Hvorfor er ikke kvinner fornøyde

[gompen]

Ble inspirert av en annen tråd her.

Det jeg lurer på er hvorfor mange kvinner starter et forhold med noen, for så å prøve og forandre dem? Er det slik at de tar det nest beste, og så vil "forme" etter sitt eget bilde hvordan partneren burde være?

Hvis man har en partner man trenger å forandre på for å være fornøyd med, hvorfor i det hele tatt være sammen med den personen da? Er det ikke bedre å prøve og finne noen man synes er perfekt i utgangspunktet?

Bare lurer, for det høres ut her inne på forumet at mange av kvinnene har mye å klage på når det gjelder partneren...

[Nabodama]

Det kan også ha noe med å gjøre at livet forandrer seg, og at partene også må det.

Får man barn, må man f.eks ta konsekvensene av det, og gjøre forandringer i livet sitt. Er det bare damen som forandrer seg, ønsker hun nok at mannen gjør det også, i stedet for fortsatt å oppføre seg som om han var barnløs:)

Utover det at man bør forandre seg i takt med livssituasjonen, er jeg enig med deg på et vis. Men jeg opplever ikke at det kun er damene som vil forandre mannen, han vil også ofte det. Jeg har selv opplevd at mine menn vil forandre meg til noe annet enn den de ble forelsket i.

Og hvorfor det tro?

[kamela]

Tror ikke nødvendigvis at vi vil endre på partneren. Det er mange sider (og det gjelder begge kjønn) som vi bevisst eller ubevisst ikke viser i begynnelsen av et forhold. Når alt er trygt etablert slapper vi av og lar disse blomstre opp igjen som før.

Alt fra han som går fra rent og ryddig til komplett kaos og helst vil ligge på sofaen og drikke øl, og hun som parkerer de lekre klesplaggene innerst i skapet og finner frem en sliten joggebukse og skvaldrer i telefonen hele kvelden. :grine2:

[MsRP]

Det kan jeg svare deg på!

Da jeg traff han som er kjæresten min nå, ble jeg vanvittig forelska, så forelska at han var det eneste jeg tenkte på og den eneste jeg kunne tenke meg å være sammen med.

Vi ble bedre kjent, og jeg likte ham bedre og bedre, og så ble vi sammen... Jippi!!

Vi flytta sammen og ble mer og mer glade i hverandre. Etterhvert oppdaga jeg et par ting ved ham som jeg ikke likte så godt. Men jeg elsket ham jo fortsatt, hans personlighet, utseende, ja, nesten alt ved ham!!

Vi hadde det bra likevel, men jeg tenkte at om han kunne endret på akkurat den ene tingen som plaget meg mest, så hadde forholdet vårt gått fra bra til perfekt!!

Så da spurte jeg ham om dette var noe han kunne være så snill å forandre på, og etter litt tilvenning til tanken sa han at ja, han kunne endre seg på dette punktet.

Dette løftet har han holdt, og han sier til og med at han er så glad for at jeg turde å si ifra om det, og at han har det mye bedre nå selv også!!

Dette var et eksempel fra mitt liv, men generelt så handler dette om tilpasning til hverandre. Det er f.eks ikke alle vaner som fungerer like greit i et forhold som det det gjorde når man var singel, og det kan også være ting man må endre når man skal bo under samme tak.

Hvis jeg pleide å spise middag med tallerkenen i fanget og bena barføtt på bordet, og kjæresten min på en høflig måte sier til meg at dette mister han matlysten av, så klarer jeg å endre denne vanen, fordi jeg elsker ham og vil at han skal trives med å bo sammen med meg. Og jeg tar ikke det som et tegn på at han ikke er fornøyd med meg, jeg tar det som et tegn på at han ikke liker nakne føtter på bordet mens han spiser...

[Gjest Gjest]

Det er ofte fordi kvinner legger alt for mye i et forhold. Mannen skal liksom være alt for dem i alle situasjoner i livet/hverdagen. Han skal fylle utrolig mange roller, og de fleste menn kommer til kort her. Og så blir dama misfornøyd og mannen trekker seg tilbake. Hvorfor ikke la mannen være mer seg sjøl og heller bruke venninner og andre nære i enkelte situasjoner hvor mannen ikke vil/kan stille opp? Jeg synes synd på dagens menn, jeg. De skal være både tøffe og bestevenninne og superelsker/-pappa og gud vet hva. Ikke rart mange skyter seg.

[Nabodama]

Det er ofte fordi kvinner legger alt for mye i et forhold. Mannen skal liksom være alt for dem i alle situasjoner i livet/hverdagen. Han skal fylle utrolig mange roller, og de fleste menn kommer til kort her. Og så blir dama misfornøyd og mannen trekker seg tilbake. Hvorfor ikke la mannen være mer seg sjøl og heller bruke venninner og andre nære i enkelte situasjoner hvor mannen ikke vil/kan stille opp? Jeg synes synd på dagens menn, jeg. De skal være både tøffe og bestevenninne og superelsker/-pappa og gud vet hva. Ikke rart mange skyter seg.

