Jeg gir opp kjærligheten

[Gjest lostalien]

Jeg føler ikke at jeg hører til på denne kloden. Jeg har så mye kjærlighet å gi, men det er jo ingen som er interessert i ekte ren kjærlighet jo. Enten må de blande inn makt eller overdrevent fokus på sex, eller så later de som de er en annen eller fokuserer kun på overflatiske ting. Og hva er vitsen med å si jeg elsker deg om man ikke mener det? Det er det som sårer mest av alt.

Av de jeg har møtt så er det vel kun én jeg virkelig har elsket, han var kjempeskjønn men vi kom aldri lenger... men når jeg tenker over det var vel det hele mer en drøm enn virkelighet. Og blir det ingen realitet med en man elsker så er det ikke mye håp, da kan det være det samme.

Nei, fra nå av skal jeg kun fokusere på andre områder av livet mitt enn kjærligheten. Den finnes for de heldige, men jeg har innsett at jeg ikke er en av de.

[Gjest Gjest]

Dersom det kan være noen trøst, så er det flere som har det på samme måte.

Har også innsett at det å finne noen jeg elsker, og som elsker meg like høyt tilbake, er nesten komplett umulig. Jeg gidder ikke mer. Det å gi uten å få noe tilbake og å blottstille seg for noen blir rett og slett for slitsomt når det ikke fører noe sted.

Jeg tenker som deg. Fra nå av innretter jeg livet mitt til realitetene. Skal kjærligheten fortsette å lage kvalm slik den har gjort til nå, så trenger jeg den egentlig ikke. Jeg fyller heller livet mitt med noe annet.

[Gjest Gjest]

Vel..man fødes og alene og man dør alene.. Sånn er det bare. Men å finne noen å elske på veien er viktig for mange, og helt sikkert for dere og. Jeg har aldri hatt kjæreste. Det er ingening galt med med meg. Jeg er pen, smart, sjarmerende og snill. Mange der ute synes jeg har mye å gi. Likevel har det aldri ordnet seg for meg, og jeg har nå i en alder av 25 bare mislykkede forsøk bak meg. Imidlertid tror jeg at det kan være hensiktsmesig å se litt nærmere på seg selv. Det er ekstremt lett å skyve "skylden" over på den andre parten, men for min del har jeg kommet til et punkt der jeg må begynne å lure. Jeg er en bra person. Attraktiv på de fleste måter ( ihvertfall de fleste). Mange (alle, føles det nesten som) finner kjærligheten selv om det kan skorte på ting flere steder. Så hva er det som gjør at jeg ikke får det til? Fellesnevneren for alle mine forhold (som har gått nedenom og hjem) er meg selv. Derfor er det betimelig å spørre seg; er det noe jeg gjør? Eller ikke gjør?

Jeg tror at når en skuffet som oss er det lett å grave sin grav gjennom negativ tankekraft og derigjennom mekanismer som fører til en selvoppfyllende profeti. ja, jeg tenker at ting kommer til å gå til helvete. Nå dater jeg en fantatisk fyr, har truffet ham i over to måneder nå. Vi har det supert. Likevel tenker jeg at det bare et spørsmål om tid før han dumper meg . Jeg leter etter "signaler" på at han mister interessen. Det kan være de minste ting. Jeg forbereder meg hele tiden på det verste. Dette er en selvforsvarsmekanisme. Følelesene som dukker opp, den vonde magefølelsen, negativiteteten -alt er der for å beskytte meg selv- i tilfelle. på mange måter fører slike tankjekjeder til at en avviser seg selv før andre rekker å gjøre det.

jeg tror det går an endre seg, bryte mønstrene. Men jeg tor at folk som tidligere har opplevd mange skuffelser i større grad enn andre står litt i veien for seg selv. kanskje fordi forventningene er lave, vi tar forholdsregler, vi tror ikke nødvendigvis at ting skal ordne seg. har dere lagt merke til at det er noen det alltid ordner seg for, mens det er andre som aldri får ting til? Jeg tror negative tankemønstre påvirker og og manifisterer seg i negative eller uhensiktmessige handlinger. Kanskje bør vi som aldri får det til legge oss litt ekstra i selen for å lykkes? Vi kan begynne med å erstatte de negative forventningene med positive forventninger. Våg å forvente suksess neste gang! start med å si noen positive ting til deg selv hver dag. Når du tar deg selv i tenke negativt; slutt! Erstatt med en positiv tanke. Høres kanskje banalt ut, men det hjelper

