Hva er grunnen til skillsmisse?

[OppNed]

Økonomi er en selvskreven del av et brudd, wacko. For den saks skyld en selvskreven del av det å være single.

Er det noen spesifikke aspekter rundt det økonomiske du ønsker belyst?

Maiken

[waco]

Det er jo ingen hemmelighet at kvinner setter økonomi som en vesentlig faktor når det gjelder skillsmissen.

Det er nemlig 70-80 % damer som tar initativet til de fleste skillsmisser i dette land, og kommer nesten alltid godt ut av det med hensyn til barn og bosted.

Og barnebidrag.

Og alle andre stønader kvinner og særdeles alenemødre får.

W

[Leo]

Jeg ble skilt etter fire måneders ekteskap og det kostet meg vel 100.000 tenker jeg...

[waco]

Hvor mye hadde dere tjent inn før slutt da?

[Leo]

Ke?

[waco]

Hvor mye var den samlede formuen vokst fra ekteskapsinngåelse til ekteskapes slutt, først da kan vi analysere hvorvidt hundretusen kroner er mye for å "løse byrder".

W

[Gjest Mzfire]

Egoisme er ordet. Det er årsaken til skilsmisse.

[Leo]

Den samlede formuen hadde faktisk krympet en smule på de fire månedene, men jeg var ikke interessert i å krangle i "votter og vinter" om dette og ønsket å bli ferdig med saken så fort som mulig.

Kan også nevne at han beholdt absolutt alt innbo inklusive mine ting som var kjøpt inn lenge før hans tid.

Men kvinnfolk er jo dumme så... :blunke:

[OppNed]

Formue :o :o

Snakk heller om gjeld, så kan vi prate sammen. Hehe...formue...

Maiken

[waco]

Visa-gjeld og telefonregninger er etter sikre kilder jeg har hørt stort sett et fenomen utbredt iblant kvinner.

Og det er damer som velger bil sier bilkjøpmennene, og damer som velger hus forteller husbyggerne, og leiligheter mumler eiendomsmeglerne. Hvem handler på ikea og hvem måler verdi i materielle ting? Kvinnen og atter kvinnen.

Hvorfor er det ingen av dere som vil diskutere hvorfor kvinner er hovedårsaken til de fleste skillsmisser?

W

[Leo]

Ja, selvfølgelig var det VISA-gjelden og telefonregningene mine som reduserte formuen, Waco

Som du selv skriver, er det kvinner som tar svært mange beslutninger innen hjemmets fire vegger. Dette gjelder også m.h.t. skillsmisser. Årsaken kan like gjerne ligge et annet sted. Som regel er man to i et ekteskap...

[OppNed]

Kan forresten noen hjelpe meg å finne det motsatte ordet av dette begrepet egoisme?

Hvorfor kvinner er initiativtakere? Vet ikke, jeg. Kanskje vi er mer handlekraftige...eller kanskje menn er flinkere til å lukke øynene for realitetene?Mer redd for å ta beslutninger må de ihvertfall være, når de ikke velger hverken bil, hus eller leilighet lengre... Hva tror du da? (klasker meg selv i hodet, jeg vet da vel hva wacko tror..må bare se det en gang til og smile litt...økonomisk gevinst selvsagt )

Søtt :blunke:

Maiken

[waco]

Det tror jeg ikke....økonomisk gevinst?? Nei, jeg tror menn i større grad enn kvinner er flinke til å holde ut selv om det oppstår knuter på tråden... menn er gjerne litt mer fleksible kan man si... det står mer opp til mannnens ære at familien holder sammen, feminstbølgen og kvinnerettigheter har vridd mannen som familiens beskytter til staten.

F eks er 3 av 4 som mottar trygd kvinner.

W

[OppNed]

Har feminismen vridd mannens rolle som forsørger over til staten? Er dette konklusjonen?