←

Ja, stakkars menn!

Kanskje de heller skulle velge hverandre i stedet for å ha oss damer til å gjøre livet vanskelig for seg?

For øvrig kjenner jeg meg ikke igjen i det du sier her. Mannen min har fått være seg selv, det er heller han som har prøvd å forandre meg.....men det har han sluttet med nå.

Ellers har jeg forlengst oppdaget at en ikke kan finne alt i en og samme person, enten det er mann, venninne eller andre.

[Jalp]

Jeg tror kanskje det er en naturlig del av et forhold det å jenke seg etter hverandre. Men for å få, må man gi.

Jeg opplever at det finnes et større problem som forsåvidt er beslektet. Min oppfatning er at "det riktige" i et samliv/ forhold i stor grad er definert av kvinner. Det mener jeg skaper en ubalanse og tildels en avmakt hos mannen.

Kvinner er velidig kommunikative. Veldig flinke til å dele på erfaringer og etterhvert også veldig flinke til å sette kriterier. Man kan jo bare ta eksemplet KG. Hvor mange tilsvarende nettsted finnes for menn? Vi kan se i alle ukeblader laget for kvinner. Der er også en stor del av det redaksjonelle stoffet preget av hvordan kvinner skal få det best mulig i samlivet sitt. Menn har ikke denne arenaen.

På denne måten får man en ganske systematisk gjensidig påvirkning blant kvinner, og det oppnås en slagt konsensus blant kvinnene om hvordan f.eks. samlivet med mannen skal være. Dette kan være bra, men også et problem,- også for en del kvinner som ikke føler at de greier å leve opp til enkelte idealer.

Synet på hvordan mannen skal være er for øvrig ganske ensartet. Problemet er at menn har ikke vært med i prosessen som har definert kriteriene. Og derfor opplever mange menn at fryktelig mye skal skje på kvinnens premisser. Spesielt når det kommer til sex. Det virker nærmest som om kvinner har utviklet en EU- standard for god sex. Problemet er at menn ikke er hørt, og at kvinner i stor grad har basert denne standarden på myten om mannen.

Jeg synes at de forskjellige trådene her inne om "menn som ikke virker" i henhold til "EU-standarden" antyder at dette til en viss grad er riktig.

Mange av mennene som er her inne har nok skjønt dette, og det er langt på veg derfor vi er her. Vi ønsker en arena der vi kan komme til orde når det gjelder sex og samliv. De oppegående kvinnene tar selvfølgelig utfordringen, og ser at de kan lære noe her. De mennene som er her, har allerede lært mye. Vi forstår ihvertfall at hvis de lurer på noe om kvinner,- da spør vi kvinner.

[Grønt blad]

Det kan jeg svare deg på!

Da jeg traff han som er kjæresten min nå, ble jeg vanvittig forelska, så forelska at han var det eneste jeg tenkte på og den eneste jeg kunne tenke meg å være sammen med.

Vi ble bedre kjent, og jeg likte ham bedre og bedre, og så ble vi sammen... Jippi!!

Vi flytta sammen og ble mer og mer glade i hverandre. Etterhvert oppdaga jeg et par ting ved ham som jeg ikke likte så godt. Men jeg elsket ham jo fortsatt, hans personlighet, utseende, ja, nesten alt ved ham!!

Vi hadde det bra likevel, men jeg tenkte at om han kunne endret på akkurat den ene tingen som plaget meg mest, så hadde forholdet vårt gått fra bra til perfekt!!

Så da spurte jeg ham om dette var noe han kunne være så snill å forandre på, og etter litt tilvenning til tanken sa han at ja, han kunne endre seg på dette punktet.

Dette løftet har han holdt, og han sier til og med at han er så glad for at jeg turde å si ifra om det, og at han har det mye bedre nå selv også!!

Dette var et eksempel fra mitt liv, men generelt så handler dette om tilpasning til hverandre. Det er f.eks ikke alle vaner som fungerer like greit i et forhold som det det gjorde når man var singel, og det kan også være ting man må endre når man skal bo under samme tak.

Hvis jeg pleide å spise middag med tallerkenen i fanget og bena barføtt på bordet, og kjæresten min på en høflig måte sier til meg at dette mister han matlysten av, så klarer jeg å endre denne vanen, fordi jeg elsker ham og vil at han skal trives med å bo sammen med meg. Og jeg tar ikke det som et tegn på at han ikke er fornøyd med meg, jeg tar det som et tegn på at han ikke liker nakne føtter på bordet mens han spiser...

