Adoptere vs føde

[tjamsa]

Noen fertile som har valgt å adoptere her?

Jeg har lurt litt på det i det siste, om jeg skal adoptere når den tid kommer at jeg er klar for barn. Jeg hadde nok følt meg like bundet til barnet uansett, og jeg føler ingen trang til å klone meg selv.. Da slipper man jo å tenke at tiden begynner å renne ut når man runder 30. Men jeg har følelsen av at det er veldig strenge krav da, og en lang og vanskelig prosess.

Noen som har flere fordeler/ulemper eller erfaringer å komme med?

[Caramba]

Lykke til! Å adoptere tar maaaaange år og er ikke så lettvindt som det kan høres ut. Et vennepar har stått i kø for å adoptere fra Kina i tre år nå. De får TIDLIGST barnet i 2008 da Kina har strammet inn på det meste og ikke sender barn ut så raskt som de gjorde før. I tillegg koster det masse penger. Nå har Kina også sperret for adopsjon for enslige og homofile par. Du må også oppfylle en rekke andre kriterier. Går ut fra at de andre landene som tillater adopsjon ut av landet er like strenge.

[Gjest Kermit]

Er det ingen land som tillater enslige å adoptere nå da? Jeg mener å huske at Kina var et av de få -om ikke det eneste.

[Gjest Elastica]

Vi vurderte aldri å adoptere fremfor å få egne barn. Dersom det hadde vært vanskelig er jeg sikker på at vi hadde ønsket adopsjon. Men det var vel "kloningstrangen", som ts kaller det, som gjorde utslaget for oss.

Og du verden så morsomt det har vært...

[Gjest Eir]

Jeg ville ikke adoptert, dersom jeg er fertil. Det er mange nok ufrivillig barnløse som står i kø fra før for å adoptere de barna som er frigitt for adopsjon, så da synes jeg det blir galt av meg å ta en plass foran dem, dersom jeg kunne laget min egen unge.

[Kykkelikokos]

Akkurat det er vel ikke det største problemet, Eir. Det som tar lang tid er papirmøllen og saksbehandlingstid.

Hvis du tenker på hvor mange barn det er der ute, som trenger foreldre som kan gi dem et trygt og godt hjem, så er det mer logisk å adoptere enn å sette til verden et nytt barn på en overbefolket klode

For mange er det slitsomt å gå gjennom adopsjons-saksbehandlingen, og ventingen. Men man får trøste seg med at det er for det beste for barna. Det er jo hovedsaklig for å sikre at barna kommer til et skikket hjem. Desverre er det ikke noe automatikk i at saksbehandlingstiden blir kortere på barn nr 2 eller 3. Det tar like lang tid..

Jeg tror ventetiden er forskjellig fra land til land. Det er muligens strenge krav, men hvis man ikke kan oppfylle dem, vil man da virkelig ha barn? (Sett bort i fra alderskrav).

[Gjest Blondie65]

Jeg tror ventetiden er forskjellig fra land til land. Det er muligens strenge krav, men hvis man ikke kan oppfylle dem, vil man da virkelig ha barn? (Sett bort i fra alderskrav).

←

Tja ...

Man må ha uvanlig stor omsorgsevne, ikke være homofil, ikke være enslig og være under 40 år når man adopterer sitt første barn. I tillegg må man kunne dokumentere en passe stor inntekt og "skikkelige" boforhold.

Hvem som helst kan i dette landet bli foreldre uten å ha spesielt stor omsorgsevne, skikkelige boforhold eller en spesiell interesse for å oppdra ungene eller få barn.

Det at noen søker adopsjon i utgangspunktet burde være et tegn på at man er ut over det vanlige interessert i barn ikke sant? I andre land trenger man jo kun å være popstjerne eller skuespiller, uten spesielle evner av noe slag så er det fritt frem for å adoptere en hel stabel med unger.

Hvorfor skal enslige og homofile forbys å få unger? Hvorfor skal man ha usedvanlig omsorgsevne for å adoptere? Og hvorfor skal man bli nødt å bevise disse tingene på nytt som om man aldri før har adoptert når man skal adoptere for andre og tredje gang?

[Kykkelikokos]

Jeg er som sagt ikke enig i at man skal måtte bevise dette for andre eller tredje (eller flere) gang.

Men jeg synes ikke det er udelt negativt at det stilles en del krav til de som må adoptere.