Dette måtte jeg faktisk tenke litt på...for på en måte så kan jeg gi deg rett i dette. På en måte. Fordi at hvis mannens eneste og viktigste rolle i parforholdet er å være den som forsørger, så må vi jo bare konkludere med at han som pengemaskin ikke lengre er nok, hvis du skjønner. Hvis noen følger tankene mine nå, så forsøker jeg altså å si at hvis den eneste grunnen til at en jente faller for en mann er pengene hans, så vil det vel ikke gå så lang tid (ihvertfall ikke slik som ting har endret seg) før han har utspilt sin rolle.

Men kan noen, med hånden på hjertet si at den eneste grunnen til at hun falt for mannen var lommeboken hans?Jeg nekter å tro på det, rett og slett. Medmindre, medmindre denne mannen bevisst bruker lommeboken som penisforlenger og bevisst forsøker å lokke en bestemt type jenter som ikke greier å se sin egen rolle i et slikt samspill for bare utsiktene til en sorgløs fremtid i shopping-rus.

Satt opp mot det enorme antallet og spekteret av mennesker som velger å skille lag, så tegner vel ikke akkurat dette noe solid bilde av tendensene, gjør det vel?

Trygdesystemet kjenner jeg ikke så godt til i så måte, men barnetrygd mottar alle som forsørger barn. Og den som greier å stable en formue på bena v.h.a. denne stusselige barnetrygden er genial.

Andre trygdeordninger? Tre av fire?? Kan ikke si hverken ja eller ha, for jeg aner ikke hvilken type trygd det refereres til. Så der må andre snakke for seg selv. Men det jeg vet, og det langt på vei de fleste som har gjennomgått dette vet, er at en skilsmisse sjelden lønner seg økonomisk. For noen av partene. For enkelte vil det slå positivt ut, men jeg blir overrasket (veldig) hvis flertallet av skilte mennesker kommer på banen og hevder at dette var lønnsomt. Verden er ikke Dagbladet.

Og nå vil jeg tilbake til egoismen oppi dette.

MzFire...dette har du helt klart for deg. Du konkluderer bestemt med at egoisme er den endelige årsaken til at folk skiller lag.

Nå har jeg lett etter det motsatte begrepet av egoisme, uten å finne det. Ideer? Oppofrende, kanskje. Eller selvutslettende? Hva er egentlig en ikke-egoist??? Finnes disse? Og hvilke kvaliteter kjennetegner en slik person? Noen?

Hvis det er så enkelt som at egoisme er den eneste årsaken til at noen går ut av et forhold, og hvis det er slik at kun egoister velger en slik løsning, hva kjennetegner da mennesker som blir i et parforhold?

Kan det tenkes at mange velger å forbli i et parforhold pga egoistiske motiver? Som at de for eksempel ikke vil ta ansvar for handlinger, ikke orker belastningen ved å måtte forsørge seg selv, ikke greier å se for seg en fremtid på egen hånd til tross for at det er lenge siden h*n sluttet å være glad i partneren? Kanskje er man til og med så viklet inn i et familienettverk at dette legger et ytre press av forventninger på forholdet.

Kan det til og med være så enkelt som at mange synes parforholdtilværelsen er så bekvem og avslappende og betryggende at man vil bli der, til tross for at man lever ut mange og andre sider av seg selv på utsiden av dette og mer eller mindre eksisterer i forholdet basert på løgner og ved hjelpt av å ha servert et bilde av seg selv som ikke engang er reelt?

Misforstå meg rett, jeg forsøker bare å se andre sider av dette. Fordi jeg synes at dette egoisme-begrepet blir for lemfeldig brukt, rett og slett. Jeg tror bildet er langt mer nyansert, og jeg har en sterk, sterk mistanke om at mange velger å se på et langt parforhold som et slags perfeksjonistisk skall av uangripelighet, en trygghetsramme som andre bare må ta av seg hatten for og applaudere fordi dette må da være mennesker som kan dette med å jobbe sammen som team (Amen), som har unngått alle fallgrubene, som virkelig er glade nok i ungene sine til å unngå å utsette dem for press...