←

Ble glad når jeg leste dette, jeg

[Gjest Fruktfat]

jalp, jeg synes du skrev mye fornuftig!

jeg tror også det kommer av at kvinner forventer at mannen skal være en "moderne mann", men samtidig skal han være Mann (noen som skjønner hva jeg mener nå? ), og det kræsjer ofte.

han skal prate om følelser, men ikke grine. han skal kunne lage mat, men ikke diskutere oppskrifter. han skal gjerne være opptatt av fotball og se kamp med gutta, men hjemme skal han skru av kampen og bare kose i sofaen sammen med deg.

vi faller kanskje for at han var så macho, men når vi flytter sammen ble det macho litt for macho, og vi vil at han skal være en myk mann. (så vi prøver å forandre, men da er han ikke det vi falt for lengre og da er det ut og lete etter en ny å lære opp )

Endret 17. april 2007 av Fruktfat

[Jalp]

jalp, jeg synes du skrev mye fornuftig!

jeg tror også det kommer av at kvinner forventer at mannen skal være en "moderne mann", men samtidig skal han være Mann (noen som skjønner hva jeg mener nå?  ), og det kræsjer ofte.

han skal prate om følelser, men ikke grine. han skal kunne lage mat, men ikke diskutere oppskrifter. han skal gjerne være opptatt av fotball og se kamp med gutta, men hjemme skal han skru av kampen og bare kose i sofaen sammen med deg.

vi faller kanskje for at han var så macho, men når vi flytter sammen ble det macho litt for macho, og vi vil at han skal være en myk mann. (så vi prøver å forandre, men da er han ikke det vi falt for lengre og da er det ut og lete etter en ny å lære opp  )

←

Je, her er jeg mye enig med deg, og det gleder meg å høre din refleksjon her. Det forbaskede i dette er at vi menn langt på vei har overlatt til kvinnene definere oss. Og det har jo klart sammenheng med en temmelig uoppnåelig kjønnsrolle som machomannen egentlig er. For denne typen mann bryr seg da virkelig ikke med slike ting. Han er stor, sterk, usårbar, trygg, aldri syk og upåvirkelig av følelser. Dessuten er han handlekraftig og har alle svar...til enhver tid, og han leser lett alt kvinner tenker.

Du så selvfølgelig at det forrige innlegget mitt ikke var noen kritikk mot kvinner. Men jeg skriver det her fordi det er viktig at kvinner forstår at menn virkelig trenger å ta et oppgjør med mannsrollen og egen identitet. Det er viktig at dere forstår hva en mann virkelig er og at myten nettopp er en myte. Han er ikke det som står i blått, men han har da mange maskuline egenskaper likevel. Det er mulig å gjøre plass til både det maskuline og det menneskelige. Da vil det virkelig hjelpe om kvinner har realistiske forventninger.

Endret 17. april 2007 av Jalp

[Gjest Fruktfat]

Da vil det virkelig hjelpe om kvinner har realistiske forventninger.

←

[hjertesukka]

Da vil det virkelig hjelpe om kvinner har realistiske forventninger.

←

Jeg tror det ligger mye skuffelser i det å ha altfor store forventninger.

[Jalp]

Jeg tror det ligger mye skuffelser i det å ha altfor store forventninger.

←

Ja, ikke sant? Og da spørs det om det ikke er best å endre forventningene slik at det finnes en mulighet for at de kan innfris. Det er ikke snakk om "lavere" forventninger, snarere riktige forventninger. For mange av forventningene er basert på myter, og da blir det feil.

[Tabris]

Jeg synes også du sier mye fornuftig, Jalp. Det virker som om noen kvinner har en holdning hvor de forventer at mannen skal endre seg etter deres standard, en holdning som ikke åpner for respekt og god kommunikasjon. Det er kanskje ikke alle sider man liker like godt, men det betyr ikke automatisk at mannen (eller kvinnen) skal endre seg - det kan like gjerne skyldes at vedkommende reagerer grunnet en ubalanse i seg selv. Det er da mer utviklende for en selv - og sunnere for forholdet - om man går inn i seg selv i stedet for å skyve ansvaret over på kjæresten.

Hvis det virkelig er snakk om et problem som man ikke kan leve med, i hvertfall ikke slik det er nå, så bør man sette seg ned og snakke om dette saklig og respektfullt. Forhold handler vel i store deler om kommunikasjon, ta/gi og respekt? Ikke å forme en mann etter egne idealer uten å ta tak i egne svakheter og ubalanser.

[Caracal]

Jeg synes ”krav” er et veldig negativt ladet ord. Selv bruker jeg ”preferanser” som har med hva man håper på og ønsker. Da er ikke muligheten for å bli skuffet så stor. Husk at de som legger ”lista” for disse kravene er den som blir skuffet når de ikke blir innfridd.

