Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #1 Skrevet 23. april 2007 Hei Jeg har ett spørsmål til dere: Tror dere at folk som har barn er lykkeligere enn folk som ikke har? (snakker selvfølgelig ikke om ufrivillig barnløse her da) Eller tror dere det er motatt? Husker at for et par år(?) siden var det en nederlandsk undersøkelse som konkluderte med at frivillig barnløse som levde i parforhold var den gruppen i befolkningen som var mest lykkelig... Hva tror dere om denne problemstillingen?
Gjest Bellatrix Skrevet 23. april 2007 #2 Skrevet 23. april 2007 Jeg synes det blir feil å sette det ene opp mot det andre. For noen er det å få barn og det å være en "ordentlig" familie den stpre lykken, mens andre synes den store lykken ligger i å bare være seg og partneren.
Gjest Elastica Skrevet 23. april 2007 #4 Skrevet 23. april 2007 Jeg tror kanskje man lever litt sterkere med barn. At hele følelsesspekteret er i sving før åtte hver morgen, gjør noe med deg på sikt. Om man er lykkeligere har jeg ikke kompetanse til å uttale meg om. Barn fører med seg bekymringer, sinne, glede, kjærlighet. Aldri har jeg følt at jeg har vært så tilstede i noe, aldri har jeg vært så sint, aldri har jeg vært så glad - dette er selve livet. Det er noe med å oppdage livet - og døden. Det fascinerende i en livssyklus. Men om jeg er lykkeligere enn jeg hadde vært uten trollene - det aner jeg ikke. Kanskje færre grå hår.
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #5 Skrevet 23. april 2007 Det kommer vel an på utgangspunktet. Hvis drømmen om barn har dominert hele livet til en person, så er vel vedkommende lykkeligere med barn eller uten.
Malama Skrevet 23. april 2007 #6 Skrevet 23. april 2007 Jeg har også lest statisitikk/undersøkelser som vier at barnløse er generelt lykkeligere enn de med barn, men jeg tror det er meget personavhengig, og som noen nevte, noe med at man har mer "både pluss og minus" med barn, at det rett og slett er MER følelser på en måte. Jeg er enn så lenge barnløs i et forhold jeg, og har et bra og er lykkelig, men på sikt vil jeg absolutt ha barn, og tror ikke jeg kan leve lykkeligere som barnløs (sammenlignet med "med barn") hele livet (for da ville jeg vært ufrivillig barnløs, og det er vel ikke en sånn innmari lykkelig situasjon...) Men småbarnforeldre er ofte slitne, lider av søvnmangel og mangel på "kjærestetid" og det kan sikkert slite litt på lykkefølelsen... Likevel sier jo folk at den dagen de fikk barn var den lykkeigste dagens i deres liv, og kjærligheten til t barn er uforbeholden og total, så sånn summa sumarum så tror jeg det uansett er individuelt, avhenger av hva du ønsker, hva du forventer, og HVOR sliten du er....
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #8 Skrevet 23. april 2007 Alle mine forhold har blitt oppløst når jeg har fått barn! Hvorfor det er slik vet jeg ikke, men jeg håper og tror at det ikke stemmer at man er lykkeligere uten barn, selv om det har stemt i mine tilfeller Har vært kjempelykkelig før vi har fått barn ,m en etter at ungene har kommet så har mannen endret seg og er brudd har blitt et faktum!
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #9 Skrevet 23. april 2007 tja har fundert på dette mye selv, jeg vil si at de som velger å ikke få barn går absolutt glipp av noe stort her i livet, selv om de mener at de har all den fritiden de kan ha, og gjøre hva de vil, det er vel og bra det, men da går de altså glipp av FØLELSEN av å ha sitt eget avkom, hvor mye kjærlighet kan gjøre med deg som person. Jeg ser på de som ikke vil ha barn som tomme mennesker, som mennesker som ikke har fått åpnet livets største gave som de har muligheten til å åpne bare de vil det selv.
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #10 Skrevet 23. april 2007 Som martha louise sa når hun fikk barn: jeg visste ikke at det gikk an å bli så glad i noen.... det sier mye, man får kjenne på absolutt alle følelser man har inni seg, hvor tålmodig man egentlig er, og man lurer også på: vil jeg bli en god mor? det får man også svar på, ja man får egentlig svar på mye og kjenne på mye, f.eks kjenne på kriblingen i magen og gleden man ser når barnet presterer noe nytt.....
Arkana Skrevet 23. april 2007 #11 Skrevet 23. april 2007 Nei, jeg tror folk som velger det livet de ønsker (enten det involverer barn eller ikke) er lykkelige.
Antoinette Skrevet 23. april 2007 #12 Skrevet 23. april 2007 etter at ungene har kommet så har mannen endret seg og er brudd har blitt et faktum! ← Du har ikke spurt deg selv om det kan ha vært du som har endret deg og gått så opp i morsrollen at du har glemt å være kone/kjæreste? Jeg hadde hvertfall spurt meg selv om det hvis det hadde skjedd meg. Jeg kjenner noen få par som har bestemt seg for å være uten barn og de er fullkomment lykkelige, det som gjør tilværelsen deres sur innimellom er alle de "lykkelige" småbarnsmødrene/fedrene som hele tiden må påpeke at livet uten barn er meningsløst
Gjest bada Skrevet 23. april 2007 #13 Skrevet 23. april 2007 (endret) Nei, jeg tror folk som velger det livet de ønsker (enten det involverer barn eller ikke) er lykkelige. ← Helt enig. Endret 23. april 2007 av bada
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #14 Skrevet 23. april 2007 Det er vel bare å gå innom disse forumene (Barnimagen osv) så forstår man at man ikke blir videre lykkelig av å ha barn
Antoinette Skrevet 23. april 2007 #15 Skrevet 23. april 2007 Det er vel bare å gå innom disse forumene (Barnimagen osv) så forstår man at man ikke blir videre lykkelig av å ha barn ← Bra svar. Det er det mye tragiske historier.
gizmoo Skrevet 23. april 2007 #16 Skrevet 23. april 2007 Folk har forskjellige behov her i livet, og forskjellige ting som gjør de lykkelige tror jeg. Noen er lykkeligere med barn , mens andre er lykkelige uten.
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #17 Skrevet 23. april 2007 Tomme mennesker behøver ikke være negativt ladet, det betyr at man har en ting som er uoppdaget her i livet som man ikke velger å sette til livs....
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #18 Skrevet 23. april 2007 klart man kan være lykkelige superlykkelig uten barn, men jeg synes det er synd at de ikke får oppdaget det man er ment til å få: barn..... som gjør så mye med en
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #19 Skrevet 23. april 2007 Tomme mennesker behøver ikke være negativt ladet, det betyr at man har en ting som er uoppdaget her i livet som man ikke velger å sette til livs.... ← Kjenner mange med barn som også er "tomme", som du så fint velger å kalle det..
Gjest Gjest Skrevet 23. april 2007 #20 Skrevet 23. april 2007 men jeg synes det er synd at de ikke får oppdaget det man er ment til å få: barn..... som gjør så mye med en ← Enig. Og jeg tror også mange angrer på dette når de en dag våkner opp og oppdager at det er forsent å få barn. Jeg ser også på mennesker uten barn som en smule selvopptatte og egoistiske som bare tenker på seg selv.
Anbefalte innlegg