Venner med barn

[Gjest Gjest]

Hvor godt passer de barna sine mens de er hos dere?

Et vennepar med barn er litt blinde for hva barna gjør når de er hos oss. Sist var det "bare" fingermerker over hele speilet i gangen, men før har det vært hamring med harde gjenstander i bordet, pilling på tapeten og tusen andre småting. Hva må man egentlig bare regne med når barn er på besøk sammen med foreldrene sine? Hvor går grensen? Hvor godt passer dere på hva barna deres gjør når dere besøker andre?

[Gjest Piper]

Hadde jeg hatt en venninne som var som deg, ville jeg ikke tatt med barna på besøk. Tåler du ikke litt fingermerker, så har du heller ikke noe barnevennlig hus.

Jeg passer på barna mine, men jeg forventer ikke at de skal måtte sitte stille under hele besøket. Forventes dette, blir det lite besøk fra denne kanten.

Men hamre med tunge gjenstander på møbler har de ikke fått lov til, ei heller pille på tapet ol. Men fingermerker på ulike ting, det mener jeg man må forvente når det er små barn på besøk.

Vil man at barna skal sitte stille under hele besøket, kan man heller velge å være ærlig å si at man rett og slett ikke ønsker at barna er med på besøk.

Jeg har en svoger som er pirkete, og han er årsaken til at vi nesten ikke besøker de. Jeg orker rett og slett ikke de "falkeøynene" hans på barna hele tiden.

[Antoinette]

Fingermerker må man bare tåle, det kan vaskes bort.

Når jeg får besøk av folk med små barn rydder jeg vekk det som de lett kan få tak i. Pilling på tapetet har jeg aldri opplevd.

Hadde ikke godtatt hamring på bord eller ødeleggende oppførsel.

[Skravla]

Fingermerker må man bare tåle, det kan vaskes bort.

Når jeg får besøk av folk med små barn rydder jeg vekk det som de lett kan få tak i. Pilling på tapetet har jeg aldri opplevd.

Hadde ikke godtatt hamring på bord eller ødeleggende oppførsel.

←

Veldig enig.

Og hvis foreldrene ikke sier fra - hvorfor ikke si det selv.....

[Rosalie]

Hvor godt passer de barna sine mens de er hos dere?

Et vennepar med barn er litt blinde for hva barna gjør når de er hos oss. Sist var det "bare" fingermerker over hele speilet i gangen, men før har det vært hamring med harde gjenstander i bordet, pilling på tapeten og tusen andre småting. Hva må man egentlig bare regne med når barn er på besøk sammen med foreldrene sine? Hvor går grensen? Hvor godt passer dere på hva barna deres gjør når dere besøker andre?

←

Fingermerker på speil, glassbord og vinduer er greit. Roting i skuffer, hamring med harde gjenstander, pilling av tapet og tomatsausmerker i den lyse sofaen er ikke greit.

Min samboers søster har små barn, og hun blir stresset av å komme på besøk hos oss. Men som jeg sier til henne - vi har ikke barn, og kommer heller ikke til å innrede barnevennlig. Og det er utrlig hva man kan gjøre med stengte dører, badehåndklær i sofaen (for å slippe flekker i lys sofa) og dersom barna er inne i veldig griseperiode, får de ikke sitte i sofaen å spise/drikke i det hele tatt, men ved spisestubordet som er tre meter unna sofagruppa.

[Gjest Elastica]

Risikoen for fingermerker vil nok være så stor at du burde prøve å tåle dette, det kan tross alt tørkes vekk. Noe annet er det med hamring, banking etc.

Jeg har aldri hatt besøk av barn som har gått berserk, og hvis de ikke følger regler vi ellers har i huset (feks. ikke kjøre biler på stuebordet), sier jeg bare fra.

[Solskinnsbolla]

jeg synes ikke du skal forvente at foreldrene sier ifra. de har kommet på besøk til ditt hjem/ hus, og der er det du som bestemmer- derfor må du si ifra hvis barna gjør noe du ikke kan akseptere.

[Daria]

Hvis ungen ikke oppfører seg, forventer jeg da at foreldrene sier fra, uansett hvor de er.

[Gjest Elastica]

jeg synes ikke du skal forvente at foreldrene sier ifra. de har kommet på besøk til ditt hjem/ hus, og der er det du som bestemmer- derfor må du si ifra hvis barna gjør noe du ikke kan akseptere.

←

Det er jeg helt uenig i. Dersom jeg er på besøk hos venner, forventer jeg da ikke at barneoppdragelsen skal legges på hylla av den grunn. Jeg sier selvsagt fra til ungene mine dersom de gjør noe som er uakseptabelt i vårt eget hjem. Men at man er opptatt av ulike ting har jeg også erfart. Å kjøre bil på bordet er ikke lov i vårt hjem, men kanskje jeg ikke alltid er like nøye på at de løper gjennom kjøkkenet med sko på.

[Gjest Gjest]

Hensynsløs adferd mot mennesker eller dyr tolereres ikke. Banking og tapping på møbler kan komme inn under den kategorien (kommer an på varighet, intensitet osv), dra katten i halen og erte hunden kommer automatisk inn under det.

Alt som er verdifullt og lett å ødelegge ryddes bort, det servers ikke grisete mat i nærheten av møbler som er vanskelig å vaske, og ellers så har vi stort sett et hus som tåler litt.

Hvem som sier fra varierer, men når det gjelder plaging av dyr er det som regel jeg som er mest obs, og dermed ofte den som sier fra først.

[kvinne_]

Har tidene endret seg? Da jeg var liten ble vi opplært til at man ikke skulle være klåfingra, det var det kun bortskjemte barn som pekte på alt som var. Og det å peke var heller ikke pent. Vi ønsket faktisk ikke å være klåfingra, for oss barna ble dette sett på som et "skjellsord".

