Være borte fra barna

[Gjest kaffedama]

Jeg lurer på hva dere tenker/praktiserer i fht hvor lenge man kan reise fra barna sine av gangen i hvilke aldre. Sønnen vår nærmer seg et år, og skal snart ha sin første overnatting borte. (Jeg kunne nok gjort dette tidligere men den mest aktuelle barnevakten, min mamma, er tidligere helsesøster og har bestemte meninger om når sånt er greit! )

Til høsten har mannen og jeg planlagt en helg borte.

Jeg har en jobb der jeg må jobbe en del helger. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til dette til høsten, når jeg får såpass få timer sammen med sønnen på ukedagene... (Han skal i barnehage.)

Hva er deres erfaringer med dette?

[Gjest Elastica]

Til høsten har mannen og jeg planlagt en helg borte.

Jeg har en jobb der jeg må jobbe en del helger. Jeg kjenner jeg gruer meg litt til dette til høsten, når jeg får såpass få timer sammen med sønnen på ukedagene... (Han skal i barnehage.)

Hva er deres erfaringer med dette?

←

Dra avgårde en helg med god samvittighet - såfremt barnet skal overnatte hos noen han er trygg hos.

Når du er borte i helgen antar jeg pappaen er tilstede, og at du ikke trenger barnevakt hver gang da...?

[Gjest kaffedama]

Når du er borte i helgen antar jeg pappaen er tilstede, og at du ikke trenger barnevakt hver gang da...?

Ja, riktig. Akkurat dette går nok mer på mitt behov for å se sønnen enn hans behov for å se meg.

[Laban75]

Enig. Dra av gårde uten dårlig samvittighet.

Når jeg leste overskriften tenkte jeg mer i duren: "når er det ok å være borte fra barna en - to uker.."

En helg er jo ok så snart du er ferdig med amming (eller ca året) - og såfremt barnet er hos noen det føler seg ABSOLUTT trygg på.

[CeeCee]

Min sønn begynte samvær med faren sin annenhver helg fred-sønd når jeg var tom for melk. Da var han 3 mndr gammel. Helsesøster sa at det var helt greit da far og sønn hadde hatt jevnlig samvær og en og annen overnatting fra han ble født.

Så lenge det er noen sønnen din kjenner godt så reis bort med god samvittighet!!!

[Gjest kaffedama]

Når jeg leste overskriften tenkte jeg mer i duren: "når er det ok å være borte fra barna en - to uker.."

Jeg lurer på når man kan være borte en uke også, selv om det er noen år til enda.

Husker at mamma og pappa reiste bort en uke da jeg var 7 og søstera 5. Da trådte bestemødrene våre til halve uka hver.

[Gjest *-*Pinky*-*]

Kos dere på turen sier jeg bare :)

Men jeg vil anbefale at han får overnatte med din mor før den helgen, slik at dere vet at det går greit å at han føler seg trygg der.

[momo]

Her starta vi vel en natt borte da hun var 1 år. Når hun var 3,5 år var vi borte en uke. Hun har da alltid vært hos besteforeldrene sine som hun er mye hos og veldig trygge på.

En uke syntes jeg var mer enn nok, savnet henne ganske mye da.

[Gjest Elastica]

Jeg tror svarene hadde sett litt annerledes ut dersom det var menn som hadde diskutert det...

[Yrjenia]

Vi venter til barna er store nok til å velge selv. Personlig ville jeg ikke reist ifra et så lite barn. Om du gjør det bør du være oppmerksom på at sønnen deres kommer til å trenge ekstra mye trygghet, og bekreftelse på at dere er der hele tiden, etterpå.

[CeeCee]

Angående uker....

Første året min sønn var to uker hos faren sin i sommerferien var han ikke fylt ett år enda, men da delte vi de opp. En uke i begynnelsen av sommerferien og en uke i slutten. Årene etter har han vært der to uker sammenhengende hver sommer. Jeg mener at sålenge barnet er med noen de føler seg trygge hos kan de godt være en uke borte fra forelderen/ foreldrerene.

Endret 22. april 2007 av CeeCee

[Fakse]

Jeg lurer på når man kan være borte en uke også, selv om det er noen år til enda.

Husker at mamma og pappa reiste bort en uke da jeg var 7 og søstera 5. Da trådte bestemødrene våre til halve uka hver.

