Min baby dro av sted, dro av sted...

[Gjest Miss_alexandria]

Kjæresten min bestemte seg for under to mnd siden at han ville dra til Danmark og gå på intensiv skole i 7mnd...

Må si det kom som ett sjokk og jeg håpte nok litt inderst inne at han ikke kom inn, men det gjorde han.

Så i går kom dagen vi begge har fryktet i to mnd og han måtte si hadet til meg

Vi hadde en fin kveld med masse kos og mange tanker om fremtiden. Han vil vi skal vente på hverandre men samtidig så sa han at vi burde kjenner etter om vi savner hverandre

Det gikk bare 15 min fra han reiste fra meg og hvor han sendte en sms om at han savnet meg allerede

Ellers så synes det er så utrolig kjipt at alt er så uvisst nå. Han reiser ned uten å ha funnet seg leilighet på forhånd. Ikke vet han hvordan skolen blir lagt opp og ikke vet han hvortid vi treffes igjen. Han har jo ikke akkurat så mye penger og det har jo ikke jeg heller. Jeg begynner i ny jobb snart og da blir det mye jobbing i helger og hellidager. Synes bare alt virker så håpløst!

Vi har vært sammen i over 3 år og det meste vi har vært fra hverandre på den tiden er 2 uker... tirsdager er også vår kveld i uken der vi koser oss med god mat og csi. Blir rart å se det i kveld uten ham...

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget... måtte vel bare dele det med noen

[Gjest Bøllefrøet]

[Grønt blad]

[Gjest Tyr]

.. hm,

[Adonia]

føler med deg! 7 måneder er lenge.. men dette går bra!

kjæresten min er i militæret, nå ser vi hverandre ganske ofte, men i perioder må vi være 1-2 måneder fra hverandre - og det blir tøft! først synes jeg det var helt grusomt, men nå går det veldig greit.

skal skrive ned noen positive sider jeg har funnet ut ved å ha avstandsforhold;

-Når man er så langt fra hverandre så setter man pris på hverandre på en helt annen måte.

- det er deilig å få den "nyforelska" følelsen hver gang vi ser hverandre igjen

- vi snakker mer om framtiden

- vi kjenner at vi ikke klarer oss uten hverandre

- jeg får mere tid til å bare ta vare på meg selv/skole/venninner osv

..vi hadde også kosedag på tirsdag, med csi! nå ser jeg det alene litt stusselig, men nekter å droppe det til fordel for frustrerte fruer (som alle mine venninner ser på)

[MsRP]

[Gjest Miss_alexandria]

føler med deg! 7 måneder er lenge.. men dette går bra!

kjæresten min er i militæret, nå ser vi hverandre ganske ofte, men i perioder må vi være 1-2 måneder fra hverandre - og det blir tøft! først synes jeg det var helt grusomt, men nå går det veldig greit.

skal skrive ned noen positive sider jeg har funnet ut ved å ha avstandsforhold;

-Når man er så langt fra hverandre så setter man pris på hverandre på en helt annen måte. 

- det er deilig å få den "nyforelska" følelsen hver gang vi ser hverandre igjen

- vi snakker mer om framtiden

- vi kjenner at vi ikke klarer oss uten hverandre

- jeg får mere tid til å bare ta vare på meg selv/skole/venninner osv

..vi hadde også kosedag på tirsdag, med csi! nå ser jeg det alene  litt stusselig, men nekter å droppe det til fordel for frustrerte fruer (som alle mine venninner ser på)

←

Takk for du gav meg noen positive ting å tenke på

[Gjest Mrs. Potter]

[Buster]

Bruk dette som noe positivt og se heller mulighetene dette gir dere for å virkelig få testet forholdet. Kommer dere igjennom disse 7 måneder uten "noe tull" så kan du være enda mer sikker på at dette er mannen i ditt liv. Tror faktisk at alle forhold ville hatt godt av en slik periode som dette, men det er nok de aller færreste som klarer dette da tilbudene blir for store. Det som er viktig er å snakke sammen så ofte som det lar seg gjøre uten at noen av dere føler at den andre kun ringer for å sjekke! Samtidig er det utrolig hyggelig å få brev (fysiske brev) slik at man merker at det er gjort litt innsats og ikke bare noe skriblerier på en e-post.

Tre år er lange om dere ikke skulle klare 7 måneder hvor dere helt sikkert får flere sjanser til å treffes, så dette klarer dere.