får invitasjon. Og det er ikke fordi jeg ikke har lyst til å dra i bryllup. Bryllup er kjempekoselig. Men det strekker ikke til med penger eller fritid så vi har begynt å innse at vi ikke kan være med i alle. Da er det trist å vite at du må takke nei og skuffe vennene dine som ønsker at du skal være tilstede og dele dagen med dem.

←

Men dette er jo et isolert tilfellet, som gjør hele situasjonen annerledes - for et evt scenario for dere. Det har ingenting med det faktum at TS ikke "overreagerer"

[Malama]

Ikke alle kan komme... men om det var av de aller nærmeste, så hadde jeg blirtt skuffet og lei meg ja. Ikke sur, men trist.

At ikke alle søskenbarna våre kan... noe annet hadde vi ikke forventet. Synd at ene tanta hans ikke kan, den av tantene jeg kjenner best, men det er ikke noe å gjøre noe med.

Jeg gidder ikke bli sur over at ene kusina mi kommer til å måtte gå tidelig (dvs, kanskje 23?) forå dra hjem og passa barna sine (mannen skal passe dem resten av dagen, men da skal han på byen....) Det er deres problem, ikke mitt.

Jeg skjønner dem som bort langt vekke og rett og slett ikke kan/har råd/får det til. Det er greit det. Jeg fokuserer heller på å bli glad for dem som kommer.

Men om våre foreldre eller søsken ikke hadde kommet... DA hadde jeg blitt skuffa og lei meg ja. De har visst om datoen siden vi satte den, vi tilapsset den i forhold til hans søsters konfirmasjon, jeg blir lei meg om ikke de aller nærmeste kommer ja. At ikke alle de andre kan, det er jeg forberedt på. Inviterer man 115 stykker, så kan man ikke regne med at ALLE kommer. Men de 10 nærmeste, de "forventer" jeg ja.

[Gjest nimbus]

Jeg syntes det var veldig trist at ingen fra min manns familie kunne komme. De hadde sine grunner, det var ikke fordi de ikke hadde lyst, men trist likevel. (Og med familie mener jeg foreldre og søsken.)

[090607]

Hva er egentlig "særlig god grunn"?

Vi har bare fått helt greie avslag, som termin på den aktuelle dagen og jobber i Nordsjøen, og et lo vi litt av for det var at han måtte jobbe - og han kjører isbilen. Men men, er det vår og sommer, så er det vår og sommer :-) Det var uansett ikke så farlig for det var en fetter av samboeren, som han har lite kontakt med, men som ble bedt fordi resten av søsknene hans var det.

Jeg er kjempeoverrasket at så mange som 80 av 88 inviterte kommer, jeg!

Et par kommer til og med med et barn som skal ut i disse tider og har med medbrakt barnevakt til og med.

[Kaffekoppen]

Det at du blir skuffet, viser vel bare at du virkelig ønsker at de kunne komme? Jeg synes det er helt greit å bli skuffet. Noe helt annet hadde det vært å bli sur eller å kritisere avgjørelsen gjestene har tatt, men det ser jeg ikke antydning til i trådstarters innlegg.

[Gjest baby-E]

et lo vi litt av for det var at han måtte jobbe - og han kjører isbilen.

←

Hva er forskjellen på å jobbe i nordskjøen og jobbe med isbilen? Jobb er jobb er det ikke? Og for å kunne gå i bryllup, må man be seg fri fra jobben.

Syns du virker veldig nedlatende i denne setningen.