←

Hvorfor er det noen år til? Jeg og mannen passa vår lille niese i to uker da hun var to år gammel, og det gikk veldig fint. Hun hadde selvfølgelig vært mye sammen med oss både alene og sammen med sin mor, og hadde flere ganger vært på overnatting en helg. Tror adskillelsen var værst for mora

[Gjest Turi]

Jeg tror svarene hadde sett litt annerledes ut dersom det var menn som hadde diskutert det...

←

Dette er nok ofte et større problem for mamma enn for barnet.

Jeg reiser selv litt, og når jeg er lenge borte er det nok mye verre for meg enn for snuppa. Så lenge hun er sammen med en annen (helst pappa) hun kjenner og stoler på er det ikke noe problem. Men jeg reduserer lange reiser så mye jeg kan, for jeg vil jo gjerne se henne.

Om jeg er borte en helg (noe jeg sjelden må) i forbindelse med jobb, er jeg klar på at jeg forventer å avspasere dette etterpå. Helgene er hellige. Heldigvis slipper jeg med et par fulle helger i året. Da tar jeg en dag eller to fri etterpå og har snuppa hjemme hos meg. Så får både hun og jeg hvilt ut

[Helen]

Da sønnen vår var 13,5 mnd var vi borte fra han ei uke, vi var på bryllupsreise. Det gikk helt greit.

Før den tid hadde han hatt flere helger hos bestefar og samboeren.

[Myrthel]

Jeg passer nok ikke inn til å skrive her - egentlig

Jeg hadde nemlig ALDRI orket å vært borte fra ungane mine en hel helg ennå jeg..Syntes det er stusselig bare de overnatter en natt borte og nå er eldstejenta 10 år....

[Gjest Frysepulver]

Min tanteo g onkel har sendt sitt barn rundt om i familien fra jenta var liten. Dette har ført til en jente som er trygg hvor enn hun kommer og som det aldri er noe porblem å ha på besøk. mor og far slipper også et helvete når de skal reise fra henne.

Det samme akter jeg å gjøre dersom jeg får barn - mye heller det enn en hysterisk femåring som aldri har sovet borte før

[Dalila]

..Syntes det er stusselig bare de overnatter en natt borte og nå er eldstejenta 10 år....

←

Jeg håper du ikke formidler dette til barna dine. Da kan de lett komme i en konflikt når de, naturlig nok, prøver å frigjøre seg og bli selvstendige. Det skal vel ikke være sånn at de må passe på mamma sånn at hun ikke har det "stusslig"?

[Myrthel]

Jeg håper du ikke formidler dette til barna dine. Da kan de lett komme i en konflikt når de, naturlig nok, prøver å frigjøre seg og bli selvstendige. Det skal vel ikke være sånn at de må passe på mamma sånn at hun ikke har det "stusslig"?

←

Absolutt ikke. Det har jeg passet på hele tiden.. De gleder seg veldig de, når de drar på overnattingsbesøk

Jeg holdt bare igjen mens de var bittesmå - da så jeg ingen grunn til overnattinger - før de iallefall var 2 år.... Men dette er da bare meg

[Gjest Frk Åberg]

Vi venter til barna er store nok til å velge selv. Personlig ville jeg ikke reist ifra et så lite barn. Om du gjør det bør du være oppmerksom på at sønnen deres kommer til å trenge ekstra mye trygghet, og bekreftelse på at dere er der hele tiden, etterpå.

←

Og når er de store nok til å velge selv? Når de blir tenåringer? Hvis de aldri har vært vant til å være borte fra foreldrene, så kan det vel fort ta en stund før barna selv ønsker å være hos andre?

Gjelder dette andre ting også (at man venter til barna kan velge selv) eller kun adskillelse?

[Myrthel]

Min tanteo g onkel har sendt sitt barn rundt om i familien fra jenta var liten. Dette har ført til en jente som er trygg hvor enn hun kommer og som det aldri er noe porblem å ha på besøk. mor og far slipper også et helvete når de skal reise fra henne.

Det samme akter jeg å gjøre dersom jeg får barn - mye heller det enn en hysterisk femåring som aldri har sovet borte før 

←

Dette har jeg fått høre mange ganger også Men det "rare" er at ingen av mine, har vært engstelige for å ligge borte - selvom de begynte "sent" - og ikke gjør det så ofte....

Så jeg tror det har like mye med personlighet og indre trygghet å gjøre - som å bli tidlig "tilvent".

Eldstefrøkna overnattet på ei hytte med klassevenner i fjor - og da måtte 11!!!!! stykker hentes midt på natta..... Min datter syntes bare det var spennende å ligge der hun