Når vet man at man er klar for barn?

[Gjest TaraTarantell]

til dere som planla å lage barn. hvordan visste dere at dere ville ha barn.

jeg er 25 og vil gjerne ha mitt første barn når jeg er rundt tretti. men hva hvis jeg ikke føler meg klar? jeg kjenner morsfølelsen innimellom, men ikke ordentlig.

er dette bare noe man føler?

[Gjest vimselot]

Jeg vet ikke, men jeg har snakket om det med venninner som har barn selv. Det som ble nevnt var at man var inne i et stabilt forhold, men selv da følte mange seg usikre. Det er jo en stor beslutning og mye ansvar, men alle jeg kjenner har taklet det greit selv om de føler at livet noen ganger er helt snudd på hodet. Også er det noen som ikke vil ha barn.

De som fikk barn i begynnelsen av 20 årene, følte at det var for tidlig selv om de klarte det og på tross av samlivsbrudd, og ved hjelp og støtte fra familie og venner. Nå er de midt i 30 årsalderen, og vil ikke ha flere barn fordi barna begynner å klare seg mer selv. De følte at de fikk for tidlig ansvar, men de klarte seg, men en venninne sa til meg at uten nettverk ville hun ikke taklet det så bra.

Jeg tror at et stabilt forhold sammen med en mann som også ønsker seg barn, er det de fleste ser på som viktig. Likevel vil en kvinne tvile litt, for det er en stor overgang, først graviditet, amming, og helt nye ting å forholde seg til.

Jeg vet bare om en som aldri tvilte, men jeg har ikke diskutert dette med alle jeg kjenner.

[Gjest7]

Det er vel når du føler du har fått gjort det du ville gjøre før du slår deg til ro... når du vet at du ikke kommer på å angre på at det var for tidlig.

[Gjest KATTAstrofe]

Jeg følte jeg begynte å bli klar mot slutten av utdanningen min. Da visste jeg at jeg gikk rett ut i fast jobb, samboeren min har fast jobb, og vi begge følte at vi ønsket å få barn med hverandre. Noe tidspunkt bestemte vi ikke, men sluttet med prevensjon, og vips så satt den.

Fikk litt panikk i begynnelsen, til tross for at det på en måte var planlagt, men føler jeg begynner å glede meg mer og mer nå. Noen spesiell morsfølelse har jeg enda ikke fått, men det er noe jeg regner med naturen selv ordner opp i. Venninner av meg forteller at de begynte å kjenne morsfølelse i den tida de kjente liv for første gang, da ble det mer reellt.

Jeg er 27 år gammel, og tiden er inne for barn og familie, men jeg kjenner likevel at jeg trenger åtte-ni måneder på å bli klar for dette.

[Gjest Elastica]

Lysten på familieforøkelse kom samtidig med at vi giftet oss, hadde fått jobb, flyttet til et mindre sted - kort sagt forlatt den herlig frie studenttilværelse. Neppe tilfeldig. Heldigvis skjedde dette ikke for sent i livet, med tanke på at kvinnens biologi også er litt avgjørende - ikke bare lysten til å få barn. Jeg ville prøvd å ikke vente for lenge, jeg tror det er mange som venter på at alt skal være perfekt før de forsøker, med den følge at man har ventet for lenge og ikke derfor ikke får det til.

[Gjest TaraTarantell]

takk for tilbakemeldinger.

jeg er bare 25 da men har begynt å tenke tanken når det burde skje. jeg vil egentlig ha to barn tett etter hverandre å bli ferdig med det, men tenkte å vente til jeg er 28-29. er det for sent? jeg kan jo sikkert blir gravid da men jeg er fortsatt student og kommer til å være det i tre år til.

mange sier jo også at man aldri kan være beredt på å få barn men heller hoppe i det, for klar for det blir man aldri uansett. men det sa bare ei venninnde da. alle føler d vel ikke sånn. :-)

[Gjest Elastica]

Jeg følte meg veeeldig klar for å få barn da vi fikk nr. 1, og den følelsen ga seg ikke før vi hadde fått tre på rappen. Nå har den gitt seg.

[Myrthel]

jeg vil egentlig ha to barn tett etter hverandre å bli ferdig med det,

Når du skriver dette - føler jeg virkelig at du bør vente og kjenne om lysten på barn blir sterkere...

"For å bli ferdig med det" - får meg alltid til å lure på hvorfor folk får barn i det heletatt...

For meg har "lysten" ligget der siden jeg var barn... Jeg var klar lenge før vi begynte å prøve.... Det lå vel heller på samboeren min dengang. Det var han som ville vente.... Det var nok bra også - for forholdet endte i brudd.

Nå har jeg tre - og lysten på flere er like sterk.

Så vent til du føler deg klar - er nå min anbefaling

[mamma_mia]

Jeg og han jeg skal gifte meg med begynte å prate om barn sammen etter ganske kort tid.. Og jeg som alltid hadde sett på barn og ekteskap som noe som lå laangt fram i tid.. Tenkte ikke på slik før jeg traff ham (men har alltid visst jeg vil ha barn da).

Vi følte tidlig at vi var rette for hverandre, og etterhvert hadde jeg veldig lyst å bli gravid.. Bestemte oss for det da jeg var ferdig utdannet og han hadde fått fast jobb.

Etter 2 år fikk vi jenta vår Var da 24 år. Har aldri følt jeg fikk henne for tidlig.. Hadde bodd for meg selv noen år, tatt utdannelse osv.

Var egentlig aldri i tvil..