Det å få barn er ikke, og bør ikke være en menneskerett. Jeg mener heller at det burde stilles en del flere kriterier for de som produserer barn selv (nei, jeg har ingen forslag til hvordan det skal gjøres).

Homofili burde selvfølgelig ikke ha noe å si i saken. Men jeg synes det er greit at alderskravet er der. De fleste har problemer med å få egne barn på naturlig måte etter fylte 40, og det er en grunn til det. De fleste ønsker å få oppleve å få barnebarn og kunne ha tid og krefter til å leke med dem. Her spiller alder en rolle.

Økonomiske krav, og krav til boforhold ser jeg på som positive krav. Dette er noe alle burde tenke på før de får barn.

[Gjest Eir]

Akkurat det er vel ikke det største problemet, Eir. Det som tar lang tid er papirmøllen og saksbehandlingstid.

←

Det er visstnok flere som ønsker å adoptere, enn det er barn som er frigitt for adopsjon. Så da synes jeg det er noe man bør ta hensyn til.

[Gjest Frysepulver]

Er det ingen land som tillater enslige å adoptere nå da? Jeg mener å huske at Kina var et av de få -om ikke det eneste.

←

Joda, enslig adopsjon er lov, men vanskelig

Jeg ville ikke adoptert, dersom jeg er fertil. Det er mange nok ufrivillig barnløse som står i kø fra før for å adoptere de barna som er frigitt for adopsjon, så da synes jeg det blir galt av meg å ta en plass foran dem, dersom jeg kunne laget min egen unge.

←

Fordi du fortjener barnet mindre enn de ufrivillig barnløse?

[Lourdes]

Jeg ville ikke adoptert dersom jeg ikke har store problemer med å få egne barn. Jeg har nok et visst kloningsinnstinkt. (Og jeg innrømmer det)

[Gjest bada]

Det er naturlig at det stilles høye krav til adoptivforeldre. Det å ha et adoptivbarn krever nemlig vanligvis en del mer av foreldrene enn det å ha "egne" barn. For det første har mange adoptivbarn opplevd traumatiske ting i løpet av de første levemånedene. Dessuten, bare det å bli forflyttet fra ett land til et annet, og bort fra omsorgspersoner barnet kanskje har knyttet seg til, setter sine spor. Det er derfor viktig at adoptivforeldre er ressurssterke og er i stand til å gi barnet en så trygg og stabil oppvekst som mulig, og at de klarer å takle eventuelle problemer som måtte dukke opp, på en god måte.

Endret 22. april 2007 av bada

[Donpedro]

Akkurat det er vel ikke det største problemet, Eir. Det som tar lang tid er papirmøllen og saksbehandlingstid.

Hvis du tenker på hvor mange barn det er der ute, som trenger foreldre som kan gi dem et trygt og godt hjem, så er det mer logisk å adoptere enn å sette til verden et nytt barn på en overbefolket klode

←

Flere i kø = enda lengre saksbehandling.

Og det er faktisk flere på liste for å adoptere enn det er barn frigitt for adopsjon. De fleste land er veldig strenge på å adoptere vakk barn, selv om de har mange foreldreløse.

[Rhiakath]

Et annet problem er vel at det er maange som vil adoptere babyer og småbarn, men derimot færre som vil adoptere barn som begynner å bli noen år..

[CeeCee]

Noen fertile som har valgt å adoptere her?

Jeg har lurt litt på det i det siste, om jeg skal adoptere når den tid kommer at jeg er klar for barn. Jeg hadde nok følt meg like bundet til barnet uansett, og jeg føler ingen trang til å klone meg selv..  Da slipper man jo å tenke at tiden begynner å renne ut når man runder 30. Men jeg har følelsen av at det er veldig strenge krav da, og en lang og vanskelig prosess.

Noen som har flere fordeler/ulemper eller erfaringer å komme med?

←

Hvorfor adoptere når man kan få barn selv?

Slipper å tenke på at tiden renner ut? Det er da mange som får barn selv om de er rundet 30! 30 er da ingen alder i dag!

Endret 22. april 2007 av CeeCee

[IsaCathrine]

Jeg og venninna mi har snakket mye om dette her.

Begge har lyst til å få egne barn først.

Jeg har lyst på ett fosterbarn og venninna mi vil adoptere ett barn.