Når alt dette er sagt; så er et fortsatt viktig å huske på at vi kan ha det like fint som "de andre" uten å finne den store kjærligheten (eller bare kjærligheten). Livet trenger på ingen måte å bli mindre rikt. Men dersom det er slikt, at en virkelig ønsker å finne noen å dele små og store ting med, er det jævlig synd dersom en selv skal stå i veien for det.

[Gjest Gjest]

Ang det å granske seg selv, så har jeg lest utallige bøker om selvutvikling, kjærlighet og god holdning, men likevel går et eller annet galt. Hva skal man gjøre da?

[Ciara]

Ikke gi opp Man kan finne noen når man minst venter det!

[Gjest Gjest]

ikke la deg blåse av gårde bare. hold hodet kaldt. klarer du ikke, kjipt. da trenger du kanskje hjelp.

[Gjest Gjest]

Ikke gi opp Man kan finne noen når man minst venter det!

←

Men sjansen er så liten.

[Buster]

Ja hjelper det i alle tilfeller IKKE å sette seg ned å sutre som en liten drittunge. Klart at det er trist å skulle gå på smell etter smell hva angår kjærligheten, men som den ene gjest skrev kan det jo hende at det er noe med deg som skremmer bort andre mennesker etter en tid. Ofte er det ikke lett å se egne feil og mangler, men om man er klar over at man kan ha noen av disse og samtidig ikke lete etter det som er PERFEKT så finner man nok kjærligheten.

Mange jakter i dag enten på noen sexvillige personer, venn eller en person som har det ytre med seg. Ser gang på gang at de indre verdier nedprioriteres/vrakes til fordel for andre kvaliteter som virkelig er de viktige i livet. Hva skal man med en pen partner om denne er totalt blåst mellom ørne, selvopptatt eller annet som verre er.

Nei bruk litt tid og stopp jakten og la heller kjærligheten få overraske deg, om du leter etter den hver eneste dag vil du bare bli mer og mer oppgitt.

[Gjest Gjest]

Jeg føler ikke at jeg hører til på denne kloden. Jeg har så mye kjærlighet å gi, men det er jo ingen som er interessert i ekte ren kjærlighet jo. Enten må de blande inn makt eller overdrevent fokus på sex, eller så later de som de er en annen eller fokuserer kun på overflatiske ting. Og hva er vitsen med å si jeg elsker deg om man ikke mener det? Det er det som sårer mest av alt.

Av de jeg har møtt så er det vel kun én jeg virkelig har elsket, han var kjempeskjønn men vi kom aldri lenger... men når jeg tenker over det var vel det hele mer en drøm enn virkelighet. Og blir det ingen realitet med en man elsker så er det ikke mye håp, da kan det være det samme.

Nei, fra nå av skal jeg kun fokusere på andre områder av livet mitt enn kjærligheten. Den finnes for de heldige, men jeg har innsett at jeg ikke er en av de.

←

Jeg tenker litt som deg.

[Sofia]

Ikke gi opp Man kan finne noen når man minst venter det!

←

Typisk standard-frase, til single fra ikke-single.

Har du ikke truffet noen enda??? Ikke fortvil, han dukker opp når du minst venter det!! har jeg hørt iallefall tusen ganger....

Og jeg liker det ikke!!

Hvorfor tror dere at det er så enkelt som bare det.... da hadde vi ikke vært alene vel, vi og halve Norge snart...Og hvorfor antar dere at vi VIL ha kjærester. Det er faktisk fullt mulig å leve et fullverdig liv uten en partner. Det er jo ikke dermed sagt at vi, iallefall ikke jeg, lever uten kjærlighet. Det er da mange som elsker meg selv om jeg ikke har noen å dele seng med hver kveld.

