Er han kjip eller er jeg kravstor?

[Gjest Gjest_Rusket_*]

Hei hei!

Jeg vet ikke helt hva jeg ønsker å få svar på (bortsett fra overskriften ) , men det hadde vært spennende å få høre andres meninger.

Jeg møtte den nåværende kjæresten min i begynnelsen av november, og vi ble sammen allerede i slutten av desember. Da vi ble sammen var jeg struttende av selvtillit, brøt ut i sang av og til og var stort sett lykkelig. Jeg hadde ikke videre lyst på kjæreste, hadde bare vært singel et år siden jeg var 15-16, stortrivdes med studenttilværelsen og å bare være meg! Men så ble jeg forelska...

I det forrige forholdet mitt følte jeg at jeg var kjøpt og betalt, så jeg var vel temmelig klar ovenfor den nye kjæresten min at jeg ikke ville at vi skulle ende opp i den samme fella. Samtidig må jeg innrømme at er jeg veldig glad i klisjeène - romantiske middager, stearinlys, gaver og andre gentlemans-fakter.... Men dette har det ikke blitt noe av. Jeg la kortene på bordet i forrige mnd og fortalte at jeg var litt misfornøyd, han tok meg med ut på middag, huffet seg gjennom prisene på menyen og avsluttet kvelden med disse ordene: "Er du fornøyd nå?"

Han har ikke dårlig økonomi, men klager konstant over hvor mye det koster "å være to". Jeg synes derimot at jeg betaler min del, spesielt når man ser på forskjellen i inntekt (jeg er en fattig student ). Jeg blir veldig lei meg når jeg opplever at han synes jeg er en byrde. Jeg har kanskje ikke vært helt smart, jeg bor praktisk talt hos ham allerede...(Jeg gjør min del av arbeidet da! Han har ikke vasket klær, skiftet på sengen eller tatt oppvasken på en stund for å si det sånn) Men hver gang jeg har ymtet noe om at jeg kanskje burde være mer i min egen leilighet synes han ikke det er noen god ide. Og jeg har altfor lyst til å være i nærheten av ham...¨

Jeg får vel komme med noen konkrete eksempler:

1.

I helga skulle vi ut på konsert (en kamerat av ham skulle spille) og da vi har kommet ned til sentrum spør han meg plutselig " Hvor mye cash har du?"

Jeg svarer "150, åssen det?"

Han: "Da har du råd til inngangsbilletten og en øl da."

Jeg: "Ja...synes du jeg burde ta ut mer?"

Han: "Du får bestemme selv, men du pleier vel ikke å la kortet ligge i baren?"

2.

Da jeg var med foreldrene mine på miniferie til københavn hadde jeg lite penger, men spurte likevel min kjære om jeg skulle kjøpe noe med til ham. Han ville selvfølgelig ha noe (som jeg kjøpte) og jeg kjøpte med litt sjokolade og sprit i tillegg. Dette har stått hos ham og han har behandlet det som sitt.

Da han dro på utenlandstur var det ikke helt slik.. jeg forventet en liten presang, men fikk ingenting. Det eneste han kjøpte med var vingummi (noe som jeg ikke er særlig begeistra for) og snus for en kamerat.

Dette får vel være nok for denne gang! Håper noen har noen synspunkter, de mottas med takk!

[Gjest Bellatrix]

I forhold til eksemplene dine så reagerte jeg egentlig ikke på noe av det. Hvis dere ikke har felles økonomi så ser jeg ikke problemet med at du selv betaler inngangsbilllett til en konsert. Når det gjelder gaver fra reiser så tror jeg vi kvinner generelt er mer opptatt av det. Om du spør om du skal kjøpe noe til han og gjør det, så er det vel også hans etterpå når du har gitt det til han? Han kunne ha betalt deg for spriten, men at han bare kjøper vingummi til deg tror jeg ikke du skal ta så på vei for.

[dront]

Jeg vet ikke helt, jeg. Han høres ikke ekstrem ut, kanskje, selv om jeg synes det virker rart å klage over prisene når han har invitert deg ut, og også å klage over hvor dyrt det er å ha kjæreste - det er det faktisk ikke når begge betaler sin del, tvert i mot. Men han har sikkert økt aktivitetsnivået pga deg, og merker at det koster med mer solide middager, uteliv osv, kanskje?

