ikke klar for barn

[mocci]

heia!

Jeg lurer på om det er flere enn meg der ute som overhode ikke føler seg klar for barn, selv om vi har "bikket" 30 år....??

Noen ganger føler jeg meg som eneste jenta på kloden som ikke har et inderlig ønske om barn......jeg føler meg skrekkslagen bare av tanken på graviditet, fødsel og ikke minst ansvaret!!! Jeg er i et etablert forhold (har vært sammen i 5 år, samboere i 3) og vi skal snart flytte inn i enebolig på landet. Jeg føler meg også ferdig med hurrameghei liv på byen o.l

Jeg skulle gjerne vært gift før eventuelle barn, men samboer er utrolig treg der.......så vet ikke hva jeg skal gjøre med det.....

Min lillesøster på 27 er førstegangsgravid med tvillinggutter......og jeg klarer nok ikke å toppe det

Er det bare jeg som føler et press om barn fra samfunnet rundt en?? og at man ses på som en utopi når man ikke har fått barn enda selv om man er over de 30 og alle forholdene rundt ligger til rette....(fast jobb, godt samboerforhold, boligforhold m.m)

Tusen takk for alle svar

[Gjest Elastica]

Jeg tror det er mange som føler press fra samfunnet om å få barn når en viss alder er oppnådd. Dette fremgår av flere tråder her.

Dette med å få barn er like individuelt som alt annet. At de fleste faktisk føler det er naturlig med familieforøkelse på et visst tidspunkt, og velger å følge sine lyster, er ikke rart syns jeg. Det er vel slik at vi til syvende og sist er drevet av et slags instinkt når det gjelder å reprodusere seg. Imidlertid syns jeg det finnes utrolig mange unyanserte uttalelser i debatten få/ikke få barn; noe som ytterligere ble understreket i en tråd noe tidligere. Det mest respektløse jeg kan tenke meg er meninger á la "du-har-jo-ikke-barn,-men-bare-vent-til-du-får,-da-skjønner-du-hva-du-har-gått-glipp-av". Det må være rimelig åpenbart at ulikheten mellom oss mennesker også gir seg utslag i ønsket om å få barn. At det å få barn er det eneste saliggjørende, er langt fra sannheten.

Nå vil jeg også legge til at jeg selv alltid har hatt lyst på barn, vi fikk tre stykker på fire år, og jeg ville nok vært trist dersom jeg ikke kunne få mine egne. Men å påberope seg monopol på sannheten når det gjelder dette, ville jeg aldri funnet på.

Alt i alt synes jeg det er helt fair å velge å ikke få barn. Dette vil nok sjelden være et tilfeldig valg, hvis forholdene ellers lå til rette for å få barn. Da er det langt verre å produsere en hel flokk, for eksempel fordi det gir høy status, og ikke samtidig gjøre plass til dem i livet. Det er nok av de som har mange barn, men lite tid til dem. Det er ikke bra.

[Hermula]

Jeg er 39 og venter mitt andre barn nå i disse dager. Har ei på 2 år fra før.

Det var nå det passet for meg å få barn, og selv om jeg skjønner at mange synes jeg er gammel, synes jeg at det går veldig bra. Tror at man har roa og noen år med livserfaring kan kompensere for mye av de negative sidene med å få barn sent i livet.

Ta tida til hjelp. Det er ikke noe must å få barn, man kan godt ha et meget lykkelig liv uten. (...men når de først har kommet betyr de utrolig mye!!!!).

Joda, har kjent på presset jeg også, men ... uansett, det er deres liv, og da er det dere som må ta slike viktige valg.

.... og så er det ikke en umulighet å fri til mannen

Jeg fridde til min, og fikk ja

[Donpedro]

Faren er selvsagt at jo lenger man venter, jo lenger tid tar det å finne ut om man vil få problemer med å få barn. Og om man har problemer, så har man kortere tid å løse dem på.

Vi måtte til utredning, da var jeg 28. Gynekologen sa han flere ganger hadde hatt par til utredning som var nærmere 40, som etter 10-12 års samhold fant ut at de ville ha barn. Og deretter fant ut at det var for sent.

Mao: Man bør vente så lenge man vil, men man bør også være klar over risikoen.

[Gjest =tentacle=]

Når din søsters barn kommer, får du en veldig god sjanse til å få et godt inntrykk av hva det innebærer å ha små barn. Da tenker jeg ikke først og fremst på arbeidsmengden, den vil jo være høy for dem som får tvillinger, men mer på det emosjonelle planet. Kanskje føler du deg mer klar for det med tiden, men det kan jo også hende at du beveger deg mot et punkt hvor du i stedet blir klar til å ta en beslutning om å ikke bli forelder. Det er et helt kurant standpunkt, men kanskje problematisk i forhold til din samboers planer for sitt liv.

[Amber]

Det er jo en kjennsgjerning at det blir vanskeligere jo eldre man er. Jeg syns at man er "for gammel" om jeg kan si det, når man nærmer seg 40. Jeg vil gjerne ha et liv når barna flytter ut og; ikke være klar for gamlehjemmet.

Det er jo ikke sikkert man noen gang blir 100% klar; det kan jo være en skremmende tanke å bli mor. Vi hører jo ofte om kvinner som får sjokk når de får høre at de ikke kan få barn - fordi det viser seg at de har ventet for lenge. Da tenker jeg med meg selv at du burde tenkt på det litt før.... Sånn er det.

Om jeg ikke får mitt 2. barn før jeg fyller 35 så er det uaktuelt. Jeg vil ikke være en gammel mor. Min egen mor har ei venninne som har en datter som er like gammel som min. Jeg syns det er rart jeg... og stusser litt på det. Men det er meg.

[Donpedro]

Om jeg ikke får mitt 2. barn før jeg fyller 35 så er det uaktuelt. Jeg vil ikke være en gammel mor. Min egen mor har ei venninne som har en datter som er like gammel som min. Jeg syns det er rart jeg... og stusser litt på det. Men det er meg.

←

Det er jo fint å ha klare meninger om slikt. Om man selv kan få barn når man vil.