For mitt vedkommende har det ingen ting med tidligere dårlige erfaringer med menn å gjøre, heller det at jeg ikke tror det er i alles natur å klare å slå seg til ro med en person. At det finnes en sjelevenn for oss alle liksom, den rette! Jeg tror ikke på det, og sånn er det bare. Jeg orker ikke tenke tanken på at det skal dukke opp en eller annen til meg... skulle det mot all formodning plutselig dukke opp en... er det ikke dermed sagt at jeg tar imot med åpne armer. Kjenner ingen plass i meg at jeg skulle gidde det rett og slett. Gidde ja! For mye styr! Du har bare ikke møtt den rette... sier de da, hva vet dere om det?... Det er JEG som ikke gidder ta imot... jeg vurderer frem og tilbake... sier takk for meg og så går jeg inn til meg selv igjen... og tenker idet jeg setter meg i sofaen... ahhhhhh!!! livet alene er ikke så verst!

Så ja... jeg har også "gitt opp"...dvs...jeg gidder ikke kjærligheten... den er altfor krevende og strevsom for meg... jeg liker mitt late konfliktfrie liv...

La meg få lov til det... la meg få lov å "gi opp", uten å mase om de der typene som skal dukke opp når jeg minst venter det...

Jeg tror faktisk ikke på julenissen!!

[Gjest Gjest]

Typisk standard-frase, til single fra ikke-single.

Har du ikke truffet noen enda??? Ikke fortvil, han dukker opp når du minst venter det!!  har jeg hørt iallefall tusen ganger....

Og jeg liker det ikke!!

Hvorfor tror dere at det er så enkelt som bare det.... da hadde vi ikke vært alene vel, vi og halve Norge snart...Og hvorfor antar dere at vi VIL ha kjærester. Det er faktisk fullt mulig å leve et fullverdig liv uten en partner. Det er jo ikke dermed sagt at vi, iallefall ikke jeg, lever uten kjærlighet. Det er da mange som elsker meg selv om jeg ikke har noen å dele seng med hver kveld.

For mitt vedkommende har det ingen ting med tidligere dårlige erfaringer med menn å gjøre, heller det at jeg ikke tror det er i alles natur å klare å slå seg til ro med en person. At det finnes en sjelevenn for oss alle liksom, den rette! Jeg tror ikke på det, og sånn er det bare. Jeg orker ikke tenke tanken på at det skal dukke opp en eller annen til meg... skulle det mot all formodning plutselig dukke opp en... er det ikke dermed sagt at jeg tar imot med åpne armer. Kjenner ingen plass i meg at jeg skulle gidde det rett og slett. Gidde ja! For mye styr! Du har bare ikke møtt den rette... sier de da, hva vet dere om det?... Det er JEG som ikke gidder ta imot... jeg vurderer frem og tilbake... sier takk for meg og så går jeg inn til meg selv igjen... og tenker idet jeg setter meg i sofaen... ahhhhhh!!! livet alene er ikke så verst!

Så ja... jeg har også "gitt opp"...dvs...jeg gidder ikke kjærligheten... den er altfor krevende og strevsom for meg... jeg liker mitt late konfliktfrie liv...

La meg få lov til det... la meg få lov å "gi opp", uten å mase om de der typene som skal dukke opp når jeg minst venter det...

Jeg tror faktisk ikke på julenissen!!

←

OK, en til deg og, det virker som om du trenger en

Med det vaskebrettet der kan det da umulig bli tid til annet enn trening?

[Gjest Gjest]

Kjærlighet har ikke et ansikt! Mange søker kjærlighet på samme måte som de ville etterlyst en savnet katt! Sett opp en plakat med den rette beskrivelsen og sjansene for å finne "Kitty" øker proporsjonalt!

De aller fleste har stirret kjærlighet i øynene og ikke gjenkjent den!

Vi lager alle mulige bilder av hva kjærlighet ser ut som etter subjektive meninger om hva det perfekte er!

I de aller fleste tilfeller ligner kjærlighet på en portfolio laget av en modell som skal fremheve sine beste sider!