Mulig jeg var et unormalt oppdragent barn, men det å løpe rundt å fikle på fremmede folks ting var helt utenkelig. Som lite barn ville mine foreldre sagt ifra, og som litt større (fra jeg var ved "bevissthet") ønsket jeg ikke å være slik.

[Skravla]

Hvis ungen ikke oppfører seg, forventer jeg da at foreldrene sier fra, uansett hvor de er.

←

Det er jeg enig i, men hvis den forventningen ikke innfris - så sier jeg fra selv.

[Gjest Pax]

Det har gått helt fint. De som har vært her med barn vet at jeg ikke liker barn, så de har kanskje vært ekstra påpasselige.

[Gjest Catwoman]

Ødeleggende oppførsel, som noen andre sier, er selvfølgelig ikke greit. Begynner de å gjøre ting som kan skade og ødelegge - bør foreldrene stoppe de.

Ellers må man tåle litt rot, litt søl og smuler på gulvet og fingermerker. Hvis ikke får man helle la være å ha barn på besøk.

Har bare glassbord i leiligheten - og når jeg har hatt besøk av barn er hele salongbordet innkapslet av flekker. (joda jeg kan godt dekke hele bordet med duk - men det er ikke så fint så da vasker jeg heller bordet etterpå)

Endret 24. april 2007 av Catwoman

[Gjest silkesvarten]

jeg synes ikke du skal forvente at foreldrene sier ifra. de har kommet på besøk til ditt hjem/ hus, og der er det du som bestemmer- derfor må du si ifra hvis barna gjør noe du ikke kan akseptere.

←

dette er jeg uenig i......

selv om vi med barn reiser på besøk til noen uten barn så er det vi som må sette grenser på hva som er lov å ikke lov.... man kan ikke forvente at de som vi besøker skal si ifra,,,,,,

selv om det er de som eier huset så må vi jo si ifra at dette har dere ikke lov til osv..... ( istedet for å sitte å vente på at andre skal gripe inn)

[Tusenfryd]

Vi er veldig nøye når vi er på besøk. Grensene for hva som er lov hos andre er strengere enn hjemme. Det er ikke lov å kjøre bil over andresstuebord, det gjør vi hjemme. Hamring med bestikk eller leker er ikke lov hjemme heller, verken på bord eller gulv. Dessverre er det imidlertid slik at barn søler, de tasser rundt og tar på vindur og speil, som er utrolig fascinerende for mennesker under en meter. Skap og skuffer er ikke lov å dra ut og rote i - ikke hjemme heller, men her har vi sperrer som gjør det umulig å bryte seg rundt. Hopping og søling i sofaer er selvsagt uakseptabelt, men dette kan løses med andre tingå holde på med, ikke spise i sofaen og tørke av små klissete hender.

Men vi opplever faktisk ofte at når vi korrigerer barnet så sier de som bor der at "nei, men det gjør ikke noe, vi bare tørker av" el. Ofte finner de frem ting som kan underholde - selv om vi selvsagt har med leker.

Vi har også alltid med stol, enten slik som skrus på bordplaten eller høy stol (115,- fra IKEA, utrolig enkelt og lett å bare ta med). Er man invitert på middag og å sitte med en unge på fanget å spise som kjeder seg etter ti minutter, klart ungen blir ugrei å ha på besøk da...

Ellers må faktisk de som bor der si fra om ting går fullstendig over stokk og stein. Lyd og fingermerker på speil er ikke over stokk og stein.

[Gjest Gjest]

Jeg ser meningene er delte.

Hva med alderen til barna? Jeg har aldri sagt noe om fingermerker på speilet i gangen, men i mitt stille sinn synes jeg slik oppforsøl er unødvendig når det gjelder snart seksåringer, mens jeg ser på det som normalt når det gjelder to- eller treåringer.

Hva med slik oppførsel:

Ta kaker fra fatet og så ikke spise dem.

Ta på alle kakene på fatet.

Jeg høres nok ut som den heksa , men sannheten er at barna trives ganske så godt hos oss. Det er mer hvor forskjellige foreldrene er, som overrasker meg.

[aline]

jeg er uten barn selv, har ikke ofte barn i leiligheten min, men hadde jeg hatt det så reagerer jeg ikke på slikt som fingermerker etc.

Ville heller ikke reagert på om ungen tok en kake h*n ikke spiste opp, men da tar man ikke flere og lar de også ligge.

og å ta på alle kakene, da hadde jeg reagert og sagt ifra, selv om jeg regner med at foreldrene til barnet hadde vært meg i forkjøpet der.

[Tusenfryd]

Jeg snakker om en halvannetåring som senest i går fikk en kjeks fra et fat på bordet og ble nektet å ta en ny før den var spist opp. Til hyl og skrik og konsekvente foreldre og hvor heldigvis gjestene også fulgte opp da de ble bedt om en ny.

At en seksåring ikke skal fatte dette står for meg som utrolig. Men nå har jeg aldri oppdratt en seksåring heller, men hadde min vært sånn, hadde jeg nok følt at dette var et barn som ikke gikk an å ha med seg. Men så lenge jeg føler det slik, vil jeg jo oppdra etter det. Disse foreldrene orker kanskje ikke bry seg? Det er mange meninger om barneoppdragelse... Kladde på ruter behøver heller ikke en seksåring gjøre. Ærlig talt.

[Gjest Gjest]

Foreldrene bør lære barna at de ikke skal kladde ned hos andre!

Om foreldrene ikke sier ifra til unga sine så kan du si i fra om det, det er ditt hjem!