I sommer gifter vi oss, og da er jenta vår halvannet år Gått litt raskt i svingene her..hehe.

[dront]

Når du skriver dette - føler jeg virkelig at du bør vente og kjenne om lysten på barn blir sterkere...

"For å bli ferdig med det" - får meg alltid til å lure på hvorfor folk får barn i det heletatt...

For meg har "lysten" ligget der siden jeg var barn... Jeg var klar lenge før vi begynte å prøve.... Det lå vel heller på samboeren min dengang. Det var han som ville vente.... Det var nok bra også - for forholdet endte i brudd.

Nå har jeg tre - og lysten på flere er like sterk.

Så vent til du føler deg klar - er nå min anbefaling

←

Jeg tror da det er mange som tenker at de skal få et visst antall barn, ca, og så "være ferdig med det". Noen tenker det _før_ de får barn (altså planlegger ca antall de tror de vil ha), andre tenker det etter å ha fått disse barna. Ser virkelig ikke noe problematisk med det? Det er jo ikke alle gode mødre/fedre som BARE tenker at de har lyst på et uendelig antall unger, men heller er fornøyd med de de har?

En ting JEG lurer på er om en stor prosent av de som er veldig tydelig "babysyke" tenker noe særlig på resten av tilværelsen som forelder før de får barn? Selvsagt er det mange som gjør det også, og som gleder seg til familielivet generelt, men sikkert ikke alle..?

Sånn for å si noe mer konkret, så tror jeg at så lenge man har det ok med seg selv og er i et bra forhold (helst..), og er sånn passe voksen i hodet, så er det relativt uproblematisk å få barn. At man er super-überklar og har alt på plass, tror jeg ikke alltid man skal gå og vente på å bli, hvis man uansett vet med seg selv at man egentlig ønsker seg barn.

[Myrthel]

Det er jo ikke alle gode mødre/fedre som BARE tenker at de har lyst på et uendelig antall unger, men heller er fornøyd med de de har?

Det var jo ikke det jeg skrev heller da. Jeg reagere bare på at noen sier :"bli ferdig med det". Da virker det som et ork å få barn - et onde man MÅ igjennom..

[dront]

Det var jo ikke det jeg skrev heller da. Jeg reagere bare på at noen sier :"bli ferdig med det". Da virker det som et ork å få barn - et onde man MÅ igjennom..

←

Jeg har hørt mange si det - at de ønsker å få barna (enten det er to eller fire) tett for å slippe flere småbarnsperioder. Andre vet at de vil ha f eks to barn, men ønsker at det er noen år mellom. Har aldri reagert på det

[Donpedro]

tenkte å vente til jeg er 28-29. er det for sent?

←

Nei. Snittalderen for å få første barn er jo 28,1 år.

[Kykkelikokos]

Det var jo ikke det jeg skrev heller da. Jeg reagere bare på at noen sier :"bli ferdig med det". Da virker det som et ork å få barn - et onde man MÅ igjennom..

←

Jeg ser på det som et onde at jeg må føde.. Så jeg skjønner at hun vil "bli ferdig med det"

[Gjest TaraTarantell]

Det var jo ikke det jeg skrev heller da. Jeg reagere bare på at noen sier :"bli ferdig med det". Da virker det som et ork å få barn - et onde man MÅ igjennom..

←

Det jeg mente var, at det kan være fint å få to tette slik at man har to små å gjøre med omtrent samtidig. ikke for å bli ferdig med det sånn sett, men for å få to søsken som ikke er for langt unna, og for min del siden jeg kanskje vil bli sliten og vil at de skal vokse opp, og jeg er faktisk ikke lysten på å oppdra nye unger hvert 5. år heller. det betyr ikke at jeg ser på det som et onde, men ja det kan absolutt bli et ork noen ganger tror jeg. jeg hadd e ikke hatet dem for det

Endret 23. april 2007 av TaraTarantell

[Gjest TaraTarantell]

Nei. Snittalderen for å få første barn er jo 28,1 år.

←

Det er ikke ille men jeg har jo venninner som har to unger på min alder. og flere kommer etter nå.

[Gjest TaraTarantell]

Sånn for å si noe mer konkret, så tror jeg at så lenge man har det ok med seg selv og er i et bra forhold (helst..), og er sånn passe voksen i hodet, så er det relativt uproblematisk å få barn. At man er super-überklar og har alt på plass, tror jeg ikke alltid man skal gå og vente på å bli, hvis man uansett vet med seg selv at man egentlig ønsker seg barn.

←

ikke sant. det er mye av det jeg mente og.

for man vil aldri bli helt klar, vel?

[angelou]

Jeg har alltid vært sånn at jeg aldri har vært sikker på om jeg i det hele tatt ville ha barn jeg, helt til jeg bare ble verpesjuk, og bare visste at tiden var inne. Da hadde vi fast jobb begge to, stasjonsvogn og hus, så alt var på en måte på plass. Slike ting er viktig for meg ihvertfall.

Nå ville skjebnen det slik at min kjære samboer ikke ble verpesjuk samtidig som meg, så jeg måtte vente på han en stund også, og da fikk jeg vel egentlig bekreftet at jeg var superklar for å starte en familie.

[Kykkelikokos]

Jeg var egentlig ikke så interessert i barn. Har aldri vært passepike i tenårene f.eks. Men etter at jeg traff mannen min, så fikk jeg plutselig trang til å både gifte meg (har aldri drømt om det heller) og få barn, så det kom helt plutselig når jeg møtte den rette. For meg var det slik at når jeg var klar, så bare visste jeg det. NÅ vil jeg ha barn.