Evig eies kun det tapte sa Ibsen, og han hadde rett! Hva du ikke så der og da fordi du søkte en engel men ikke så noen vinger vil ri deg som en mare for resten av ditt liv!

[W. Wallace]

Ang det å granske seg selv, så har jeg lest utallige bøker om selvutvikling, kjærlighet og god holdning, men likevel går et eller annet galt. Hva skal man gjøre da?

←

Det er da du kanskje skal begynne å bruke det du har lært? Hver eneste dag, hver eneste situasjon - til lærdommen er automatisert. Folk ser ofte rart på selvutvikling. Forteller meg at det ikke fungerer. Disse menneskene tror ikke på forandring. De om det.

Veldig enig med gjest ovenfor deg. Man blir aldri for god til å lære noe nytt. De som er redde for forandring kommer aldri til å komme seg lengre enn de har kommet, hvertfall ikke bevisst.

Typisk standard-frase, til single fra ikke-single.

Har du ikke truffet noen enda??? Ikke fortvil, han dukker opp når du minst venter det!!  har jeg hørt iallefall tusen ganger....

Og jeg liker det ikke!!

Hvorfor tror dere at det er så enkelt som bare det.... da hadde vi ikke vært alene vel, vi og halve Norge snart...Og hvorfor antar dere at vi VIL ha kjærester. Det er faktisk fullt mulig å leve et fullverdig liv uten en partner. Det er jo ikke dermed sagt at vi, iallefall ikke jeg, lever uten kjærlighet. Det er da mange som elsker meg selv om jeg ikke har noen å dele seng med hver kveld.

For mitt vedkommende har det ingen ting med tidligere dårlige erfaringer med menn å gjøre, heller det at jeg ikke tror det er i alles natur å klare å slå seg til ro med en person. At det finnes en sjelevenn for oss alle liksom, den rette! Jeg tror ikke på det, og sånn er det bare. Jeg orker ikke tenke tanken på at det skal dukke opp en eller annen til meg... skulle det mot all formodning plutselig dukke opp en... er det ikke dermed sagt at jeg tar imot med åpne armer. Kjenner ingen plass i meg at jeg skulle gidde det rett og slett. Gidde ja! For mye styr! Du har bare ikke møtt den rette... sier de da, hva vet dere om det?... Det er JEG som ikke gidder ta imot... jeg vurderer frem og tilbake... sier takk for meg og så går jeg inn til meg selv igjen... og tenker idet jeg setter meg i sofaen... ahhhhhh!!! livet alene er ikke så verst!

Så ja... jeg har også "gitt opp"...dvs...jeg gidder ikke kjærligheten... den er altfor krevende og strevsom for meg... jeg liker mitt late konfliktfrie liv...

La meg få lov til det... la meg få lov å "gi opp", uten å mase om de der typene som skal dukke opp når jeg minst venter det...

Jeg tror faktisk ikke på julenissen!!

←

Agreed. Livet som singel er fantastisk. Alltid gøy å treffe nye mennesker, og jeg er ikke interessert langvarige, eksklusive forhold. Jeg vet ikke engang om jeg tror på det.

Kjærlighet har ikke et ansikt! Mange søker kjærlighet på samme måte som de ville etterlyst en savnet katt! Sett opp en plakat med den rette beskrivelsen og sjansene for å finne "Kitty" øker proporsjonalt!

De aller fleste har stirret kjærlighet i øynene og ikke gjenkjent den!

Vi lager alle mulige bilder av hva kjærlighet  ser ut som etter subjektive meninger om hva det perfekte er!

I de aller fleste tilfeller ligner kjærlighet på en portfolio laget av en modell som skal fremheve sine beste sider!

Evig eies kun det tapte sa Ibsen, og han hadde rett! Hva du ikke så der og da fordi du søkte en engel men ikke så noen vinger vil ri deg som en mare for resten av ditt liv!