Når det gjelder konserten: Jeg synes ikke du skal forvente å bli spandert på "hele" kvelden - dersom ikke vi avtaler annet og begge har penger, pleier i hvert fall samboern min og jeg å betale hver for oss, men jeg synes også det er litt sært av ham å spørre hvor mye penger du har med for å "passe på" at du har nok. Hvis du ikke har nok kontanter kan du vel betale med kort.

Å kjøpe med presang etter ferie kan det hende han ikke tenkte på i det hele tatt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes han høres kjip ut. Hvis han tjener mye mer enn deg, kan han godt være litt generøs. Det ville jeg vært, og jeg er dame. En kamerat av meg var nyforelska i fjor sommer og ville ha med damen på Øya-festivalen. Hun hadde VELDIG dårlig råd akkurat da (det var helt midlertidig) og hadde ikke råd til inngangsbilletten, men det falt ham ikke inn å kjøpe billett til henne . Han synes jo det var synd at hun ikke kunne bli med, men, nei... Vi andre måtte nesten tvinge ham til å kjøpe billett til henne... Han tjener oppunder en mill i året og har ikke lån. jeg synes det er naturlig at mannen er litt galant og generøs, men han skal selvsagt ikke betale alt. Men litt påspandering synes jeg er positivt, ihvertfall.

[Gjest Gjest]

Du er altså husholderske hos ham??

Regner med at han holder DIN leilighet i orden, da.......!!

[Gjest Gjest]

Han ba om en parfyme og en deodorat, spriten kjøpte jeg til av meg selv!

Men jeg tror er at vi er litt for forskjellige; jeg synes det er koselig å kjøpe ting til ham/oss mens han synes jeg er en byrde uten at jeg kan se noen grunn til det.

Jeg liker absloutt ikke å føle meg som en byrde, og det føles enda verre når jeg vet jeg ikke har noen grunn til det!

[Gjest regine ii]

Du burde vel kanskje snakke med han om dine og hans forventninger til et forhold?

Høres ut som du 1)nærmest har flyttet inn hos han, UTEN at det egentlig er avtalt. så 2) at du tar det meste av husarbeidet uten noen som helst diskusjon og 3) at du, fordi du tar husarbeidet, forventer at han skal spandere på deg.

Men alt dette har "bare blitt sånn", uten verken disjonsjon eller annen form for kommunikasjon. For meg høres det ut som en nokså dårlig deal for deg, særlig fordi han åpenbart ikke ser en sammenheng mellom ditt husarbeid og at han skal bidra med penger. Også skjønner jeg ikke helt hvorfor du setter deg selv i en sånn situasjon - vil du hjem til deg selv så kan du vel dra, selv om han mener du skal bli? For han er det jo kjekt med hushjelp som han ikke engang trenger å betale........

[AlmaCity]

Alt dette er egentlig et viktig spørsmål.

For økonomi og husarbeid er kjipe greier å ta opp. Jeg mener, en vil jo ikke være gnien eller vanskelig i ett forhold. Spesielt ikke når det er nytt...

Jeg bruker utrolig mye mer penger nå enn før. På for eksempel mat. Jeg tjener greit med lønn, mens kjæresten er student. Ikke sånn å forstå at jeg er rik, for jeg har ikke råd til annet enn hybel. Men jeg har noen tusen mer enn han i allefall. Jeg handler inn mat til meg selv, og litt ekstra fordi jeg vet han spiser mer enn meg.

Jeg merker det går med en del penger på mat og kos, som jeg ikke ville brukt hvis ikke vi var sammen. For meg er det uvant å måtte bruke pengene mine på mat til han. Vi bor ikke sammen engang. Merker det irriterer meg en smule, men samtidig så vet jeg jo at han lever på nudler hjemme hos seg selv liksom. Kan jo ikke forlange at han tar med seg de stusselige nudlene hjem til meg, mens jeg spiser taco og lasagne liksom..

[Gjest Gjest]

Alt dette er egentlig et viktig spørsmål.

For økonomi og husarbeid er kjipe greier å ta opp. Jeg mener, en vil jo ikke være gnien eller vanskelig i ett forhold. Spesielt ikke når det er nytt...

