Feil pappa i 34 år

[Gjest Mayamor]

http://www.nettavisen.no/innenriks/article972183.ece

For en belastning det må være å vite at en har rett, og ikke kunne få bevise det. Hvordan er det for tvilende "pappaer" anno 2007? Vil de nå lettere fram? En mor vet jo alltid at det er hun som er moren, mens en far kan jo sånn sett ikke være helt sikker... Stakkars barn oppi slike saker, hvor mamma sier at pappa vil ikke vite av deg.

[Gjest vsn]

Ja, idag kan "fedre" kreve DNA test, selv om mor nekter. Og det skulle bare mangle. Skikkelig tragisk å være oppført som far til et barn som ikke er ditt. Tragisk for ungen også!

Jeg skjønner ikke at noen kan vurdere å føre opp feil mann som far.

[Gjest Jytte]

Nå er det langt ifra bare ugifte mødre som oppgir feil far .. Man regner med at så mange som 5% av barn født i ekteskap har enn annen far enn ektefellen - som faktisk automatisk blir regnet som far. Så det er en god del kvinner som har sine "svin på skogen" ....

[Gjest Miss Guided]

Jeg skjønner ikke at de har samvittighet til å føre opp feil far til barna, jeg hadde ikke klart å leve med det. Og jeg syns at menn som er utsatt for sånne kjerringer bør få erstatning, tort og svie. Det er også synd for ungene som har levd i troen på at dette var deres riktige far, det må være vondt for begge parter å bli utsatt for noe sånt.

Null sympati for juksedamer.

[Thomas Andrè]

kvinnfolket burde vært erstatningspliktig

[Gjest "gjest"]

Det kan jo være at fyren hadde pult moren og at hun trodde det var ham som var barnefaren. På 70-tallet var det ingen sjanse for å være totalt sikre, så sjansen for at han var pappa var jo stor.

[Bettan*]

Det kan jo være at fyren hadde pult moren og at hun trodde det var ham som var barnefaren. På 70-tallet var det ingen sjanse for å være totalt sikre, så sjansen for at han var pappa var jo stor.

←

Vel, dama må i så fall ha pult flere mannfolk omtrent på samme tidspunkt, så sikker i sin sak kunne hun umulig være. Retten stolte altså blindt på dama og begikk med det en feil.

Ikke nok med at han sleit lenge med å få saken opp igjen, men når han nå har vunnet frem, så ble han allikvel dømt til å betale statens omkostninger, jeg fatter ikke at det er mulig jeg.

[Gjest Silmarill]

Det kan jo være at fyren hadde pult moren og at hun trodde det var ham som var barnefaren. På 70-tallet var det ingen sjanse for å være totalt sikre, så sjansen for at han var pappa var jo stor.

←

Det er vel alle enige i, men nå som det har kommet fram og dokumentert at han ikke er faren, er det helt urimelig og et overgrep fra staten at denne mannen ikke skal få erstatning!

[Sniken]

et overgrep fra staten at denne mannen ikke skal få erstatning!

←

Om han ikke får erstatning, så bør han i det minste få tilbake betalt det han urettmessig har blitt pålagt å betale i barnebidrag.

[Gjest Silmarill]

Om han ikke får erstatning, så bør han i det minste få tilbake betalt det han urettmessig har blitt pålagt å betale i barnebidrag.

←

Ja, det var det jeg mente

[Far til 2]

Nå kommer det sikkert innlegg om at jeg er "sutrete", men jeg mener også dette eksempelet er et bevis for at lovverket kke fungerer på en måte som behandler kvinner og menn likt.

Når staten har gjort feil unngår de å rette det opp.

Den andre veien har vært like ille. Da jeg var veldig ung (enda yngre enn i dag ) fikk en nabo gutt et barn. Men moren til barnet nektet at det var hans barn og oppga "far ukjent". Da han ikke fikk være far til barnet tok han sitt eget liv.

Det jeg forsøker å si er at uansett hvilken vei vi ser dette med definisjon av "fedre", så har lovverket hele tiden tatt hensyn til mors påstander. Barnet (og far) har blitt nedvurdert fra første stund, og fortsatt blir tydligvis barn og fedre på forskjellige måter nedprioritert i slike saker. Når staten legitimerer å nedprioritere noen av partene slik de har gjort i denne saken, blir resultatet at fedre enten gir opp eller defineres som "konfliktskapende" fordi de protesterer.

Nå er det på tide at staten endrer tidligere praksis og ivaretar ALLE parter. Og når staten beviselig gjør feil bør de utvilsom gjøre opp for seg.

[Gjest =tentacle=]

Nå er det på tide at staten endrer tidligere praksis og ivaretar ALLE parter.

←

Det har blitt gjort. Alle kan kreve dna-test om de tror at de er, eller ikke er, far til et barn.

[Donpedro]

Om han ikke får erstatning, så bør han i det minste få tilbake betalt det han urettmessig har blitt pålagt å betale i barnebidrag.

←

Fra artikkelen:

Den 11. november 2003 avsa Nedenes tingrett en dom som fastslo at 65-åringen ikke var far til barnet.

Etter dette har mannen fått tilbakebetalt barnebidraget han har betalt.

Det han har fått avslag på nå gjelder noe annet:

I 2004 anla mannen søksmål mot staten, med krav om erstatning for sine økonomiske og ikke-økonomiske tap som følge av den gale dommen fra 70-tallet.

Det står ikke nærmere beskrevet hviilke tap det er snakk om, så om det er reelle forhold eller tull og tøys vet vi ingenting om.

Forøvrig:

Retten påpeker at det ikke fantes DNA-tester på den tiden. De framhever at det må foreligge subjektiv skyld for at noen skal være erstatningsanvarlige.

«På det tidspunktet dommen ble avsagt hadde dommeren ingen mulighet til å finne ut at barnemoren forklarte seg uriktig. Alene den omstendighet at subjektiv skyld ikke foreligger, medfører derfor at skadeerstatningsloven ikke er anvendelig», påpeker retten.

Endret 21. april 2007 av Donpedro