←

Dude! I don`t understand a word of what you`re sayin`! Kanskje det er "problemet"

[Gjest Gjest]

Det er ikke så rart "Dude"! Ditt Credo er "gøy på landet"! Så lenge du har det "gøy" føles det som you're in the flow! Hva har det med kjærlighet å gjøre er det bare du som kan svare på! Ikke spør meg!

[Mrs. K]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens relger.

Trille (mod)

[Gjest ()]

Jeg føler meg selv litt som Ts. Føler jeg har så mye kjærlighet i meg men det virker ikke som om det er så mange som er mottakelig for den. I den siste tiden har jeg av en eller merkelig grunn fått banket litt vett i hodet til å skjønne at det er håpløst å tro at denne verden er åpen for "dette" Jeg blir bare trampet på når jeg gjør ett tåpelig forsøk på å vise verden kjærlighet.

Det finnes sikkert noen der ute som kan forstå meg og mine følelser men det finnes ikke mange av dem. Og hittil så har mine følelser kun vært en belastning for meg selv så jeg skulle ønske jeg kunne gi litt mer F.

Men noe har skjedd med meg i den siste tiden. Jeg føler jeg står litt på sidelinja og ser isteden for å engasjere meg. Og godt er det.

Jeg har det godt nå. Men skulle det dukke opp en spesiell så kommer jeg til å "prøve lykken"

Det å være så lykkelig som singel og nærmest gi avkall på alt som kan dukke opp av kjærlighet virker nesten på meg som et motehysteri..at det skal være så in å være singel og urban. Jeg tror ganske mange ser på det å ønske seg en kjærest på som et svakhetstegn. For idag skal man helst klare seg selv økonomisk,følelsesmessig,karrieremessig og sexuelt.

Er jo ikke for ingenting at vi blir mer og mer ett deprimert folkeslag tenker jeg da.

Jeg regner med at en del folk kan bli provoserte av dette svaret her. Men husk,vi har forskjellige oppfatninger og mener at det vi mener selv er det beste,og skjønner ikke hvorfor ikke resten av verden ikke mener det samme. Sånn vil det alltid være.

[Caracal]

Man kan ikke akkurat forvente å treffe noen hvis man går rundt med en masse krav til både kjærligheten og partner. Likevel kan jeg si ut ifra mine tidligere forhold at de beste er de der jeg har gått mest mulig saklig tilverks. Dvs ikke la bare følelser styre. Det er lett å bli tiltrukket av et utseende og sjarm. Det er ikke dermed sagt personen bak alt dette har noe tilfelles med deg. Noen mennesker er ofte tiltrukket av en viss type mennesker uten at disse er bra for nevnte person. Slikt må folk tenke på ikke bare la ting skje.

Hvis folk vil være single så versågod. Bare ikke klag når alderen innhenter deg og alle andre er en annen plass i livet en deg.

Når man er inne i et godt forhold som fungerer så er man inne i en positiv spiral. Alt det gode man gjør forsterkes av den andre og man får tilbake det man sender ut.

Har selvfølgelig hvert alene i perioder i livet. Også inne i forhold også. Man trenger ikke å gå på kompromiss med seg selv om man er inne i et forhold. Det kommer an på om man føler det slik. Man må velge vekk noe for å få til noe annet og da bør man fokusere på hva man faktisk får og ikke være lei seg over det man mister.

Caracal

[W. Wallace]

Det er ikke så rart "Dude"! Ditt Credo er "gøy på landet"! Så lenge du har det "gøy" føles det som you're in the flow! Hva har det med kjærlighet å gjøre er det bare du som kan svare på! Ikke spør meg!

←

Jeg har tro på at man kan ha det gøy selv om man er seriøs. Det å elske livet, heller enn å slite seg gjennom det har jeg tro på. Dessuten setter de aller fleste mennesker pris på at det finnes de som løser opp stemningen. Det betyr ikke at man aldri har en bekymring i livet, men det betyr at man ikke lar bekymringer overvelde seg. Ingen grunn til å ta sånn på vei for det, jeg skal ikke hindre deg i å leve et overveldende seriøst liv.