Jeg bruker utrolig mye mer penger nå enn før. På for eksempel mat. Jeg tjener greit med lønn, mens kjæresten er student. Ikke sånn å forstå at jeg er rik, for jeg har ikke råd til annet enn hybel. Men jeg har noen tusen mer enn han i allefall. Jeg handler inn mat til meg selv, og litt ekstra fordi jeg vet han spiser mer enn meg.

Jeg merker det går med en del penger på mat og kos, som jeg ikke ville brukt hvis ikke vi var sammen. For meg er det uvant å måtte bruke pengene mine på mat til han. Vi bor ikke sammen engang. Merker det irriterer meg en smule, men samtidig så vet jeg jo at han lever på nudler hjemme hos seg selv liksom. Kan jo ikke forlange at han tar med seg de stusselige nudlene hjem til meg, mens jeg spiser taco og lasagne liksom..

←

Selv om kjæresten er student går det jo an å foreslå at man deler på mat de gangene man spiser sammen. Trenger ikke dele likt heller, men det er tross alt få studenter som absolutt ikke har råd til annet enn nudler, og jeg tror jeg hadde følt meg litt snyltete om jeg bare spiste på den andres regning. Jeg synes det er greit å dele på sånt som man gjør ofte, så kan den som tjener mest heller betale en større andel, og kanskje spandere noen ganger når man går ut.

Da jeg var student hadde jeg faktisk mer penger å rutte med enn jeg har nå som jeg jobber, fordi jeg også bruker mer penger på å bo - og har flere og større faste utgifter som tilbakebetaling av lån, strøm osv. Så jeg synes ikke man automatisk skal blir spandert på i eninga "bare" fordi man er student.

[Gjest Camma]

Jeg forstår TS dit hen at hun ikke nødvendigvis vil at kjæresten skal betale alt for henne eller at han må ha med perfekte gaver hjem fra reiser, men at hun kunne ønske seg en noe mer spandabel og galant kjæreste, ikke en som fører nøye oversikt over hva han bruker på kjæresten sin.

Om man er i et forhold sammen så er det jo koselig at man gir litt til hverandre når man har muligheten til det. Folk er dog ulike; noen gidder ikke spandere så mye som en tyggegummipakke på partneren, andre har ingen problemer med å støtte en partner med dårligere økonomi for at de begge skal kunne ha det ok.

Jeg skjønner TS godt, men det spørs om TS bare må innse at hennes kjæreste ikke er av den mer spandable typen, og så får hun heller ta konsekvensen av dette. Man kan jo tross alt ikke forlange at partneren skal spandere heller....

[AlmaCity]

Sa som sagt at dette var et viktig spm, fordi det er vanskelig å sette fingeren på hvor grensa går hen. Det er ekkelt å si til kjæresten sin at, nei du får kjøpe med et ekstra brød og en liter melk.

Ok, dette er satt på spissen, men jeg kjøper kanskje en liten toro fiskesuppepose til meg selv. Får jeg besøk av kjæresten vet jeg at dette er altfor lite, og bruker derfor mye mer penger på større middager, og mer pålegg og brød enn jeg ville kjøpt om jeg var alene...

[Solskinnsbolla]

Hei trådstarter.

Jeg synes han høres gnien ut. Har han ikke vært student selv?- Han må vel vite hvor lite penger du har??

Foruten det, synes du selv at det er kjekt å være i et forhold igjen? Gjør han deg glad, og har du lyst og vilje til å satse på han og dere?

Og, det virker som om dere må ta en prat ang hvordan dere skal løse det praktiske dere imellom, i forhold til hvor du skal bo hen, hvor lenge, hvor ofte, hvem som betaler hva og hvem som gjør hva... Jeg synes nå uansett at husarbeid kan dere dele på såfremt dere har like mye arbeidsbyrder. Han skal ikke ta deg for gitt!

Jeg ble nå sammen med min type i min fattigste periode, og han med fast jobb og god inntekt, hadde ingen betenkeligheter med å betale og spandere og alt det der! Siden han fant ut at han var glad i meg, og han skjønte at jeg var like glad i han- så var det ikke snakk om at den ene utnytta den andre, om du skjønner.

Jeg har data ulike menn i studietida før jeg traff typen, og jeg har aldri opplevd noe som du beskriver, med at noen sitter og sukker over prisene blant annet. litt lite taktisk!

Sett på kaffen :kaffe: og ta en prat om det praktiske dere imellom-kanskje det hjelper.

