Når ting blir vanskelige

[Gjest Gjest_sliten_*]

Jeg og samboeren min har slitt med små og store problemer i det siste, og jeg føler det er vanskelig å komme videre. Hva skal man gjøre med disse dårlige følelsene som hele tiden dukker opp? Jeg prøver å tenke på noe annet enn problemene vi har hatt, men de dukker opp igjen. Vi har jo snakket om alt og "fått det ut av verden", så jeg vet liksom ikke om det er noe vits å snakke mer. Vi har ikke vært sammen mer enn litt over et år, og er 21 år begge to.. så jeg føler ikke at forholdet er sterkt nok til å takle så mye mer nå. Likevel er det vanskelig å gå når man er så glad i en person.

Dette ble veldig rotete, og det er sikkert ikke så lett å gi råd.. men jeg måtte bare få skrevet ned noe før jeg blir gal av å tenke....

[Gjest Gjest]

Hvilke problemer er det snakk om da?

[treningsjenta]

jeg kjenner til dette.

en dag kan man føle at alt er så bra mellom partene, og at man vil satse alt på dette. en annen dag er alt bare mørkt! og man ser alle problemene!

jeg vet akurat hvordan det er, du er bare 21 år gammel, og har hele livet foran deg og absolutt tiden på deg til å finne deg en ny kjæreste. men, det er ikke så lett når man han knyttet så sterke bånd og er så glad i vedkommende og vil helst klare å holde sammen.

mitt råd er vel egentlig, som du kom til selv i innlegget, at du må nesten bare vurdere frem og tilbake, se ting litt i perspektiv og kanskje ta samtalen med han og se hva han mener og tenker om dette. men husk, prøv å se saken fra flere sider...

lykke til

[Gjest Gjest_sliten_*]

Takk for fint svar, treningsjenta. Det er akkurat som du sier; alt er kjempefint i det ene øyeblikket, men i det neste kan en liten ting utløse vonde følelser og jeg føler meg nesten deprimert.

Det er vel snakk om helt vanlige problemer, har ingen eksempler som stikker seg ut. Vi har kranglet veldig mye de siste månedene, og det tærer på begge to. Vi har bestemt oss for å gjøre det vi kan for å redde forholdet, og jeg prøver virkelig! Men når jeg plutselig tenker negativt er det ikke like lett. Føler at han ikke gir meg nok i hverdagen til at jeg klarer å holde humøret oppe, han virker så likegyldig.. men han sier at han vil være sammen med meg osv.

Vi skal snart flytte fra hverandre og studere på hver vår kant av landet, og jeg gruer meg til hvordan det kan bli.. hvis forholdet ikke er sterkt fra før blir det jo umulig å greie det når avstanden kommer i tillegg. Æsj, av og til vil jeg bare sette meg ned og grine! Men det hjelper jo ikke det heller.

Noen ganger tenker jeg at det letteste hadde vært å gå.. men hvordan skal jeg greie det? Vi har det jo veldig fint sammen også.

[treningsjenta]

må nesten svare deg på dette også jeg:)

et lite avbrekk i innlegget ditt, du sier dere skal flytte til hver deres kant og studere. nå vet jeg iokke hvor lenge dette er for, men det er greit å være innstilt på at å flytte så langt fra hverandre ofte fører til at forholdet går skeis, med andre ord må det være veldig sterkt for å klare å holde sammen over å lange avstander. jeg vet om flere som har klart, men nok enda flere som ikke har klart det.

tror dere har litt å finne ut av før dere ev flytter hver for dere slik du sa. om forholdet ikke er noe å bygge på, er det kjedlig å være sånn på "vent" også flytte fra hverandre, om du skjønner hva jeg mener. lettere å være singel på nytt sted. men dere har tydligvis noe sammen, siden dere vil prøve og du viser utrykk for det i ditt innlegg, så da synes jeg dere skal gå for det og snakke ordentlig ut engang for alle før dere begir dere ut på hver deres kant. for forhold kan fint klare seg over avstand, men som sagt jeg vet ikke hvor lenge det er snakk om.

men en annen ting dere kan ha i mente, dere kan jo sette forholdet på vent og reise vekk og holde kontakten også komme tilbake og se om det fortsatt er noe der. ofte har man veldig godt av å ha litt avstand til hevrandre. det kan også gjøre godt bedre! men det forutsetter jo at dere vet hvor dere har hverandre lsik at dere ikke hopper på første og beste med engang dere er single..

er ikke så lett, men dere må nok, hvertfall nå somd ere skal flytte, finne ut av ting.

men jeg holder på at dere vil kjempe, du gir hvertfall et utrykk for det. men husk dagsformen kan forandre mye!!! det vet jeg mye om! du kan legge deg lykkelig en kveld, og våkne sur og grinete og forbanna dagen etter og da er naturligvis ikke forholdet ditt perfekt nei.. men husk mye er innbilning og følelsesmessig etter dagsformen:)

[Rosalie]

Jeg er tilbøyelig til å være enig med gjest - hvorfor har ikke folk tid til å være kjærster ei stund før de flytter sammen? Hverdagen kommer jo fort nok uansett, og med å ha vært kjærester i en lengre periode først, kjenner man hverandre bedre, og står bedre rustet til å takle alle de grå dagene. Det er tross alt de det er flest av. Og det virker som om det er noe av problemet for ts. Hverdagen har innhentet dem litt for raskt.

Jeg tror ikke dere skal tenke så mye på at dere skal flytte til hver deres del av landet til høsten. Så lenge man vet at adskillelsen er tidsbegrenset, kan det meste gå. Og hvem vet - kanskje avstand og mulighet til å savne hverandre er akkurat det som skal til for å booste forholdet deres?

[Gjest Gjest_sliten_*]

Ojsann.. her var det noen seriøse og useriøse innlegg å lese gjennom.

Akkurat hvilke problemer vi har er ikke vesentlig, det er ikke snakk om utroskap e.l. Vanlige problemer i et forhold, som bare virker veldig store akkurat nå.

Jeg skrev ikke innlegget for å få høre at det er dumt å flytte sammen tidlig - det var grunner til å flytte sammen akkurat da, og det var fra begynnelsen bare snakk om noen måneder. Vi flyttet ikke sammen "for godt".

Vi har snakket mye om avstanden som kommer, og har jo bestemt oss for å satse. Tror nok det kan gå bra, men det går som du sier, Treningsjenta, i bølgedaler. Dagsform har mye å si...

Takk for svar.

[treningsjenta]

lykke til!

[Colargol]

Tråden er ryddet

Mvh. Colargol -moderator