Ha en fin dag

Det å være så lykkelig som singel og nærmest gi avkall på alt som kan dukke opp av kjærlighet virker nesten på meg som et motehysteri..at det skal være så in å være singel og urban. Jeg tror ganske mange ser på det å ønske seg en kjærest på som et svakhetstegn. For idag skal man helst klare seg selv økonomisk,følelsesmessig,karrieremessig og sexuelt.

Er jo ikke for ingenting at vi blir mer og mer ett deprimert folkeslag tenker jeg da.

←

Interessant synsvinkel. Allikevel virker det for meg som om de aller fleste ønsker seg en å dele livet med, og de fleste er også meget åpne om dette. Jeg kjenner få som ønsker å være single.

Jeg tror det blir ekstremt vanskelig å klare seg på egen hånd i de fire aspektene du har listet opp ovenfor, men det er tross alt ikke bare en kjæreste/samboer/ektefelle som kan støtte deg der.

Er vi virkelig et mer deprimert folkeslag enn tidligere, eller er det bare sånn at terskelen er lavere og det er større åpenhet enn tidligere? Jeg vet ikke, men det absolutt relevant i denne sammenheng.

Hvis folk vil være single så versågod. Bare ikke klag når alderen innhenter deg og alle andre er en annen plass i livet en deg.

←

Hvem sier at man ikke kan finne kjærligheten på alle stadier i livet? Det er ikke nødvendigvis sånn at de beste slår seg til ro først. Jeg liker å gjøre grundig arbeid før jeg tar en viktig avgjørelse.

[Gjest Gjest]

Jeg melder meg inn i "klubben". Har gitt opp å finne en person som passer sammen med meg. Synes midlertidige forhold bare er trist og slitsomt. Må bremse følelsene når jeg vet at han har helt andre fremtidsønsker enn meg og jeg ikke er inkludert i hans fremtid. Det er viktig å passe sammen, elske hverandre og ha de samme ønskene om en fremtid sammen.

Det er tryggest å leve alene. Da er det ingen som dumper meg og ingen som er slem mot meg

[*melis*]

Typisk standard-frase, til single fra ikke-single.

Har du ikke truffet noen enda??? Ikke fortvil, han dukker opp når du minst venter det!!  har jeg hørt iallefall tusen ganger....

Og jeg liker det ikke!!

Hvorfor tror dere at det er så enkelt som bare det.... da hadde vi ikke vært alene vel, vi og halve Norge snart...Og hvorfor antar dere at vi VIL ha kjærester. Det er faktisk fullt mulig å leve et fullverdig liv uten en partner. Det er jo ikke dermed sagt at vi, iallefall ikke jeg, lever uten kjærlighet. Det er da mange som elsker meg selv om jeg ikke har noen å dele seng med hver kveld.

For mitt vedkommende har det ingen ting med tidligere dårlige erfaringer med menn å gjøre, heller det at jeg ikke tror det er i alles natur å klare å slå seg til ro med en person. At det finnes en sjelevenn for oss alle liksom, den rette! Jeg tror ikke på det, og sånn er det bare. Jeg orker ikke tenke tanken på at det skal dukke opp en eller annen til meg... skulle det mot all formodning plutselig dukke opp en... er det ikke dermed sagt at jeg tar imot med åpne armer. Kjenner ingen plass i meg at jeg skulle gidde det rett og slett. Gidde ja! For mye styr! Du har bare ikke møtt den rette... sier de da, hva vet dere om det?... Det er JEG som ikke gidder ta imot... jeg vurderer frem og tilbake... sier takk for meg og så går jeg inn til meg selv igjen... og tenker idet jeg setter meg i sofaen... ahhhhhh!!! livet alene er ikke så verst!

Så ja... jeg har også "gitt opp"...dvs...jeg gidder ikke kjærligheten... den er altfor krevende og strevsom for meg... jeg liker mitt late konfliktfrie liv...

La meg få lov til det... la meg få lov å "gi opp", uten å mase om de der typene som skal dukke opp når jeg minst venter det...

Jeg tror faktisk ikke på julenissen!!

←

Veldig, veldig enig. Det finnes faktisk folk som trives som singel, og som ser på forhold mer som stress og mas enn fornøyelse.