[Gjest Elfrida]

En venn av meg ble sammen med en student, og han var selv i full jobb (og med stort lån..). De bodde ikke sammen. Han ville gjerne være grei og spandere osv., men kjæresten tok det som en selvfølge at plutselig var all øl gratis, og at lommeboka til kameraten min var bunnløs. Da ble det ikke så morsomt lenger å spandere, faktisk ble det kjipere og kjipere.

Til slutt måtte de ta en grundig diskusjon om penger, og min venn måtte få kjæresten til å forstå at han mista lysten på å spandere når det aldri var en takk å få omtrent, og at han ikke hadde så mye penger selv om han tjente OK, for mye gikk ut i boutgifter etc.

De ble enige om at han skulle få bestemme når han ville spandere, og det gjorde (nesten) hele forskjellen, for da ble det gøy igjen. Dessuten fikk kjæresten mer respekt for at min kamerat faktisk hadde en del forpliktelser og at han ikke akkurat hadde hele månedslønna til disposisjon hver måned.

Nå er ikke min venn det minste gnien, så hvis typen din faktisk er det (litt vanskelig å si ut fra dine eksempler) er det ikke sikkert det er så enkelt. Og så blir det litt annerledes når dere bor sammen - da bør dere i det minste ta en gjennomgang av inntekter og utgifter hver av dere har slik at dere kjenner hverandres økonomisk situasjon - det kan gjøre at dere unngår en del misforståelser.

[Gjest Gjest]

Han har ikke dårlig økonomi, men klager konstant over hvor mye det koster "å være to". Jeg synes derimot at jeg betaler min del, spesielt når man ser på forskjellen i inntekt (jeg er en fattig student )

←

En ting er forskjell i inntekt, men man bør ta med forskjell i (faste) utgifter også. Jeg har fast jobb, men bare ca 1500 kr til "luksus"bruk når regninger og mat er betalt, sånn på det jevne. Da jeg var student hadde jeg ca samme overskudd...

Det er uansett upassende og negativt å syte over at det er dyrt å ha kjæreste og få deg til å føle deg som en byrde for ham. Dere bør ta en prat om hvordan du/dere opplever det med økonomi.

[Gjest Gjest]

Jeg synes han høres kjip ut. Hvis han tjener mye mer enn deg, kan han godt være litt generøs. Det ville jeg vært, og jeg er dame. En kamerat av meg var nyforelska i fjor sommer og ville ha med damen på Øya-festivalen. Hun hadde VELDIG dårlig råd akkurat da (det var helt midlertidig) og hadde ikke råd til inngangsbilletten, men det falt ham ikke inn å kjøpe billett til henne . Han synes jo det var synd at hun ikke kunne bli med, men, nei... Vi andre måtte nesten tvinge ham til å kjøpe billett til henne... Han tjener oppunder en mill i året og har ikke lån. jeg synes det er naturlig at mannen er litt galant og generøs, men han skal selvsagt ikke betale alt. Men litt påspandering synes jeg er positivt, ihvertfall.

←

Det var vel "naturlig" da min bestemor var ung og kvinnens plass var i hjemmet, mens mannen skulle være familiens forsørger.. Det hører ingensteds hjemme i et samfunn hvor kvinnen faktisk kan tjene mer enn mannen.

At han sa fra at han syntes det var dyrt å ha kjæreste kan kanskje være fordi han føler du presser ham til å bruke mer penger enn han føler seg komfortabel med. Hvis dere, på ditt ønske, gikk på en dyr restaurant, og han måtte betale for det, så har jeg litt forståelse for at han kom med en liten kommentar, dog det hørtes ut som han var litt i sureste laget.

Det kan jo hende at hans forrige forhold har vært helt motsatt av ditt. At han har følt seg utnyttet, og er redd for at det skal gjenta seg med deg.

Jeg tjener mine egne penger, og betaler alltid for meg selv. Hvis noen foreslår noe jeg ikke har råd til å være med på, så sier jeg fra at jeg ikke kan være med. Hvis de tilbyr seg å betale deler av utgiftene for meg, fordi de har så lyst til å ha meg med at det er verdt å betale litt ekstra, så kan det hende jeg sier takk til tilbudet.

