Venninne som såret meg..

[Gjest 82-modell]

For 2 år siden gikk jeg gravid med mitt første barn.. Hadde samboer og alt var fint. Gikk ofte til venninna mi og typen hennes på besøk.. Da jeg var noen mnd på vei begynte de plutselig å spøke om at det sikkert ikke var sambo som var far til barnet (bare tull, aldri rørt en annen mann mens vi har vært sammen..). De har en litt bisarr form for humor, men likevel.. Jeg gav klart uttrykk for at jeg mislikte denne humoren, men de bare fortsatte.. Dette gjentok seg gang etter gang i flere mnd..

Jeg har slitt med tvangstanker i mange år, og dette gikk meg sånn på nervene at jeg nesten ble syk av det.. gikk nesten ikke ut, og innbilte meg at alle gikk og tenkte slik om meg.. Dette førte til at jeg sluttet å besøke henne, uten at jeg gav noen grunn.. Har ikke vært der på minst et år nå. Ringte henne ikke når barnet vårt ble født engang..

Tror ikke hun forstår hvofor jeg bare sluttet å komme, ringe, sende sms og alt det der.. Men ble bare stressa og ukomfertabel av å være med henne.. selv om vi alltid var sammen før, sendte mld nesten hver dag osv..

Hun kommer hit en sjelden gang nå, sender en sms her og der.. Lurer vel på hvorfor jeg bare ble så fjern, men tør ikke spørre.. Tror sikkert jeg bare har nok med mitt og er blitt usosial. Hun spøker aldri slik lenger da..

Er andre ting ved henne som har irritert meg også, dette er ikke den eneste tingen.. Var vel dråpen.

Jeg har prøvd å bare glemme hele greia, men et aller annet er ødelagt.. Sender henne en mld en gang iblant og treffer henne av og til på hennes initiativ, men ting blir ikke som før.. Sliter med dårlig samvittighet fordi hun forstår ingenting, og hun har nesten ingen andre venner..

Jeg har andre venner som jeg trivest med som jeg heller prioriterer..

Skal gifte meg i august, og må snart levere innbydelse til dem..

Ble langt dette, håper noen kan svare meg

[Gjest "gjest"]

Man er litt skrullete når man er gravid skjønner jeg. Hun tråkket på grensen din, men du skulle kanskje ha sagt klarere i fra at du ikke likte de der spøkene også.

[sneipen]

Jeg synes det skinner gjennom at du egentlig ønsker en forsoning mellom dere- eller i alle fall at du synes hun fortjener en forklaring.

Hvis jeg var deg ville jeg ha skrevet et brev til henne og forklart situasjonen - i brevsform har du tid til å tenke ut hvordan du best mulig vil uttrykke og formulere ting - og hun har tid til å lese flere ganger og ta det inn over seg før hun responderer.

[Gjest 82-modell]

kanskje en blir skrullete av å være gravid.. Men de så godt at jeg ble sur og nedfor når de sa sånt, men virket som om det gjorde det morsommere for dem.. Holdt på å gå en gang. Ja jeg vet jeg er nærtakende, men hva da med å ta hensyn til det?!

Veldig gøy når de sier sånt når andre hører på også..not.

Hadde dessuten nettopp mistet en av foreldrene mine så var ikke helt i form pga det heller..

[Gjest Ironia]

Du føler skyld, men det trenger du ikke. Folk som ikke tar deg seriøst, og særlig i en vond periode, er ikke ordentlige venner... og de trenger du ikke heller. Det hørtes ikke ut som de var så glade på dine vegne akkurat. Skal du forklare henne hvorfor du har tatt avstand fra henne synes jeg du bør fortelle helheten, om frustrasjonen og at du fikk nok, og ikke kun de episodene der de "spøkte" og begeret rant over. Da blir hun vel bare sur og du sitter der og lurer på hvorfor du fortalte det.

Hvorfor være venner i det hele tatt med folk du ikke liker?

[Gjest Cleopatra]

Alle har vi forskjellig humor, men når det går på bekostning av deg synes jeg det var rett å si i fra. Når du gjentatte gang har gitt utrykk for at du ikke liker den slags så bør de respektere det.

Du skal ikke ha dårlig samvittiget for henne, men du kan enten ta det opp med henne personlig eller skrive et brev hvor du forklarer situasjonen om du vil fortsette å holde kontakten.

Det at hun nesten ikke har venner har som oftest sine grunner. Er det pga. væremåte så synes jeg hun skal få vite det.

[Gjest Gjest]

Det måtte da gått an for deg og sagt ifra på en ordentlig måte at du mislikte spøkene deres? Virker ikke som om du tåler at folk spøker på din bekostning, og når det nå er slik må du jo forklare dem det. Jeg personlig ville nok ikke blitt sur for den type spøk, og jeg tror neppe dette var vondt ment. Synes derfor det blir litt for dumt å droppe vennina di på grunn av slike bagateller. Det er tydelig at dine terskler for hva det går an å tulle med er ganske mye lavere enn folk flest, og det virker som du ekstremt tynnhudet og sårbar, men det er synd at vennskap skal opphøre av den grunn. Jeg er sikker på at vil kunne justere oppførselen sin litt hvis du forklarer dem hvor utrolig på vei du tok for det.