Og dette skurrer i ørene mine, ikke fordi jeg ikke har troen på at dette fungerer for mange. Slett ikke.

Men fordi jeg tror at mange bruker det som et skalkeskjul. Og blir rett og slett litt oppgitt når jeg ser at unge mennesker automatisk adopterer de gamles konservative og til dels dømmende holdningene til de som ikke finner disse rammene gode nok til å fortsette inni dem resten av dette ene livet som de har til rådighet.

Hvis ting er så svart/hvitt som det jeg oppfatter av mange her, så vil det jo si det samme som at alle ikke-egoistene (hvem nå dette er) er de som får et forhold til å fungere over lang tid. Og vil vel da si det samme som at alle som fikser dette er de av menneskeheten som er oppofrende, selvutslettende og tvers igjennom gode mennesker. Tror dere egentlig på dette?

Maiken

[Gjest Anonymous]

Takk skal du ha Maiken, skjelden innsikt du har, og så er du dyktig til å formulere deg!!!

Er så enig så enig!!!!

[Gjest Cruella]

Jeg må trekke pusten dypt når jeg skal lese et innlegg jeg ser du er forfatter av, Maiken.

Synes du har mange viktige tanker, men må tenke over mer før jeg evt. ønsker å kommentere noe.

Synes jeg ser deg for meg, druftig lita dame som skriver så "blekket" eller ihvertfall tastaturet gviner! (er det et ord?)

Lisa-Beth

[Gjest Gjesta]

Jeg er langt på vei enig med Maiken! Det jeg mener med begrepet egoisme som årsak til skilsmisse, er at dette med selvhevding og selvrealisering er verdier som styrer de fleste idag. Vi er alle oppdratt til å "mele vår egen kake", og ha tro på oss selv, stå for og gå for det vi har tro på. Dette er ikke negativt, misforstå meg rett! Det som er negativt, er at vi kanskje lar dette styre oss i for stor grad? Det er da selvrealisering går over til å bli egoisme - eller kanskje egosentrisme er et mer dekkende begrep?

Det å leve i et parforhold krever at man gir og tar. Og dette vil nødvendigvis kunne gå utover den enkeltes mulighet til fullt ut å realisere seg selv. Dette kan være vanskelig å svelge for mange, tror jeg. Har hørt at folk føler at de mister seg selv blant barnepass, husarbeid, pengejag og fulltidsjobbing. At de ikke har nok tid til seg selv. Denne følelsen er sikkert fullt ut reell, men antakelig er den også en hyppig medvirkende årsak til brudd i parforhold...

[waco]

Det er fint at dere nå klarer og ha såpass selvinnsikt at dere ser de negative konsekvenser av feminismen. Ikke glem at 70-80 prosent av de som tar initativ er kvinner, og nå har dere ant litt om en mulig kobling egoisme = skillsmisse = kvinnerealisering.

Norge er det land i hele verden hvor færrest barn vokser opp med en far.

Waco

[Gjest Gjesta]

Men så er jo også Norge et av de landene det vokser opp færrest barn i og da, waco... Takket være denne kvinnerealiseringen har vi jo negative fødselstall i Norge...Har snart ikke bruk for mannfolk i det hele tatt, vi. Og DET syns jeg er FRYKTELIG! Ja til Mannen!

(en liten avsporing... :oops: )

[waco]

Jeg veit, damer får masse goder hele tiden, og det begynner tidlig i barneårene, se på skolen f eks karakterutskrifter viser at ungdomsskolepiker får mye bedre karakterer enn gutter, gruppearbeid og den "sosiale tro" har gått på bekostning av egenarbeid og kreativitet.

Ro og underdannelse belønnes, mens kritikk straffes hardt. Denne feminisme er et onde, det er skremmende at ikke flere får øynene opp, det finnes omtrent ikke mannlige lærere igjen i barneskolen, nå må dere snart reagere!

W