[Titta]

Jeg vet ikke helt hva jeg mener jeg. Så vidt jeg forstår så fikk han først beskjed om at TS ikke ville bli "kjøpt og betalt", for så senere få beskjed om at hun tydeligvis vil bli spandert på likevel. Ikke alltid like greit å finne en mellomting som passer, det blir fort feil uansett hva en gjør.

Det er kjekt å bli spandert på en gang i blandt, og få en liten oppmerksomhet fra tid til annen.

Men i det daglige, når en ikke er samboere engang, ser jeg ikke hvorfor det skal være en selvfølge at han skal betale noe særlig mer enn deg. Hverken for mat og sånn eller f.eks. spandere på byn. Kjekt om han spanderer en kvld på byn en gang i blandt, men det bør ikke være en selvfølge at han gjør det bare fordi han har mer penger enn deg.

Å få gave når han har vært ute å reist? Tja. Det er jo veldig kjekt å få, men det er nok en ganske vanlig ting menn ikke tenker på. Tror nok du neste gang bør spørre om han ikke kan kjøpe noe med til deg. Slik som han spurte deg om du kunne handle til han.

Men å sitte å klage over prisene på restaurant er jeg helt enig i at er drøyt! Hvis en synes det er for dyrt så får en enten bite det i seg eller finne en rimeligere restaurant.

Når det gjelder klagingen over hvor dyrt det er å være to så høres ikke det noe særlig ut. Hvis jeg virkelig bidro med min del (om ikke 50% så hvertfall nesten) av mat/husholdningsting ville jeg satt svært lite pris på slike kommentarer. Hvordan fordeler dere utgiftene til slikt? Er han urimelig her, eller er det faktisk mulig at han (hvertfall føler det slik) at han betaler mye for deg?

[Allimac]

1) Hmm...dere må som mange andre ha vært inne på, ta utgangspunkt i økonomien deres.

2) Hvis du gjør alt husrabeidet er jo du den nye mammaen hans, er det, det du vil? og i tillegg betale for din egen leilighet? arbeidet må være likt fordelt dersom dere begge BOR der, og hvis det fortsetter slik så har du dessverre laget et dårlig utgangspunkt dersom dere senere skal leve resten av livet sammen!

Lykke til! Fortell oss hvordan det går- for du bør absolutt snakke med ham:D

[Jalp]

Det høres ut som om dere ikke helt har funnet formen i forholdet enda. I et forhold bør begge så langt som mulig være like premissleverandører. Det er slutt på den tiden da den ene "forsørget" den andre, selv om man også idag kan ha perioder der man lever på èn inntekt. F. eks. i forbindelse med studier.

Jeg synes ikke han var spesielt elegangt når han spurte om du var fornøyd etter å ha gitt deg noe. På den måten forsvinner gleden ved å motta og i tillegg også gleden ved å gi. I gi føles best når det er uten forbehold.

Det kan ssynes som om han har egenskaper som i utgangspunktet kan synes å være "kjiiipe". I sammenheng med konomi kan dette f.eks. snu til en fordel. Det er på lang sikt bra å være "flink" med penger og ikke søle dem bort. Og i et etablert forhold kan det være gull verdt.

Jeg anbefaler at dere tar en "forventningsharmonisering" og forsøker å finne fram til et felles utgangspunkt for det praktiske i livet deres.

[Gjest Gjest]

huffet seg gjennom prisene på menyen og avsluttet kvelden med disse ordene: "Er du fornøyd nå?"

←

Ække noe bra sjekketriks den kommentaren der

[Gjest Gjest]

Har du forsøkt å spørre ham hva han mener med at det er så dyrt å ha kjæreste? Hva bruker han mer penger på enn før? Spør om det er noe han ønsker å endre. Tenk gjennom dine utgifter. har de forandret seg? Ta også opp dette med husarbeidet, ellers kommer du om noen år (eller måneder) til å skrive innlegg her om kjæresten din som aldri "hjelper til" hjemme.

Hvorfor stiller han deg slike spørsmål som på denn konserten eller kommer med slike kommentarer som på restauranten (det fungerer best å stille det spørsmålet med det samme. Hvis du stiller det måneder etterpå føler han seg nok heller anklaget og forfulgt, og du får ikke noen konstruktiv diskusjon).

Snakk med han, men forsøk å holde det saklig og rolig, ikke anklagende, og bruk ikke ord som "aldri" og "alltid".