[Gjest Gjest]

Skjønner deg godt, jeg. Noen folk er direkte ufine, og reaksjonen din var jo å trekke deg unna for å 'spare' deg selv, ikke for å straffe henne.

Kanskje du bør ta en prat med henne om det nå?

[Gjest Gjest]

Jeg har tabbet meg ut på samme måte som dine venner. En venninne kom på besøk sammen med sin 3 mnd. gamle sønn, og sin samboer.

Jeg var tankeløs, snakket før jeg tenkte, og sa: "ja, vi ser jo tydelig hvem som er faren her, men er du sikker på at du er mora?"

Det var ikke en gang ment som en spøk, i mitt hode sa jeg bare at barnet var prikk lik faren, og at jeg ikke så noen likhet med mor hos babyen.

Samboeren hennes lo, han så at jeg ble flau og rød, og skjønte at jeg snakket før jeg tenkte, men hun tålte det ikke, og gikk! Og hun har klandret meg for denne kommentaren ved hver passende andledning siden selv om jeg har beklaget gang på gang.

Poenget mitt er at det er ikke alltid like enkelt å vite hva andre tåler eller ikke, og siden ingen er tankelesere må vi av og til få det i klartekst!

[Bex]

Hvis du ønsker at denne venninnen skal være en del av livet ditt i fremtiden, ville jeg nok skrevet et brev til henne. Det gjorde jeg en gang. Det er ikke spesielt nærtakende å bli såret av at en venninne fleiper om utroskap!! Folk må gjerne fleipe med meg, men det der hadde ikke jeg tålt heller.

Om du bare vil ende det for din egen del, ville jeg så godt det lar seg gjøre latt være å tenke på henne og å ta kontakt. Ingen som kan kreve å bli invitert i bryllupet ditt. En venn er et privilegium, ikke noe man kan behandle som man vil! Jeg vil tro mye av tillitten er borte, og dette vennskapet trenger en god del jobb for å bli bra igjen!

[gizmoo]

Du burde ta en prat med henne om det... Syns det er uakseptabelt å oppføre seg sånn. Noen ting er bare ikke likke morsomt å tulle med. Syns hun skulle hatt mer respekt for deg.

[Gjest 82-modell]

TS her.. Til du som skrev at jeg må være utrolig tynnhudet og ikke tåler en spøk som går på min bekostning: det er jeg ikke, og tåler godt en spøk men ikke når jeg oppfatter det som direkte ondskapsfullt..! Hadde dette vært noe de sa en gang hadde jeg ikke brydd meg en gang.. Men det var noe de sa HVER gang de traff meg når jeg var i en sårbar tid.. Forstår du ikke det er du rimelig korka.

Alle som kjenner meg vet at jeg har humor.. Forresten skal alltid dette paret spøke på andres vegne, men de hadde aldri tålt noe slik tilbake.. De har en annen kamerat som er ganske overvektig og dette skal de også alltid spøke med, selv om han er veldig sårbar på det området og andre ser at det sårer ham..

Og som sagt er det også andre ting som spiller en rolle her.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Forstår meg ikke på dere som synes det er greit å spøke slik på andres bekostning Har merket at de fleste som driver å spøker på andres bekostning ikke tåler noe tilbake selv også..

[Gjest Gjest]

Hvis du ønsker at denne venninnen skal være en del av livet ditt i fremtiden, ville jeg nok skrevet et brev til henne. Det gjorde jeg en gang. Det er ikke spesielt nærtakende å bli såret av at en venninne fleiper om utroskap!! Folk må gjerne fleipe med meg, men det der hadde ikke jeg tålt heller.

Om du bare vil ende det for din egen del, ville jeg så godt det lar seg gjøre latt være å tenke på henne og å ta kontakt. Ingen som kan kreve å bli invitert i bryllupet ditt. En venn er et privilegium, ikke noe man kan behandle som man vil! Jeg vil tro mye av tillitten er borte, og dette vennskapet trenger en god del jobb for å bli bra igjen!

←

Enig i dette. Dessuten mener jeg at om man føler at venninnen "stadig" gjør seg morsom på din bekostning, er dette noe som stikker litt dypere enn en og annen dum kommentar. Klart det er sårende. Selv om hun kanskje også er en ok person, virker det som du har grunn til å trekke deg unna. Synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for det! Men om du føler at ting er uavklarte og at det er ting du vil si henne, så skriv et brev.

Du trenger selvsagt heller ikke invitere henne i bryllupet, men den avgjørelsen kan du kanskje vente med til du har skrevet brevet. Noen ganger er et slikt brev en naturlig avslutning hvor man selv ser ting klarere, andre ganger kan det være det som skal til for å løse opp konflikten.