Derfor øker man sjansen for å bli skuffet hvis man setter krav til andre mennesker.

Mellom to mennesker må det være samspill. Man må kunne gi og motta. Samt leve med at den andre ikke alltid oppfører seg slik vi drømmer om eller ser på tv..

Caracal

[Gjest Frk Åberg]

På samme måte som jeg vil tro de fleste menn har et eller annet å utsette på sine kjærester... Det ligger vel i menneskets natur å aldri bli helt fornøyd, selv om man har det veldig bra. Når man bor tett oppå hverandre, er det vel heller ikke til å unngå at man irriterer seg over enkelte uvaner. Syns ikke det er noe rart. Det må være lov til å stille krav også. Tenker at det er naturlig å ønske å tilpasse seg til hverandre, innen visse grenser.

[LaraCroft]

Å gjøre en kvinne lykkelig...

[gompen]

Tror ikke nødvendigvis at vi vil endre på partneren. Det er mange sider (og det gjelder begge kjønn) som vi bevisst eller ubevisst ikke viser i begynnelsen av et forhold.  Når alt er trygt etablert slapper vi av og lar disse blomstre opp igjen som før.

Alt fra han som går fra rent og ryddig til komplett kaos og helst vil ligge på sofaen og drikke øl, og hun som parkerer de lekre klesplaggene innerst i skapet og finner frem en sliten joggebukse og skvaldrer i telefonen hele kvelden. :grine2:

←

Det er vel litt av problemstillingen også. at man ikke viser de "negative" sidene ved seg selv i begynnelsen av et forhold. For min del synes jeg det er viktig å vise seg både fra sin beste og sin dårligste side, så får ikke partneren noen plutselige overraskelser når forholdet har blitt godt etablert. Hvis min partner ikke hadde taklet alle sider ved meg, ville jeg heller ikke vært sammen med ham.

[Jalp]

På samme måte som jeg vil tro de fleste menn har et eller annet å utsette på sine kjærester... Det ligger vel i menneskets natur å aldri bli helt fornøyd, selv om man har det veldig bra. Når man bor tett oppå hverandre, er det vel heller ikke til å unngå at man irriterer seg over enkelte uvaner. Syns ikke det er noe rart. Det må være lov til å stille krav også. Tenker at det er naturlig å ønske å tilpasse seg til hverandre, innen visse grenser.

←

Helt sikkert. Men jeg tror menn har et mer nøkternt forhold til hva en kvinne er. Og det er fordi kvinner i ca 30 år har fortalt oss det. Og ikke minst hva kvinner IKKE er.

Vi vet at kvinner kan ha PMS og mens, vi vet et det i perioder ligger dårlig til rette for sex og vi vet at mange av dere trenger litt tid for å tenne seksuelt. Dessuten vet vi at dere ikke alltid er så lette å forstå seg på (det er vel alt vi trenger å vite om det ) Dessuten har dere en stor omsorgsnerve, og samtidig lærer vi fort at en fornøyd kvinne kan være svært raus. Vi kjenner stort sett til alle gode og litt mindre sjarmerende sider ved kvinner. Derfor er kanskje forventningene realistiske?

Da kan det kanskje være greit for kvinner å vite at menn ønsker seg en mer menneskelig mannsrolle som laster en del byrder ned fra overanstrengte skuldre. Vi vil ikke ha alt ansvaret for den gode sexen og vi vil ha muligheten til å være uopplagte og si nei til sex,- uten at det blir styr. Og vi vil gjerne være maskuline, men ikke umenneskelige slik machorollen pålegger oss. Vi kan tenke oss å bruke både kort eller lang tid i senga uten å bli sykeliggjort. Og så vil vi slippe å få karakter etter å ha jumpet til sengs med en kvinne. Vi vil rett og slett slippe å føle at vi skal prestere når vi skal ha sex.

Jeg er absolutt klar over at mange kvinner vet alt dette, men jeg tror også at det finnes mange som trenger å få justert litt på forventningene til mannen. Det trenger vel også en del menn.

Jeg er selvfølgelig ikke uenig at man i et forhold må jenke seg til hverandre. Man bør sammen gå opp grensene for det akseptable og uakseptable og forsøke å ha flest mulig av de gode dagene.

Ellers synes jeg det er godt å se selvironien Lara Croft legger for dagen. Jeg har sett den linken før, men jeg da også sett noe lignende der mannen har blitt byttet ut med kvinnen. Og da er det vel på sin plass å presisere at det på ingen måte er min hensikt å påstå at kvinner utelukkende lever på den grønne gren. Men jeg tror som sagt at også kvinner får det bedre med større forståelse for hva menn kan være.

[Amalie_85]

Jeg forandrer ikke han, og han forandrer ikke meg.

Vi tilpasser oss hverandre!